Verdensmagasinet X

Solidaritetsbevegelsen har gjort biopatenter til et sentralt symbol på Nord/Sør utbytting. Men verden er ikke så enkel som røverhistoriene tilsier, mener sosiolog Hanne Svarstad som forsker på spørsmål om biomangfold og utviklingsland. Her viser hun et norsk eksempel på etablering av en fortelling om biopatenter og utbytting.

Fotballgalskapen er utbredt i Latin Amerika, og resultatet ovenfor vakte oppstandelse da det ble lansert under et møte blant en gruppe bønder i Yorito, Honduras; Engasjementet var vekket, selv da det etter hvert viste seg at nyheten refererte til den lokale forsøksringens resultater innen planteforedling - ikke en nylig avspilt fotballkamp.

Hvert år dør en million barn av sykdommer som kan knyttes til mangel på A-vitamin. Kan en genmanipulert rissort med økt innhold av A-vitamin løse problemet?

Planter kan være forurensning. Når nye arter flyttes over kontinenter og introduseres i nye økosystemer kan de ødelegge både for biologisk mangfold og matproduksjon.

Tre tiår etter at den grønne revolusjonens uniforme jordbruk slo gjennom, foretrekker fortsatt mange småbønder i sør å holde på et mangfold av lokale sorter og driftsformer. Også landbruksvitenskapelige miljøer begynner nå å se mulighetene dette innebærer for en annen utviklingssvei - basert på mangfold.

I løpet av de siste 5 årene har landarealet brukt til produksjon av genmanipulert mat 25-doblet seg. På verdensbasis blir det sådd genmanipulerte frø på 43 millioner hektar jord.

På rollelisten: Monsanto, Novartis Astra/Zeneca, DuPont og verdens småbønder.

Vestlige patentregimer sikrer ikke at Sør får sin rettmessige andel av fortjenesten en kommersiell utnyttelse av deres genmateriale gir, slik FNs konvensjon om biologisk mangfold krever.