Norge har så langt vært hva i beste fall kan kalles en moderat bidragsyter til hjerneflukt fra utviklingsland. De siste syv årene har det i følge Utlendingsdirektoratet (UDI) ikke kommet flere enn 100 indere, 99 kinesere og 68 filippinere til Norge med spesialtillatelser som faglærte.
Men tar man en titt på befolkningsutviklingen ser man at denne situasjonen vil endre seg. Det vil bli lang færre yngre og langt flere eldre her i landet, og de som blir eldre og syke - og sykdom kommer som kjent med alder - trenger noen til å ta vare på sin helse.
Få inntil videre
Ahmed Sadiq er lege ved Ullevål Universitetssykehus. I 1999 tok han med kone og barn fra Pakistan til Norge, for å oppleve hva overhodet i hans menighet hadde kalt et «paradis på jord».
- Broren til kona mi bodde i Skien og spurte hvorfor ikke søke jobb når jeg først var her, forteller Sadiq. - Og snart var jeg i arbeid på Sentralsykehuset i Telemark, legger han til.
I løpet av rekordkort tid hadde han bestått den offisielle norske språktesten og skaffet seg autorisasjon som lege, og i dag spesialiserer han seg i indremedisin i Oslo. Inntil videre er Ahmed Sadiq ganske alene om å være innvandrer med utdannelse fra et utviklingsland som arbeider i det norske helsevesenet.
- Det jobber i dag 220 000 mennesker i det norske helsevesenet. 11 240, altså fem prosent, av disse er innvandrere. Men bare 0,5 prosent kommer fra land utenfor Europa, konstaterer Bjørn Guldvog, assisterende direktør i Sosial- og Helsedirektoratet.
Eldrebølge og personellmangel
Utfordringene ville ikke falle ned på helsevesenet som en bombe, men endringene vil likefullt komme. Som Statistisk Sentralbyrå (SSB) skriver har vi nå «4,4 i yrkesaktiv alder (20-66 år) for hver i pensjonsalderen. Denne raten blir 3,7 i 2020, og bare 2,5 i 2050.» Samtidig stadfester en offentlig utredning om framtidas omsorgsutfordringer av man vil trenge 133 000 nye helsearbeidere i Norge innen 2050.
- Vi utdanner tilsynelatende mer enn nok leger for øyeblikket, sier Per Meinich, visepresident i Den norske lægeforening. Han legger likevel til at det nå og i uoverskuelig framtid vil være mangel på spesialister ved norske sykehus, uten at han ønsker å si noe om hvor disse spesialistene skal komme fra.
Men spørsmålet er nettopp om hvor alle de nye helsearbeiderne skal komme fra.
- Vi håper at vi i all hovedsak skal klare å dekke dette behovet, men det blir vi krevende. Vi har en gruppe på 18-67 år som vil holde seg mer eller mindre konstant, et stramt arbeidsmarked og mange oppgaver å fylle, sier Bjørn Guldvog.
- Kanskje skal vi basere oss på innvandrere i framtiden, enten ved å utdannede dem selv eller samarbeide med de landene vi henter dem fra. Det blir vanskelig å skulle basere oss på innvandring fra våre rike naboland. De har også mangel på arbeidskraft. Dersom helsepersonellet kommer fra Vest-Europa vil vi bare sitte på en lengre kjede der kvalifiserte helsearbeidere hentes fra utviklingsland uansett, sier han.
Aktiv rekruttering
Bjørn Kristiansen, direktør i rekrutteringsselskapet Adecco Helse, forteller at etterspørselen etter hjelpe- og sykepleiere er stor.
- Vi må ofte takke nei til bestillinger på helsepersonell. Vi klarer ikke å dekke behovet, sier han.
Kristiansen understreker at Adecco idag kun henter personell fra Norden, men at de snart kan begynne å formidle jobber til sykepleiere i Polen. Forskere fra Universitetet i Bergen at både statlige og private rekrutteringsforsøk i Øst-Europa har en ganske frynsete historie.
Latviske sykepleiere har i følge førsteamanuensis i sosiologi, Lise Widding Isaksen, blitt ansatt som hjelpepleiere ved norske sykehjem. Isaksen karakteriserer dette som en form for sosial dumping, ettersom latviske sykepleiere i Norge ikke får betaling ut fra sin kompetanse.
- Siden de, som oss, har en aldrende befolkning er dette en viktig ressurs for dem. De taper dessuten masse penger på å utdanne sentral kompetanse som finner jobber i land som har råd til å utdanne sine egne. Fattigdom skaper helseproblemer. Både tuberkulose og andre smittsomme sykdommer utbres i fattige europeiske land. Det er kvinner som drar. Og det er det som er problemet, fordi det er kvinner som har tatt vare på og gitt omsorg i familiene som sitter tilbake. Det er både care drain og brain drain, sier Isaksen.
Speed it up
Regjeringen regner nå sannsynligheten for at Norge må importere helsepersonell i framtiden som så stor at de har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan dette kan skje på en etisk forsvarlig måte.
- Vi må sikre at vi i Norge ikke bidrar til å gjøre helsepersonellkrisen verre. Dersom vi henter helsepersonell fra utviklingsland, må vi yte noe tilbake til landene vi henter fra, sier Bjørn Guldvog.
Bjarne Håkon Hanssen vurderer tiltak som nå kan få fortgang i prosessen med å rekruttere høyt utdannet arbeidskraft til Norge, og har uttalt at han beundrer det kanadiske systemet som gir større muligheter for høyt utdannede innvandrere å få oppholdstillatelse.
- Jeg er fascinert av det kanadiske systemet fordi det signaliserer overfor verden at de ønsker folk til landet og hvem de helst vil ha, sa Hanssen til Dagbladet tidligere i år.
Hanssen mener Norge også må få lov til å konkurrere med de som allerede har bestemt seg for å emigrere.
Verdensmagasinet X har gjentatte ganger forsøkt å få den politiske ledelsen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet til å utdype sine tanker rundt dette, uten å lykkes.
Ahmed Sadiq mener han det finnes gode grunner til å velge Norge. Og selv om mange mener språklige og kulturelle barrierer vil hindre de store mengdene av arbeidsinnvandrere, er Sadiq av en delvis annen oppfatning.
- På mange måter er Norge et mer islamsk land enn Pakistan. Likheten mellom innbyggerne her, er i tråd med hva som står i Koranen, sier Ahmed Sadiq.
Tips en venn