På ettermiddagen den 9. februar 2004 krasjet Maura Murray med bilen sin på Route 112 i Woodsville i New Hampshire – og etter dette forsvant hun sporløst og siden ikke blitt verken sett eller funnet.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på denne mystiske forsvinningssaken, og gå i dybden på hva som skjedde i tidsrommet da Maura Murray forsvant.
Bakgrunn
Maura ble født den 4. mai 1982 og var det fjerde barnet til Frederick ‘Fred’ og Laura Murray. Hun har en eldre bror og to eldre søstre, samt en yngre bror. Murray vokste opp i et irsk katolsk hjem, og da hun var seks år gamle skilte foreldrene hennes seg. Maura bodde da i stor grad hos sin mor.
Maura gikk ut av Whitman-Hanson Regional High School hvor hun var en dyktig friidrettsutøver på skolens lag. Hun ble tatt inn på United States Military Academy i West Point, New York, og der studerte hun kjemiteknikk i tre semestre. Etter hennes første år byttet hun til University of Massachusetts Amherst for å studere sykepleie.
I november 2003, tre måneder før hun forsvant, innrømte Murray at hun hadde brukt et stjålet kredittkort for å bestille mat på flere restauranter, inkludert en i Hadley i Massachusetts. Anklagen ble etter hvert avvist etter tre måneder med god oppførsel.
På kvelden den 5. februar snakket Murray med sin eldre søster, Kathleen, mens hun var på jobb som sikkerhetsvakt på skoleområdet. De diskutere problemene Kathleen hadde med sin forlovede. Omkring kl. 22.30, mens hun fortsatt var på jobb, ble det rapportert at Murray brast i gråt. Da veilederen kom til pulten hennes sa denne at Murray virket å være helt borte vekk – det var ingen reaksjon i det hele tatt og hun responderte ikke.
Veilederen fulgte Murray tilbake til hybelen rundt kl. 01.20, og spurte da Murray hva som var galt. Hun svarte med to ord: ‘Min søster.’ Innholdet i denne samtalen var ukjent frem til 2017 da Kathleen gikk ut offentlig og forklarte hva som hadde blitt sagt. Kathleen, som var en tidligere alkoholiker, hadde blitt utskrevet fra behandling den samme kvelden. Hennes forlovede hadde da, på tur hjem, tatt henne med til et alkoholutsalg, og dette hadde fremkalt et følelsesmessig sammenbrudd.
Lørdag 7. februar kom Murrays pappa til Amherst. Han fortalte etterforskere at han og Maura hadde vært å sett etter bil den ettermiddagen, og at de senere spiste middag med en venn av henne. Maura slapp faren av ved motellet hans og lånte hans Toyota Corolla, og dro tilbake til skolen for å være med på en skolefest der. Hun kom kl. 22.30 og forlot festen 02.30 – da var det blirr søndag 8. februar. Kl. 03.30, på tur til farens motell, traff hun et rekkverk på Route 9 i Hadley med farens bil, noe som resulterte i skader for nærmere 10.000 dollar.
En politimann skrev en ulykkesrapport, men det finnes ingen dokumentasjon på at det ble tatt promillekontroll. Maura ble deretter kjørt til farens motell og ble der resten av natta. Kl. 04.50 ble det foretatt en oppringning fra farens mobil til Mauras kjæreste. Hvem som ringte og hva som ble sagt er ukjent/ikke offentliggjort.
Senere på søndags morgen fikk Fred Murray vite at skadene på bilen ville bli dekket av forsikringen. Han leide seg en bil, kjørte datteren til universiteten og dro til Connecticut. Senere den samme dagen, kl. 23.30 ringte Fred til datteren sin for å minne henne om å få tak i skadeskjemaer fra Registry of Motor Vehicles. De ble enige om å snakkes igjen over telefon på mandagen, diskutere skjemaene og fulle ut forsikringskravet.
Mandag 9. februar 2004
Etter midnatt, altså mandag 9. februar brukte Murray sin PC og søkte på MapQuest for veibeskrivelser til Berkshires og Burlington i Vermond. Det første kjente kontakten Maura hadde med noen den 9. februar var kl. 13.00. Hun sendte da en e-post til kjæresten: ‘Jeg fikk beskjeden din, men helt ærlig, jeg følte ikke å snakke så mye med noen. Jeg lover å ringe deg i dag‘.
Hun ringte også for å forhøre seg om å leie en andelsleilighet på samme sted som familien tidligere hadde feriert. Telefonutskrifter viser at samtalen varte i tre minutter. Eieren leide ikke ut leiligheten til Murray.
Kl. 13.13 ringte Maura til et par medstudenter, men man vet ikke hvorfor.
Kl. 13.24 sendte Maura en e-post til veilederen ved fakultetet for sykepleie og forklarte at hun ville være borte en ukes tid på grunn av et dødsfall i familien, men det var ingen i familien som hadde omkommet. Hun sa også at hun ville ta kontakt med dem når hun kom tilbake.
Kl. 14.05 ringte Murray til et nummer som har informasjon om booking av hoteller i Stowe i Vermont. Samtalen varte i omtrent fem minutter.
Kl. 14.18 ringte hun til kjæresten og la igjen en beskjed hvor hun lovet at de skulle snakkes senere. Denne samtalen varte i ett minutt.
I bilen pakket Murray klær, toalettsaker, skolebøker og p-piller. Da rommet hennes senere ble gjennomsøkt oppdaget skolepolitiet at mesteparten av eiendelene hennes var pakket ned i esker og at kunst/bilder var tatt ned fra veggene. Det er ikke klart om Murray pakket sammen denne dagen, men politiet slo på den tiden fast at hun hadde pakket en gang mellom søndags kveld og mandags morgen. Oppå eskene lå en utskrevet e-post til Murrays kjæreste som indikerte problemer i forholdet. Rundt kl. 15.30 kjørte hun til skolen i sin svarte 1996-modell Saturn sedan. Undervisningen på universitetet hadde blitt avlyst denne dagen på grunn av snøstorm.
Kl. 15.40 tok Maura ut 280 dollar fra en minibank, og overvåkningsbilder viser at hun var alene. Ved et alkoholutsalg like ved kjøpte Murray alkohol for rundt 40 dollar, inkludert Baileys Irish Cream, Kahlúa, vodka og en karton med Franzia-vin. Overvåkningsbilder viser også her at hun var alene da hun gjennomførte kjøpet. På et eller annet tidspunkt denne dagen fikk hun tak i skademeldingsskjemaene hos Massachusetts Registry of Motor Vehicles.
Murray forlot Amhers rundt kl. 15.50, og da antakeligvis via Interstate 91 nordlig. Hun ringte og sjekket taleposten sin kl. 16.37, og dette er den siste registrerte bruken av telefonen hennes. Til dags dato er det ingen indikasjoner på at hun hadde informert noen om bestemmelsessted eller bevis på at hun hadde bestemt seg for et.
Forsvinningen
19.27 – Varsling av en bilulykke
En gang etter 19.00 hørte en kvinnelig innbygger i Woodsville i New Hampshire et høyt dunk/smell utenfor huset sitt. Gjennom vindduet kunne hun se en bil som sto i en snøfonn langs Route 112, også kjent som Wild Ammonoosuc Road. Bilen pekte rett vestover langs østlige siden av veien. Kvinnen ringte til politikontoret Grafton County Sheriff kl. 19.27 og rapporterte om ulykken. I følge 911-loggen hevdet kvinnen å ha sett en mann som røykte en sigarett inni bilen. Etterpå fortalte hun imidlertid at hun ikke hadde sett noen man og heller ingen person som røykte en sigarett, men antakelig det som så ut til å være et rødt lys som lyste inni bilen – potensielt en mobiltelefon.
Omtrent på samme tid så en annen nabo bilen og også noen som gikk rundt bilen. Hun ble også vitne til at en tredje nabo stanset ved siden av bilen.
Naboen som stanset, en skolebuss-sjåfør på tur hjem, la merke til den unge kvinnen som verken blødde eller var synlig skadet, men som var kald og skalv. Han tilbød henne å ringe etter hjelp, men hun ba ham ikke ringe politiet og forsikret ham at hun allerede hadde ringt AAA (American Automobile Association – bilberging). AAA hadde ikke registrert noen samtale hos dem.
Bussjåføren, som visste at det ikke var mobildekning i området, kjørte hjem og ringte politiet. Hans samtale ble mottatt på politikontoret kl. 19.43. Han kunne ikke sa Mauras bil mens han ringte, men la merke til at flere biler passerte langs veien før politiet kom. En annn lokal innbygger som kjørte hjem fra arbeid hevder at hun passerte stedet rundt kl. 19.37, og at hun da så politiet SUV stå parkert front mot front med Mauras bil. Hun stoppet litt, men så ikke noen verken inni eller utenfor bilene, og bestemte seg for å fortsette hjem. Dette vitnets utsagn motsier den offisielle politiloggen som sier at politiet fra Haverhill først kom ni minutter senere.
19.46 – Politiet kommer til stedet
I følge politiets offisielle log kom politibetjenten som sagt til stedet kl. 19.46. Ingen var å se verken inni eller utenfor bilen. Bilen hadde truffet et tre på førersiden og hadde skadet det venstre hovedlyset stygt, samt dyttet radiatoren inn i viften og gjort den ubrukelig. Bilens frontvindu var sprukket på førersiden og begge airbagene var utløst. Bilen var låst.
Inni og utenfor bilen oppdaget politibetjenten røde flekker som så ut til å være rødvin. Inni bilen fant betjenten en tom ølflaske og en skadd kartong med Franzia-vin i baksetet. I tillegg til dette fant han et AAA-kort tilhørende og utstedt til Murray, uutfylte skademeldingsskjemaer, hansker, CDer, sminke, diamantsmykker, to sett med MapQuest veibeskrivelser til Vermont, Mauras favoritt-kosedyr og en bok som heter Not Without Peril (om fjellklatring i White Mountains). Borte var Murrays bankkort, kredittkort og mobiltelefon – og ingen av disse har blitt funnet eller brukt etter at hun forsvant. Politiet rapporterte også at noen av flaskene med alkohol også var borte.
Journalisten Joe McGee har oppsummert hendelsen på følgende vis: ‘En skarp sving, hun kjørte av veien. Bilen traff et tre. På dette tidspunktet kom en person som kjører en buss forbi. Det var en nabo. Han spurte om hun trengte hjelp. Hun avslo. Omkring 10 minutter senere kommer politiet, og Maura Murray er borte.’
20.00-21.20 – Påstått observasjon
Mellom kl. 20.00 og 20.30 så en entreprenør som var på vei hjem fra Franconia en ung person som bevegde seg raskt til fot østover langs Route 112, omtrent 6-8 kilometer øst for der Murrays bil ble funnet. Han merket seg at den unge personen hadde på seg jeans, en mørk jakke og en lyst farget hette. Han rapporterte ikke dette politiet på grunn av sin egen forvirring med tanke på datoene, men han oppdaget tre måneder sendere (da han gjennomgikk arbeidsjournalene sine) at han hadde sett denne unge personen den samme kvelden som Murray forsvant.
Politibetjenten og bussjåføren kjørte rundt i området på leting etter Murray. Like før kl. 20.00 kom ambulanse og en brannbil for å rydde området. Kl. 20.49 hadde bilen blitt tauet til et lokalt verksted. Rundt kl. 21.30 forlot politibetjenten området. En fille, trolig tilhørende Murrays nødskrin i bilen, ble funnet stappet inn i bilens eksosrør. Myndighetene meldte ikke Maura savnet før kl. 12.00 dagen etterpå – nesten 24. timer etter at hun sist var bekreftet observert.
Søk
Innledende etterforsking (2004-2005)
Februar-juni 2004
Kl 12.36 den påfølgende dagen, altså 10. februar, ble det utstedt et varsel om å være på utkikk eter Murray. Hun ble rapportert å ha på seg en mørk jakke, jeans og en svart sekk. En talemelding som ble lagt i gjen på Fred Murrays telefonsvarer hjemme kl. 13.20 fortalte at bilen hennes hadde blitt funnet forlatt.
Fred Murray var på jobb i en annen stat og mottok ikke denne telefonsamtalen. Kl. 17.00 tok Murrays eldre søster kontakt med faren og forklarte ham situasjonen. Han kontaktet deretter politistasjonen i Haverhill og ble da fortalt at hvis Maura ikke ble funnet trygt innen den påfølgende morgen ville New Hampshire Fish and Game Department starte et søk. Kl. 17.17 ble Murray referert til som savnet av politiet i Havarhill.
11. februar kom Mauras pappa til Haverhill like før soloppgang. Kl. 08.00 satte New Hampshire Fish and Game, Murray-familien og andre i gang med et søk. En politihund kom på sporet ved en av Murrays hansker omkring 100 meter øst for der bilen ble funnet, men mistet sporet. Politiet antok da at hun kunne ha forlatt området i en annen bil. Kl. 17.00 kom Mauras kjæreste og hans foreldre til Haverhill. Han ble avhørt alene og deretter stilt noen spørsmål mens foreldrene var tilstede. Kl. 19.00 sa politiet at de trodde Murray hadde kommet til området enten for å stikke av eller begå selvmord. Familien hennes mente dette var lite sannsynlig.
Murrays kjæreste hadde skrudd av telefonen under flyturen til Haverhill. På et tidspunkt mottok han et mobilsvar som han trodde var lyden av Maura som gråt. Samtalen ble sporet til et telefonkort utstedt til det Amerikanske Røde Kors.
Den 12. februar hold Murrays pappa og hennes kjæreste en presskonferanse på kvelden i Betlehem i New Hampshire, og neste dag fikk man den første pressedekningen av saken. Kl. 15.05 rapporterte politiet at Murray kunna ha dratt mot området ved Kancamagus Highway, og at hun var i fare og muligens suicidal. Politirapporten slo også fast at Murray var ruspåvirket ved ulykkesstedet, selv om buss-sjåføren sa at hun ikke så påvirket ut. Politimesteren i Havarhill-politiet sa at ‘vår største bekymring er at hun er opprørt eller suicidal’.
En uke etter forsvinningen ble faren og kjæresten intervjuet i programet American Morning på CNN. Familien Murray utvidet søket til Vermont og var forferdet over at myndighetene der ikke hadde blitt informert om forsvinningen.
Selv om savnede personer-saker normalt ivaretas av lokalt politi og rikspolitiet kom allikevek FBI inn i etterforskningen ti dager etter at Maura forsvant. FBI snakket med familien og politimesteren i Haverhill uttalte at søket etter Murray nå var landsdekkende. Ti dager etter forsvinningen gjennomførte New Hampshire Fish and Game et andre søk fra bakken og luften, og de brukte da helikopter med varmesøkende kamera, sporhunder og likhunder. Mauras søster oppdaget en istykkerrevet dametruse liggende i snøen langs en avsidesliggende sti nær French Pond Road den 26. februar, men DNA-tester avslørte at undertøyet ikke tilhørte Maura.
I slutten av februer gav politiet eiendelene de hadde funnet i Mauras bil tilbake til familien. Den 2. mars sjekket familien ut av motellet deres, utslitt etter søket. Fred Murray kom tilbake nesten hver eneste helg for å fortsette å lete etter datteren sin. I april informerte politiet Fred Murray om at de hadde fått klager om at han trengte seg inn på andres private eiendom. I mars 2004 forsvant Brianna Maitland i Montgomery i Vermont (110 kilometer unna siste sikre observasjon av Maura i Woodsville), og både media og politi så at sakene hadde likhetstrekk. Rikspolitiet slo etter hvert fast at det ikke var noen forbindelse mellom de to sakene.
I april og på nytt i juni avviste politiet i New Hampshire og Vermont enhver forbindelse mellom Murray-saken og Maitland-saken. I en pressemelding kom politiet med en uttalelse hvor de sa at de trodde at ‘Maura var på vei til et ukjent sted og at hun kan ha akseptert et tilbud om å sitte på i en bil for å fortsette til dette stedet.’ De la også til at de ikke hadde funnet noen bevis på at det var begått en kriminell handling. De avviste også muligheten for at en seriemorder var involvert.
Juli 2004 – desember 2005
Den 1. juli tok politiet tilbake eiendelene fra Murrays bil som de tidligere hadde gitt tilbake til familien, og de skulle nå foreta en rettsmedisinsk analyse. Den 13. juli ble det gjennomført et søk med en radius på 1,6 kilometer med nærmere 100 letemannskaper, inkludert rikspoliti, redningspersonell og frivillige. Dette var det fjerde søket i området rundt ulykkesstedet, og det første som ble gjennomført uten at det var snø på bakken. Myndighetene var mest interessert i å finne den svarte ryggsekken Murray hadde på med seg, men som ikke ble funnet i bilen. Politiet slo fast at søket ikke hadde gitt noe avgjørende resultat.
Sent i 2004 skal en mann ha gitt Fred Murray en rusten og flekkete kniv som tilhørte mannens bror. Denne broren hadde en kriminell fortid og bodde under 1,5 kilometer unna der hvor bilen til Maura ble funnet. Denne broren og hans kjæreste ble sagt å ha oppført seg merkelig etter forsvinningen, og mannen om kontaktet Fred Murray skal ha sagt at han trodde kniven hadde blitt brukt til å drepa Maura. Flere dager etter at kniven ble gitt til Fred Murray skal broren til denne mannen angivelig ha skrotet Volvoen sin. Familiemedlemmene til mannen som leverte fra seg kniven påstå imidlertid at han bare hadde funnet på historien for å kunne sanke inn belønningspengene som hadde blitt utlovet, samt at han hadde var en rusmisbruker.
I 2005 gjennomførte Fred Murray en underskriftskampanje og ba guvernøren i New Hampshire, Craig Benson, om hjelp. Han stilte også opp på The Montel Williams Show i november 2004 hvor han la frem saken. Den 9. februar 2005, på dagen ett år etter at Maura forsvant, ble det avholdt en gudstjeneste på stedet hvor bilen sto. Fred Murray hadde også et kort møte med den nye guvernøren John Lynch i løpet av dette arrangmentet.
På slutten av 2005 saksøkte Fred Murray flere av etterforsknings-byråene hvor målet var å få innsyn i sakspapirene. Den 1. november 2005 logget en bruker med navn ‘Tom Davies’ seg inn på diskusjonsforumet ‘Not Without Peril’ som var dedikert til forsvinningen av Maura. Denne brukeren hevdet å ha sett en svart ryggsekk bak et toalet ved Pemigewasset Overlook – rundt 5 mil fra Woodsville. Maura hadde som kjent en svart ryggsekk med seg da hun forsvant. Statsadvokat Jeffery Strelzin uttalte at de ‘hadde kjennskap til ryggsekken’, men han sa ikke om denne hadde blitt tatt inn til analyse.
Senere søk – 2006-2010
The New Hampshire League of Investigators, 10 pensjonerte politimenn og etterforskere, og stiftelsen Molly Bish begynte å arbeide med saken i 2006. Tom Shamshak, en tildigere politimester og medlem i Licensed Private Detectives Association of Massachusetts sa følgende om saken: ‘Det ser ut til… at dette er noe mer enn en savnet person-sak. Noe illevarslende kan ha skjedd her. Foreningen Let’s Bring Them Home, fra Arkansas, tilbød en belønning på 75.000 dollar i 2007 for opplysningen som kunne løse forsvinningssaken.
I oktober 2006 ledet frivillige et søk med en radius på noen kilometer fra stedet der hvor Mauras bil ble funnet. I et A-formet hus, omtrent 1,6 kilometer fra stedet hvor bilen ble funnet, skal likhunder angivelig ha blitt ‘tullete’ og muligens identifisert spor etter en menneskelig død kropp. Huset hadde tidligere vært hjemmet til mannen som ble angitt av sin bror (som hadde gitt Fred Murray den rustne kniven i 2004). En prøve av teppet i hjemmet ble sendt til New Hampshire State Police, men resultatet av prøvene ble aldri offentliggjort.
I 2008 ledet frivillige enda et to dagers søk i skogsområdene i området rundt Haverhill. Denne søkegruppen besto av hundeteam og lisensierte privatetterforskere.
Murrays sak ble av brukt av mange talsmenn for for å opprette en statlig cold-case enhet i New Hampshire i 2009. Saken hennes ble deretter lagt til i den nyopprettede cold-case-enheten senere det samme året. I 2010 gikk Fred Murray offentlig ut og kritiserte politiets etterforskning ettersom de hadde behandlet forsvinningen som en savnet person-sak og ikke en kriminalsak, og han ba FBI om å bli med i etterforskningen. Tidligere nevnte statsadvokat Jeffery Strelzin sa i februar 2009 at etterforskningen fortsatt var aktiv: ‘Vi vet ikke om Maura er et offer, men staten behandler saken som et potensielt mord. Det kan være at det er en savnet-sak, men den blir nå behandlet som en kriminalsak.’
Videre utvikling – 2011 – nåtid
Tidlig i 2012 begynte følgere av Murray-saken å legge merke til at en YouTube-bruker med brukernavn ‘Mr112dirtbag’ la ut en rekke urovekkende videoer som noen trodde inneholdt kryptiske spor til Mauras forsvinning. Både Murrays familie og profesjonelle kriminologer avviste disse videoene som ‘ondsinnet og skrekkelige’ og laget for å få oppmerksomhet.
På dagen 10 år etter at Maura forsvant sa Strelzin at ‘de ikke hadde noen troverdige observasjoner av Maura siden den kvelden hun forsvant’. I en artikkel publisert i New York Daily News på tiårsdagen kom det frem at Fred Murray trodde at datteren var død. I en e-post til The Boston Globe kom det fram at også Strelzin trodde at hun var død og at hun hadde blitt kidnappet den kvelden hun forsvant.
9. februar 2017 – på dagen 13 år etter forsvinningen, skrev Strelzin følgende i en e-post til The Boston Globe: ‘Det er fortsatt en åpen sak med perioder med aktivitet og hvor det noen ganger er stille. Det er ingen nye oppdateringer å dele på nåværende tidspunkt.’
Slik står altså saken i dag, og hvem vet om vi noen gang vil få vite hva som skjedde med Maura Murray.
Kilde: Wikipedia