Mikronesia: Liten og strategisk
Mikronesia er et øyrike i Stillehavet nord for Indonesia. Det består av 607 øyer og er delt inn i fire stater: Kosrae, Phnpei, Chuuk og Yap. Det formelle navnet er Føderasjonen Mikronesia. De fire statene har egne lokale regjeringer og en betydelig grad av selvstyre med egne utøvende, lovgivende- og juridiske systemer. Styreformen i Mikronesia er bygd opp etter amerikansk modell med kongress og senat. Presidenten velges av kongressen hvert fjerde år. Øyene Yap og Ulithi har vært befolket i tusenvis av år, men ble offisielt "oppdaget" av portugiserne i 1525. Senere var det spanske oppdagere som utforsket resten av Karolinerne, som øygruppen også har blitt kalt. Spania solgte øyriket til Tyskland som mistet det til Japan i 1914. Mikronesia har også senere, på grunn av sin beliggenhet, gang på gang blitt en brikke i stormaktenes spill. Det var fra baser på disse øyene japanske fly tok av for å bombe den amerikanske basen på Pearl Harbour. Også de amerikanske flyene som slapp atombombene over Hiroshima og Nagasaki tok av fra baser i Mikronesia. Etter 2. verdenskrig måtte Japan gi øyriket fra seg, og i 1947 bestemte FN at USA skulle administrere et øyområde som inkluderte dagens Mikronesia og Marshalløyene. Siden har USA brukt deler av Marshalløyene som testområde for atomvåpen og militært treningsområde. Baser i Mikronesia har hele tiden vært en viktig del av amerikanerens militære strategi i Stillehavsområdet. Mikronesia fikk egen grunnlov i 1979, men ble først formelt selvstendig 3. november 1986. Samme år trådte en omfattende avtale med USA i kraft. Avtalen, som ble kalt Compact of Free Association, innebar at amerikanerne fikk ansvaret for forsvaret av øyriket inntil 2001. Videre fikk USA rett til å ha militære baser i Mikronesia og rett til å nekte andre nasjoner tilgang til landet. I avtalen heter det at Mikronesia har rett til å føre sin egen utenrikspolitikk, men at den skal føres i "tett konsultasjon" med USA Til gjengjeld fikk Mikronesia rundt 100 millioner dollar i finansiell støtte hvert år og folk derfra fikk mulighet til å oppholde seg i og jobbe i USA. I 2002 valgte Mikronesia, likhet med Marshalløyene, å forlenge det tette samarbeidet med USA. En kontrakt som gir øystaten 2 milliarder dollar i overføringer ble signert. Med det har Mikronesia sikret seg en meget viktig inntektskilde, men også gitt fra seg retten til å ytre egne meninger i internasjonale sammenhenger i 20 år til.
Marshalløyene fikk en tilsvarende avtale. Og her ligger altså forklaringen til at de to øystatene slavisk følger USA i FN.
Til tross for en befolkning på bare drøyt 100.000 og store overføringer fra USA, Japan og andre land, lider Mikronesia av relativt høy arbeidsledighet. Samtidige øker arbeidsinnvandringen fra Filippinene. Ressurser fra havet er en av de viktigste inntektskildene for Mikronesia, men overfiske er et voksende problem. At en rekke land bruker havet rundt Mikronesia som søppelplass har også ført til store miljøproblemer. Landbruket produserer 60 prosent av matforbruket i Mikronesia og sysselsetter om lag halvparten av arbeidsstyrken. De fleste i Mikronesia lever uten innlagt strøm og vann. Forskjellen mellom fattig og rik er voksende, blant annet fordi forretningsmenn og lokale funksjonærer stikker av med en uforholdmessig stor andel av de amerikanske donasjonene.Tilgang til media er også meget begrenset i Mikronesia. Det finnes ingen daglige aviser, men staten utgir informasjonsbrevet "The National Union" annenhver uke. Religiøse organisasjoner og de lokale regjeringene har egne radiostasjoner. Bare enkelte øyer har tilgang på kabel-TV.
I dag er den største utfordringen for Mikronesia å minske avhengigheten av bistand. Turisme er en mulighet, ettersom øyriket har fantastiske strender og dykkemuligheter, men dårlig infrastruktur og geografisk isolasjon er fremdeles hindringer for en langsiktig vekst. President Joseph Urusemal har som mål å styrke samarbeidet med både Japan og Australia, og inngå et tettere samarbeid med andre ledere i Stillehavets øynasjoner. Håpet er at dette kan bidra til økonomisk vekst i Mikronesia og redusere avhengigheten av bistand fra USA.
Tips en venn