Feng Xian Lin har en dramatisk fortid. Hun ble født og er oppvokst i byen Zhuzhou i Hunan-provinsen. Men under kulturrevolusjonen (1966-76) ble Feng og familien, i likhet med millioner andre kinesere, tvangsflyttet ut på landsbygda. Moren døde da Feng bare var 13 år. Dermed måtte den unge jenta overta driften av husholdet, blant annet matlagingen. Selv om det var tøft å bli tvangssendt ut på landet, fikk Feng gleden av å lære om de rike mattradisjonene i Hunan. Den store provinsen ligger i det sentrale Kina og har 64 millioner innbyggere og hjemprovinsen til Mao og flere andre kommunistledere. Gjennom å lære matlaging av landsbybefolkningen oppfylte Feng på en måte litt av Maos målsetting med tvangsflyttingen - de arrogante bymenneskene skulle lære av bøndene. Etter at Feng fikk forlate landbygda, tok hun kokkestudier, samtidig som hun også studerte kunst og kalligrafi - den kinesiske skriftkunsten. Hun ga ut flere kokebøker i hjemlandet og jobbet dessuten som bokdesigner og billedkunstner.
Da Feng kom til Norge i 1996, begynte hun å arrangere ukentlige kulturkvelder for Kulturminnesamlingen i Bergen. Etter hvert fikk hun også et ønske om å formidle Hunan-kjøkkenet, også kalt xiang (etter en elv i Hunan), og startet sin egen restaurant i vestlandsbyen. - De fleste kinesiske restaurantene i Norge lager kantonesisk mat. Men jeg tror mange restauranteierne er usikre på nordmenns smak. Derfor tilpasser de maten altfor mye til hva de tror nordmenn vil ha. Jeg ville presentere xiang-kjøkkenet ordentlig og uten kompromisser. Fikk jeg gjester som jeg trodde ikke ville tåle krydringen, advarte jeg dem om at dette kanskje ikke var maten for dem, sier Feng og smiler.
I tillegg til å ha drevet restaurant, har hun også holdt kokekurs for interesserte. Og nå har hun altså gitt ut en kokebok med "något attåt". I "Xiang - mat og kultur fra Hunan" blir maten plassert inn i et geografisk og kulturelt landskap.
Hunan-kjøkkenet en av de åtte store kjøkkentradisjonene i Kina. Hunan- eller xiang-maten har et distinkt preg. Hvitløk, koriander og chili er viktige ingredienser. Mange av ingrediensene brukes også i kinesisk medisin. Balansen mellom yin og yang, som er så sentral i kinesisk kultur, er et vesentlig element. En rekke av rettene Feng presenterer er flere tusen år gamle. I 1974 ble det i Hunan oppdaget mumiegraver som hadde vel bevarte redskaper, klær og ikke minst bibliotek. Der fant man sirlig kalligraferte bambusstaver med oppskrifter som fremdeles var i bruk. Dermed er xiang-kjøkkenet en av de eldst dokumenterte mattradisjonene i verden.
Formann Mao var født og oppvokst i Hunan og elsket maten
derfra. Feng presenterer oss for hans yndlingsrett, en rett alle
kinesere kjenner til. Boken har et vell av vakre bilder, interessante
historier og ikke minst deilige oppskrifter. Rettene er ikke
vanskelige, men noen tar det litt tid å forberede. Jeg har valgt ut
noen høstlige retter, men i boken er det salater, fiskeretter og alt
som skal til for å oppfylle kravet om litt av hvert på bordet.
Den
første retten er en oksehalesuppe som passer for kalde høstkvelder,
fordi den er en typisk yang-rett. Det vil si at den er
varmefremkallende og sammentrekkende. Den skal visstnok også være
stimulerende for mannens potens, for den som måtte ønske det.
Oksehaler får du hos slakteren din. Retten er ganske sterk. Ønsker du
en mildere variant må du være forsiktig med soya-chilisausen og tom
yam-pastaen.
Tips en venn