I starten av epidemien var hiv/aids et urbant
problem. I Afrika spredte viruset seg imidlertid fort til landsbygda og
utgjør i dag en alvorlig trussel mot matproduksjonen i flere land.
-
I år fikk jeg ikke plantet hirse før regntiden satte inn. Jeg var syk
da jeg burde ha sådd, og nå ligger jorda brakk. Jeg har mye jord, men
det hjelper ikke når jeg ikke er frisk nok til å dyrke den, forteller
Juliet Kagoye, en enke på 43 år. Hun bor på landsbygda i Uganda og
lever av jordbruk. Juliet ser tilsynelatende frisk og sterk ut, men hun
er hiv-positiv, og er derfor syk i perioder. Forsinkelse i planting
eller høsting er et resultat av mangel på arbeidskraft, og er et stort
problem i områder der avlingene er avhengige av sesongbasert arbeid. -
Å drive med landbruk er ikke som å jobbe på et kontor. Når du driver
med landbruk, får det store konsekvenser for produksjonen av mat hvis
du blir syk, fortsetter Juliet. For fem år siden døde mannen hennes av
aids. Da hadde hun allerede mistet fire andre slektninger.
ET FOREGANGSLAND
Uganda
blir ofte trukket fram som et foregangsland i kampen mot hiv/aids. Da
de fleste andre afrikanske land fornektet epidemiens eksistens, gikk
ugandiske myndigheter ut og erklærte at landet sto overfor et alvorlig
problem. Dette var tidlig på 90-tallet, og siden da har president
Museveni benyttet enhver anledning til å snakke om viruset.
Informasjonen har uten tvil virket. Antallet nysmittede har sunket
drastisk det siste tiåret. Likevel er epidemien fortsatt et stort
problem. Hiv/aids rammer hovedsakelig den seksuelt aktive delen av
befolkningen, og det er også denne aldersgruppen som står for
mesteparten av matproduksjonen. I Uganda har hele landsbyer problemer
med matforsyningen, fordi så og si alle de arbeidsføre mennene og
kvinnene enten er døde, syke eller opptatt med å pleie syke.
DE SMÅ SÅRBARE
Ifølge
beregninger gjort av FAO, FNs landbruksorganisasjon, har omlag 7
millioner bønder i de 25 hardest rammede landene i Afrika dødd av aids
siden 1985. I tilegg kan minst 16 millioner til dø av sykdommen innen
2020. Migrasjon, arbeidsledighet, handel og mer kontakt mellom by og
land er med på å øke spredningen av viruset på landsbygda. Epidemien
har en uforholdsmessig stor påvirkning på arbeidsintensive sektorer,
for eksempel småskalajordbruk som generelt er preget av lite
mekanisering og lite bruk av gjødsel og sprøytegift. Menneskelig
arbeidskraft er den viktigste innsatsfaktoren. Produktiviteten i et
samfunn basert på arbeidsintensivt jordbruk er derfor svært utsatt når
en bonde blir syk og dør.
NØDVENDIGE ENDRINGER
I
de fleste land sør for Sahara har småbønder dårlig tilgang til et
operativt helsevesen. Familiemedlemmer må bruke tid på å pleie syke
slektninger fremfor å arbeide på åkeren.
- Jeg har brukt flere år
av mitt liv på å pleie syke familiemedlemmer. Alle sparepengene mine
har også gått med, og jeg har solgt kyrne mine for å betale for min
manns sykehusopphold, forteller Juliet. Nå som hun selv er svakere, er
det få igjen til å hjelpe henne, og de økonomiske ressursene hun hadde
er for lengst brukt opp. For å klare å skaffe mest mulig mat med lite
arbeidskraft tilgjengelig, er det vanlig at hushold som er rammet av
aids tyr til ulike strategier. Ofte kan man se svært kreative og
effektive løsninger på problemene. Andre handlinger er mer konsekvenser
enn bevisste strategier. Akutt mangel på mat og medisiner førte til at
Juliet måtte selge deler av den jorda mannen etterlot henne. Andre
velger å gå over til å dyrke mindre arbeidskrevende avlinger enn de
gjorde før. Man kan også ofte se et skifte i jordbruksmetoder i enkelte
aidsrammede hushold. Fordi mange må selge trekkdyrene sine for å betale
medisiner og mat, er det vanlig å gå over til manuell pløying. Man
bruker også jorda mer intenst, fordi man ikke har energi til å
klargjøre ubrukt jord. Ved å plante flere avlinger i en mindre åker
slipper man å pløye store områder. Flere av disse strategiene har
dessverre en negativ virkning for matsikkerheten på lang sikt. De som
må selge land ender fort opp med å utarme den jorda de har igjen. Det
er også begrenset hvor mye mat de får produsert på et lite landstykke.
VEIEN FRAMOVER
På
nasjonalt og internasjonalt nivå er det viktig at det legges til rette
for at bønder fortsatt kan produsere mat til tross for nedgang i
arbeidsstyrken. I tillegg til å støtte opp under eksisterende lokale
initiativer, er det avgjørende å inkludere ulike nasjonale og lokale
myndigheter. Landbruksmyndigheter kan spille en positiv rolle ved å
bidra til å forbedre levekårene på landsbygda. Ved å tilby
arbeidsbesparende teknologi, lavere priser for innsatsfaktorer som
gjødsel og frø og bedre tilgang til nasjonale matmarkeder, vil man
kunne gjøre hverdagen lettere for aidsrammede familier. Bedre forhold
for småbønder vil også gjøre det mer attraktivt for landsbyboere å bli
boende på landsbygda og jobbe som matprodusenter. FAO og internasjonale
forskningsnettverk som CGIAR (Consultative Group on International
Agricultural Research) jobber for å minske konsekvensene av hiv/aids på
matsikkerhet. Gjennom forskning, undervisning og politisk
påvirkningsarbeid, jobber de for å sette småbønder som Juliet Kagoye i
stand til å dyrke jorda si på en bærekraftig måte til tross for sykdom.
Tips en venn