Det har vært snakket, skrevet og debattert enormt mye om terskeltrening i Norge de siste 10 årene – spesielt etter suksessen til familien Ingebrigtsen. I dag er det slik at omtrent ‘alle’ bruker terskeltrening for å nå sine personlige mål. Hva er terskeltrening, og hvordan kommer man i gang med det?
Terskeltrening er i bunn og grunn ikke noe hokus-pokus, men det kan allikevel virke veldig avansert og vanskelig å komme i gang med. Det er klart: terskeltrening kan være vrient, men da snakker vi helst om de som trener svært mye eller de som er profesjonelle.
Det som er interessant er at prinsippene bak kan overføres også til de som er nybegynnere! En annen ting som er veldig gøy er jo naturligvis at det fungerer glimrende!
Hva er terskeltrening?
Man kan skrive hele avhandlinger om dette temaet – og det har nok allerede blitt gjort en hel del ganger.
Tradisjonelt sett har tankegangen utvilsomt vært at man må trene i konkurransefart for å kunne løpe i konkurransefart. I terskeltreningens fødsel ble det derfor hevdet at denne formen for trening ikke gav tilstrekkelig stimuli for f.eks. toppløpere.
Terskeltrening dreier seg, enkelt forklart, om å trene på et nivå hvor man kvitter seg med melkesyre / laktat i samme tempo som man akkumulerer det. Man jobber altså nokså hardt, men ikke for hardt.
I utgangspunktet kan det kjennes ut som at trening på terskelfart er for lett og at det går for sakte, men du vil snart merke fordelene med det.
Vi gjentar: du lærer kroppen til å ikke akkumulere melkesyre, og dermed kan du løpe raskt i løp uten å svekkes dramatisk.
Under en terskeltrening skal treningen føles komfortabelt hard, og man skal være i stand til å klare både to og tre intervaller til!
Tiden da man gamper så hardt man klarer i hvert intervall er man ferdig med – i hvert fall om man skal trene på terskel!
Sjekk disse videoene om terskeltrening: