I høst feiret Norsk Misjons Bistandnemd (BN) sitt 20-årsjubileum. Foran en fullsatt sal i Ingeniørens Hus i Oslo priste Norad-direktør Tove Strand arbeidet Bistandnemdas medlemsorganisasjoner gjør blant fattige og marginaliserte mennesker verden over. BNs generalsekretær Øivind Dahl snakket på sin side varmt om samarbeidet med Norad. Det skulle da også bare mangle. I løpet av de siste tjue årene har paraplyorganisasjonen Norsk Misjons Bistandnemd mottatt om lag 1.8 milliarder kroner fra Norad. Pengene har de videreformidlet til sine medlemsorganisasjoner. De 16 organisasjonene har ulike teologiske ståsteder og historie, men har alle til felles et sterkt misjonskall, et ønske om å nå "de unådde".
Totalt er BNs medlemsorganisasjoner involvert i om lag 145 Norad-støttede prosjekter i 30 land. BN selv skal fungere som et kvalitetssikrende filter. Paraplyorganisasjonen skal luke vekk dårlige og lite passende søknader, gi medlemsorganisasjoner bistandsfaglig opplæring og følge med på de konkrete prosjektene. Norad har i praksis satt bort mye av saksbehandlingen og kvalitetssikringen av prosjektene til misjonsorganisasjonens eget bistandssekretariat. Tross denne ansvarsfulle oppgaven og det faktum at BN altså har forvaltet nærmere to milliarder kroner siden opprettelsen i 1983, har Norad og Utenriksdepartementet til nå ikke funnet det nødvendig å evaluere det arbeidet BN gjør. Det skal imidlertid skje til neste år, 21 år etter at BN ble etablert.
"BISTANDSPENGENE FOSSER INN"
Bevilgningene
til BN har vokst jevnt og trutt siden opprettelsen. I 2003 har
medlemsorganisa-sjonene til sammen fått tildelt 137 millioner kro-ner.
Bare én annen bistandsorganisasjon, Kirkens Nødhjelp, mottar i år mer
Norad-støtte. Særlig var økningen i bistandsmidler tydelig under den
forrige Bondevik-regjeringen. "Bistandspengene fosser inn til
misjonsorganisasjonene", fastslo Oddvar Johannsen i avisa Korsets seier
i 2000. Under Stoltenberg-regjeringen flatet veksten ut, for deretter å
øke igjen under den nåværende Bondevik-regjeringen. - Vi føler at den
sittende regjeringen er veldig positiv til det arbeidet vi gjør. Det er
mindre mis-tenksomhet og mer aksept for vårt verdigrunn-lag og arbeid
nå enn tidligere. Det skyldes nok økt forståelse fra Norads side, men
mitt inntrykk er at den politiske støtten fra toppen har vært
viktigere. Jeg vet om hvert fall en gang det er blitt grepet inn av
politisk ledelse for å øke bevilgningen til oss utover det Norad
ønsket, sier prosjektleder Helge Bjørklund i Pinsemenig-hetens
Ytremisjon (PYM) til X. Han får støtte av prosjektkoordinator Nils
Magnar Sture i NorMisjon. - Vi opplever at vi har god støtte fra
bistands-ministeren. Hilde (Frafjord Johnson, red.anm.)står jo misjonen
nær, hun har jo selv bakgrunn fra den. Men dette står jo ikke på bare
én person. Den økte aksepten skyldes nok først og fremst at Norad har
sett resultatene av det arbeidet vi gjør ute i felten, sier Sture.
Trolig har han rett i at mye av veksten i bevilgningene kommer som et
resultat av at myndigheter mener misjonsorganisasjonene gjør mye bra
konkret bistandsarbeid. BNs medlemsorganisasjoner er involvert i
helse-, jordbruks-, og utdanningsprosjekter verden over. Deres
misjonærer, som i mange tilfeller også er Norad-støttede
bistandsarbeidere, jobber gjerne i de fattigste landene og blant
marginaliserte grupper som få andre organisasjoner når ut til. De
berømmes ofte for sin offervilje og sterke engasjement.
NORAD PÅ GLI
Problemene
dukker opp når man ser på rammen disse prosjektene drives innenfor.
Norads regler sier klart at bistand ikke skal blandes sammen med
evangeliserende virksomhet. Men misjonsorganisasjonene har ett
utvetydig hovedmål, nemlig å redde sjeler. Eller som generalsekretæren
i Norsk Luthersk Misjonssamband, Egil Grandhagen, utrykker det sin bok
Vi vil misjon - dette bør du vite om Norsk Luthersk Misjonssamband:
"Når folk spør hva vi driver med, så er svaret: Vi vil Misjon. Dette er
ikke noe diskusjonsgrunnlag eller vennlig henstilling om en innsats når
det passer. Ingen oppgave kan sidestilles med denne. (...) Ingen
situasjon er verre å komme i her i verden enn å være hedning. Hvorfor
det? Fordi hedninger er fortapt." Gråsonene mellom bistand og misjon er
store. Organisasjonene X har snakket med gir utrykk for at de opplever
Norads holdning til sammenblanding mellom misjon og bistand som mer
avslappet enn tidligere. På organisasjonen Aeropagos hjemmesider
skriver Roy Mersland, tidligere misjonær i Ecuador: "Det er også viktig
at å ha i bakhodet at retningslinjene til Norad er lang mer fleksible
enn før. Fortsatt er det slik at direkte evangeliserende aktiviteter
ikke kan belastes vårt Norad-regnskap, men om vi begynner et komitémøte
på en skole med bønner det helt greit. Når våre ansatte sitter i
sjelesorgsamtaler med våre partnere, så er det ikke noe problem. Det er
heller ikke noe problem å ha kirker som samarbeidspartnere - snarere
tvert imot. Norad ønsker det! All verdens kurs og aktiviteter kan
gjennomføres i kirken med finansiering fra Norad. Vi skiller derfor
minst mulig mellom evangelisk og ikke-evangelisk arbeid." - Vi opplever
at skillet mellom misjon og bistand er mindre rigid enn før. Det er en
mer avslappet holdning til dette nå, men samtidig vil jeg understreke
at vi ikke bruker Norad-penger til evangelisering, sier prosjektleder
Helge Bjørklund i PYM. Oddvar Holmedal i NorMisjon er langt på vei
enig. Vi føler at Norad har kommet oss møte når det gjelder skillet
mellom misjon og bistand. Vi bruker ikke Norad-penger til
evangelisering, men diakonalt arbeid og misjon er jo ofte to sider av
samme sak. For eksempel gir Norad støtte til organisasjonsutvikling av
kirkeorganisasjoner fordi dette bidrar til at kirkene dermed kan drive
sosiale prosjekter bedre. En bieffekt av dette vil antagelig være at
kirken også blir bedre til å drive evangelisering. Et sultent menneske
vil jo ikke høre på evangeliet. Men det er ikke slik at vi, for
eksempel når vi bygger brønner, står med bibelen den ene hånda og
spaden i den andre. Noen organisasjoner driver slik, men vi mener at
man ikke får omvendt ekte kristne på den måten. Folk må ønske det selv,
sier han.
OBLIGATORISK BIBELLESNING
Holmedals
organisasjon, som i år har fått utbetalt rundt 10 millioner kroner fra
Norad, driver imidlertid flere prosjekter som i beste fall befinner seg
i en gråsone når det gjelder å blande misjon og bistand. For eksempel
driver organisasjonen jordbruks- og syskoler som del av et
landsbyutviklingsprosjekt i Bihar i India. På de Norad-finansierte
skolene er bibelundervisningen obligatorisk. - Bibelundervisningen er
obligatorisk, det er riktig det. Men det er jo en liten del av
prosjektet og det fører ikke fram til noe eksamen eller noe slikt.
Dette er små skoler med 10-15 elever, forklarer Holmedal. - I Ecuador
driver dere en radio hvor Norad har finansiert utstyr og støtter
driften, Radioen brukes til å informere om helsespørsmål og lignende,
men sender også evangeliserende programmer. Går ikke misjon og bistand
over i hverandre her? - Jo, det kan du si. Men igjen - bare 10 prosent
av sendingene er evangeliske. Resten av programmene handler om helse og
jordbruk og lignende. Radioen er blitt veldig viktig for indianerne i
området. På dette prosjektet har vi også høyere egenandel, sier
Holmedal. De to prosjektene har samlet fått om lag fem millioner kroner
i statsstøtte. I den fyldige årsrapporten for 2002 fra BN til Norad
nevnes de evangeliserende komponentene i NorMisjons prosjekter kort. I
den langt mer kompakte søknaden fra BN til Norad for 2004 nevnes de
overhode ikke.
KVINNEPROBLEMET
Blant
Bistandsnemdas medlemmer finnes organisasjoner som åpent diskriminerer
kvinner. Norsk Luthersk Misjonssamband er en av de største mottakerne
av Norad-midler med over 29 millioner kroner (2003). Organisasjonen
utelukker kvinner fra sitt hovedstyre og fra flere ledende stillinger.
NLM har også markert seg som skarp motstander av kvinnelige prester.
Dermed er ikke NLM å regne som en demokratisk organisasjon. Ifølge
Terje Tvedts bok Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt, skrevet for
Makt- og demokratiutredningen, resulterte NLMs mangel på demokrati i at
organisasjonen ikke fikk støtte av til sitt arbeid i Norge av Barne-og
familiedepartementet under den forrige AP-regjeringen. NLM har likevel
flere Norad-støttede kvinneprosjekter, blant annet i Afrika. De har
prosjekter som skal bidra til å utvikle både sivilt samfunn og
demokrati. - Er det ikke spesielt at en organisasjon som diskriminerer
kvinner får penger til å drive prosjekter som skal styrke kvinners
posisjon formelt og uformelt? - Det er helt klart et paradoks, sier
bistandskonsulent Inger Rismyhr i NLM. - Det er et tak for hvor langt
kvinner kan komme i NLM. Jeg er vel nådd det taket nå, og vil ikke
kunne komme høyere opp. Samtidig opplever jeg at det oppfattes positivt
når jeg reiser rundt som leder for bistandsarbeidet i Misjonssambandet.
Min tilstedeværelse er et eksempel på at kvinner kan være med høyt oppe
i systemet, legger hun til. Manglende likestilling og demokrati har
ikke blitt vurdert som et problem verken av Norad eller Bistandsnemnda.
Sistnevnte har demokratisk styreform og likestilling som kriterier for
medlemskap, men har ikke funnet det nødvendig eller ønskelig å kontakte
NLM for å ta opp slike spørsmål. - Vi blander oss ikke inn i
organisasjonenes teologiske grunnlag, vi ser ikke på det som vår
oppgave, forklarer Øyvind Dahl, generalsekretær i Bistandsnemnda.
Bistandsnemnda har også formelle retningslinjer som skal sikre kvinners
likestilling og rettigheter i Norad-støttede prosjekter. I hvilken grad
disse håndheves er et åpent spørsmål. Norad bekrefter overfor X at de
ikke har hatt kontakt med NLM eller noen av Bistandsnemndas
organisasjoner for å sikre at syn på demokrati og likestilling som er i
strid med offisiell norsk politikk ikke "eksporteres" gjennom offentlig
finansierte prosjekter.
KONSULENTMISJONÆRER
Det
kan settes spørsmålstegn ved om rutinene som skal sikre at Norges
bistandspolitiske målsettinger om likestilling og demokrati faktisk
følges opp. I forbindelse med Bistandsnemndas 20-årsjubileum kom
rapporten Håp i Afrika. Den er en større studie av flere lokale kirkers
rolle i utviklingen av sivilt samfunn i Afrika, nærmere bestemt
prosjekter i Kamerun, Etiopia og Kongo. Hovedkonklusjonene er positive,
og det er slående i hvor stor grad de samsvarer med den fremstillingen
av kirkenes rolle X får presentert i samtaler med Norad og
Bistandsnemndas medlemsorganisasjoner. Håp i Afrika kom til på bakgrunn
av et felles initiativ fra Utenriksdepartementet, Norad og
Bistandsnemnda. Oppdraget ble lagt ut på anbud og sosial innsats alltid
studien ble utført av Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK),
Senter for Helse og Sosial Utvikling (HeSo), og Norges Misjonshøgskole.
Studien kostet i underkant av en million kroner, og ble betalt av
Norad. Det spesielle ved studien er at tre av de fem forfattere direkte
eller indirekte er tilknyttet Det Norske Misjonsselskap (NMS), som er
medlem av Bistandsnemnda. NMS er den femte største organisasjonen i BN
målt etter Norad-tilskudd. SIK er en seksjon ved Misjonshøgskolen, som
i sin tur er heleid av NMS. Studiens hovedformål er en analyse av
lokale kirkers rolle i bygging av sivilt samfunn. Kirkens rolle
framstilles som en hovedpilar i den bistandsfaglige argumentasjonen fra
Bistandsnemndas side og ikke minst i Norads begrunnelser for hvorfor
man støtter misjonsorganisasjoner og deres lokale partnere. Det virker
som om organisasjonene i stor grad er blitt satt til å vurdere seg
selv, og at sammensetningen av fagekspertisen i konsulentteamet
allerede i utgangspunktet utelukket en uhildet studie. Det bør i denne
sammenhengen også nevnes at Bistandsnemndas generalsekretær, Øyvind
Dahl, for tiden har permisjon fra stilling ved Senter for
interkulturell kommunikasjon for å arbeide for BN. Likeledes er en av
forfatterne bak Håp i Afrika som vanligvis er tilknyttet
Misjonshøgskolen, nå ute på misjonsoppdrag i Etiopia. For Det Norske
Misjonsselskap.
10/40-VINDUET
De siste
årene har norske og internasjonale misjonsorganisasjoner rendyrket sine
strategier. De skal nå enda mer intensivt og målbevisst oppsøke land og
verdensdeler der konsentrasjonen av mennesker med annet trosgrunnlag
enn kristendommen dominerer. Det beste ut trykket for dette finner vi i
formuleringen av det såkalte "10/40-vinduet" som henspiller på området
mellom den 10. breddegrad og den 40. breddegrad nord for ekvator.
Innenfor dette geografiske beltet, som omfatter Nord-Afrika,
Sentral-Asia og store deler av Asia, finner vi til sammen over 2,5
milliarder mennesker som i all hovedsak er muslimer eller som bekjenner
seg til andre ikke-kristne trosretninger. Flere av BNs
medlemsorganisasjoner uttaler at disse områdene er den viktigste
misjonsmarken for dem i dag. Når misjonsorganisasjonene går inn i disse
områdene følger ofte Norad med som nissen på lasset. Spørsmålet som
melder seg er om ikke disse organisasjonenes bistandsarbeid i muslimske
land først og fremst fungerer som et utgangspunkt for å rekruttere
trostilhengere?
"ISLAM ER FULL AV HAT"
I
utgangspunktet skulle man tro at det ville være religionsdialog som
ville stå i sentrum når kristne misjonærer går inn i ikke-kristne
områder. Og det er det også i enkelte tilfeller. En av BNs
medlemsorganisasjoner, Areopagos, har for eksempel som eksplisitt
formål å drive reell religionsdialog og har søkt å rendyrke denne
profilen i sitt arbeid. Men her finnes også organisasjoner som snarere
bygger på fiendebilder av islam. Et eksempel er Pinsemenighetenes
Ytremisjon som på sine hjemmesider gir trosfeller bakgrunnsstoff for å
kunne forstå kristendommens forhold til andre religioner, herunder
islam. De har blant annet en lenkesamling til sider organisasjonen selv
vurderer som "meget gode, kritiske internettsider fra et kristent
perspektiv". LenkenX klikket på førte oss direkte til sider som
fordømmer Islam og dens hellige bok, Koranen, i de sterkeste ordelag.
Her er noen smakebiter: På Answering-islam.org hevdes det at "Sannheten
er at Islam er en menneskeskapt religion full av hat og gift og at de
som tror på denne forfer delige kulten blir ført bort fra Gud og frelse
(...)". Likeledes får vi vite at "Koranen er å sammenlikne med et
terroristmanifest." PYM har også utarbeidet egne hjemmesider hvor
trosfeller bes om å delta i omfattende bønneaksjoner for å omvende
muslimer, spesielt under fastemåneden ramadan: "Dette er en måned der
muslimer er særlig åpne for åndelige virkeligheter. Vi har registrert
mange tilfeller der Gud har åpenbart frelsen i Kristus for muslimer
nettopp i denne perioden. Vær med å be! Vi tror på et åndelig
gjennombrudd for verden og blant muslimer jorden rundt!". Bønneaksjonen
ble organisert gjennom organisasjonen Kristent Arbeid blant Arabere
(KABA), en organisasjon som ledelsen i PYM var delaktige i å starte
opp. Ungdom i Oppdrag (UiO), medlem i Bistandsnemnda, er også med i
KABA. Det hører med til bildet at PYM i dag mottar oppunder 20
millioner kroner årlig fra Norad, blant annet til bistandsprosjekter
blant muslimer i Niger og Kenya. En annen av Bistandsnemndas
medlemsorganisasjoner, Kristen Muslimmisjon (KMM) har en iherdig leder
ved navn Eivind Flå som i misjonsbladet Lys over land blant annet
kommer med utsagn som "Det er lite tvil om at islam i dag utgjør en av
de største farene mot fred i verden" og "jeg tror det er rett å si at
islam utgjør en antikristelig og ond åndsmakt". Selv om Flå i intervju
med Aftenposten 28. august i år prøver å moderere sitatene fra egne
artikler, er det etter det X erfarer liten tvil om at innholdet er
representativt for det syn mange evangeliske organisasjoner i dag har
på om islam. KMM har, ifølge Aftenposten, mottatt over 20 millioner i
Norad-støtte til prosjekter i Senegal de siste 20 årene.
SKJULT MISJON
På
direkte spørsmål fra X om hvilke muslimske land Norsk Luthersk
Misjonssamband arbeider i utover de som er offentlig kjent gjennom
bistandsprosjekter, får vi bare svaret "- ingen kommentar". X har også
vært i kontakt med evangeliske misjonsorganisasjoner som ikke mottar
Norad-støtte og som driver fordekt misjons- og evangeliseringsarbeid i
land hvor islamske lover forbyr dette. I disse landene medfører
omvendelse til kristendommen stor fare for liv og helse. Flere av disse
organisasjonene avfeier faren for å skape religionskonflikter og for at
omvendte må bøte med livet med at de opererer med et hellig kall som er
overordnet alle andre hensyn. En misjonær X har snakket med uttrykte
det slik "Det er ikke bra at mennesker blir drept, men vi jobber i et
evighetsperspektiv og man bør stille seg spørsmålet om det er best at
folk dør etter å ha blitt frelst, eller om de skal gå i evig
fortapelse." Noen av disse ytterliggående evangeliserende
organisasjonene, som for eksempel Oslo Kristne Senter og Levende Ord,
har slått seg sammen en organisasjon med navnet Global Aid Network
(GAN). GAN søkte i fjor om å bli medlem av Bistandnemnda, men søknaden
ble avslått av formelle grunner. Blant annet viste man til at BN var
midt i en rammeavtaleperiode med Norad slik at pengene allerede var
fordelt. Flere av Bistandsnemdas medlemmer stemte imidlertid for at GAN
skulle tas opp som medlem. GAN kommer trolig til å søke om medlemskap i
BN på ny i forkant av neste rammeavtale-periode med Norad.
Tips en venn