Verdensmagasinet X

Det var en intensjonsavtale som skisserte planer for en 1400 kilometer lang rørledning fra Turkmenistan, gjennom Afghanistan og til havnebyen Gwadar i Pakistan. To uker tidligere hadde Verdensbankens president James Wolfensohn uttalt til journalister i Kabul at Banken kunne være interessert i prosjektet. Også vestlige regjeringer er interesserte. "Rørledningen er en av de tingene som ligger der ute i framtiden", sa en tjenestemann fra det USAs utenriksdepartement til Far Eastern Economiv Review, og beregner at Afghanistan kan tjene 100-150 millioner dollar årlig i transittavgifter.

De tidlige Sovjetrepublikkene Aserbajdsjan, Usbekistan, Turkmenistan og Kasakhstan, har enorme olje- og gassreserver. Samtidig er lønnskostnadene lave og miljøkrav praktisk talt ikke-eksisterende. Ulike selskaper, blant dem Unocal (USA) og russiske Gazprom, har sirklet rundt ressursene det siste tiåret. Men det kan fortsatt være langt igjen før planene om en rørledning lar seg realisere. Foreløpig ligger det mest politisk maktspill bak:
- USA støtter diskusjonen om en rørledning i et forsøk på å isolere Iran, uttaler lederen for et konsulentselskapet innen energisektoren til CorpWatch. Representanter for myndigheter og finansinstitusjoner peker på faren ved å bygge en rørledning når situasjonen i Afghanistan fortsatt er så ustabil.
Entreprenører derimot, er i gang med business. Dynatek, et lite selskap fra Los Angeles som produserer pumper til industriformål, har for eksempel nylig åpnet en avdeling i Kabul. Deres potensielle kunder er oljeselskapene.
- Husk at amerikanske bistandsmidler skal gå gjennom amerikanske firmaer, sier en representant for selskapet til CorpWatch, og legger til:
- Det er ingen andre amerikanske selskaper her, vi er de første.

Men interessen for rørledningen er ikke ny. I 1997 lanserte et konsortium ledet av Unocal planer om en rørledning som skulle gå fra det sørøstlige Turkmenistan gjennom Afghanistan og kobler til en eksisterende rørledning i Pakistan. En forlengelse til India ble også vurdert. Men i august 1998 stanset oljeselskapet planene, etter at USA bombet geriljaleirer i Afghanistan. En av selskapets konsulenter i samtalene med Taliban, var Zalmay Khalilzad, som nå er utnevnt av president Bush til spesialutsending i Afghanistan. Unocal har i dag stengt kontorene sine i regionen. Det fremste selskapet i spillet om rørledningen er nå russiske Gazprom, der russiske myndigheter eier 38%.

Milliardinvesteringer i rørledninger har brakt rikdom til de politiske sjefene i Sentral-Asia, men ikke til folk i regionen. Nylig innrømmer Kasakhstans utenriksminister at tidligere President Nazarbayev flyttet 1 milliard dollar av oljeinntektene til en sveitsisk bankkonto uten å informere parlamentet. Miljø- og menneskerettighetsgrupper advarer om at olje- og gassrørledninger ofte har ført med seg fattigdom og miljøødeleggelser framfor velstand for lokalbefolkningen.

Pratap Chatterjee, CorpWatch (juni 2002)