- Da jeg så resultatene fra gården til naboen min og fikk oppfordringen av henne om å legge om til økologisk drift, valgte jeg å prøve ut dette, jeg også. Jeg hadde lyst til å prøve noe nytt, spesielt siden vi hadde store utgifter til kunstgjødsel og sprøytemidler. Prisen på dette har skutt i været de siste årene, og det har vært vanskelig å få jordbruket til å lønne seg. All bruken av kjemikalier har også vært farlig for helsa. Før var jeg veldig ofte syk, men nå som jeg har lagt om til økologisk merker jeg at helsa har bedret seg, forteller Ariyawatie. Hun bor i landsbyen Dickyaya, sørøst på Sri Lanka og er gift med Dayananda. Sammen har de tre barn. Yngstemann går fortsatt på skolen, mens de to eldste arbeider hjemme på gården og i huset. På gården dyrkes det ris og et stort utvalg av grønnsaker og frukt. Avlingen er for eget forbruk og til salg på markedet i Buttala, den nærmeste byen. Ariyawatie lærte økologisk landbruk ved å bli med i en gruppe økologiske bønder organisert av Future in Our Hands (FIOH) som driver sosial mobilisering av fattige bønder i tørrområdene sørøst på Sri Lanka. Hun har også tilbrakt en periode på den økologiske gården, Gami Seva Sevana. Her kan bønder fra hele Sri Lanka delta på kurs og lære om økologiske jordbruksmetoder, som blant annet kompostering, jorddekke, metoder for å lage gjødselvann og tørking og lagring av frø.
DEN "GRØNNE REVOLUSJONEN" - VAR DEN VIRKELIG GRØNN?
Ariyawatie
og mange andre bønder på Sri Lanka velger nå å legge om til økologisk
jordbruk fordi den grønne revolusjonen, som ble innført på Sri Lanka og
andre land på 60- og 70-tallet, ikke har levd opp til de store
forventningene man hadde. Målet med den grønne revolusjonen var
prisverdig: å øke matproduksjonen for å fø en voksende
verdensbefolkning. Midlene var ensidig satsning på kornsorter som
skulle gi store avlinger, intensiv bruk av kunstgjødsel, ofte kombinert
med intensiv vanning og sprøytemidler for å fjerne ugress, sopp og
insekter. Etter suksess i begynnelsen, viste det seg at den grønne
revolusjonen hadde en rekke uønskede bivirkninger, både for miljøet og
for folks helse. Jorda mistet fruktbarheten, jorderosjonen økte og
vannet ble forurenset. Det biologiske mangfoldet i landbruket i mange
utviklingsland har blitt redusert fordi mange av de vekstene og
kornsortene som ble dyrket tidligere er blitt utryddet. Dessuten har
sprøytemiddelrester i produktene satt helsa til både bonden og
forbrukeren på spill.
Ulikt vårt tempererte klima med vinter og
sommer, har tropiske land som Sri Lanka i stedet atskilte regntider og
tørketider. En annen svært viktig forskjell er at tropisk jord,
sammenlignet med jord i temperert klima, generelt har svært liten evne
til å holde på kunstgjødsel, og at næringsstoffene lett blir vasket ut
igjen. En viktig årsak til den grønne revolusjonens fiasko i områder
hvor jorda ikke er så fruktbar, hvor også de fleste fattige bønder bor,
er denne begrensede effektiviteten kunstgjødsel har i tropisk jord. I
de fleste u-land er arbeidskraft billig, men kjøp av kunstgjødsel og
sprøytemidler dyrt. Dette har ført til at mange vanlige bønder står i
konstant gjeld og avhengighet til pengeutlånere.
MER SELVSTENDIG
-
Det største forskjellen fra tidligere er at jeg ikke lenger bruker
kjemikalier, noe jeg sparer penger på, forteller Ariyawatie. - Jeg har
også begynt med kompostering, og lager eget gjødsel og egne preparater
basert på urter og medisinplanter som holder skadelige insekter borte
fra plantene. Før gikk vi alltid på markedet og handlet inn frø før
sesongen, men nå tørker vi våre egne frø og lagrer dem til neste
sesong. Ved omleggingen har jeg også vært nødt til å bli flinkere til å
dokumentere endringer på gården. Hver dag skriver jeg ned informasjon
om nedbør, fuktighet, vind og temperatur, i tillegg til at jeg skriver
en slags dagbok over hva vi gjør på gården. Dette gjør det lettere å
planlegge neste sesong, i tillegg til at det er greit å kunne gå
tilbake til dokumentasjonen i tilfelle noe skulle slå feil eller gå
riktig bra.
Et problem for mange av bøndene som driver økologisk, er
at det er vanskelig å få markedsført varene som økologiske. Det er også
få som er villige til å betale ekstra for økologiske produkter.
-
Det er få her i distriktet som vet noe særlig om økologiske varer,
derfor blir produktene solgt som vanlige varer til vanlig pris, sier
Ariyawatie.
- I større byer som Colombo og Kandy er etterspørselen
stor, og det var en periode at det kom en lastebil hver uke og kjøpte
opp varer fra oss. Denne ordningen fungerer ikke lenger, fordi det ikke
var lønnsomt å frakte varene våre så langt. Håpet vårt er at flere i
dette området vil bli mer bevisste, og være villige til å betale litt
mer for de økologiske varene våre.
Ariyawatie peker også på at omleggingen til økologisk drift ikke bare har fordeler.
-
Det som er klart negativt, er at det å drive økologisk er mye mer
arbeidskrevende. Vi må passe godt på hver eneste plante hele tiden,
mens før var det enkelt å bare spraye litt en gang iblant. Men de
positive sidene er desto flere. Bortsett fra de rent helsemessige
sidene, er kvaliteten på avlingene mye bedre. Grønnsakene smaker bedre,
og er mer næringsrike. Vi kan også se en klar forbedring av
jordsmonnet. Nå blir jorda stadig mer fruktbar, og det er mer meitemark
i jorda.
ØKOLOGISK GJENNOMBRUDD
Ennå er
omfanget av økologisk landbruk på Sri Lanka begrenset, med 0,65 prosent
sertifisert økologisk land og anslagsvis to-tre prosent øko-logisk land
som ikke er sertifisert. Økologisk landbruk på Sri Lanka har hatt et
gjennombrudd de senere årene og har fått økt anerkjennelse av
myndighetene. En nasjonal politikk som skal ivareta økologisk landbruk
er på plass, og en statsstøttet økologisk landbruksskole er i
planleggingsfasen. Lanka Organic Agricultural Movement (LOAM), et
nasjonalt nettverk av organisasjoner som jobber i forhold til økologisk
landbruk, er oppe og går igjen etter flere år med lite aktiviteter, og
jobber nå aktivt for å styrke og markedsføre økologisk landbruk på Sri
Lanka. Ved omlegging til økologisk drift kan avlingen bli noe redusert
de første 2-3 årene. Etter hvert som jordsmonnet bygges opp, gir
derimot bruk av økologiske metoder ofte større avlinger, bedre kvalitet
på produktene, og reduserte utgifter til innsatsmidler - Nå har jeg
drevet økologisk i to år, sier Ariyawatie.
- Rent økonomisk sitter
jeg igjen med omtrent det samme som tidligere. Avlingene er litt
mindre, men til gjengjeld er utgiftene mye lavere. Jeg er sikker på at
inntektene også vil øke etter hvert som jordsmonnet får bygd seg opp og
jeg lærer mer om det å drive økologisk. Vi har allerede merket at folk
i nærområdet er interessert i måten vi som driver økologisk dyrker
jorda vår på. Folk blir mer og mer skeptiske til den massive bruken av
kjemikalier og jeg tror og håper at etterspørselen etter varene våre
bare vil øke ettersom bevisstheten om økologiske produkter også øker.
Tips en venn