Togo
Det er kanskje ikke noe å være stolt av for president Eyadema, dersom man tar hans styre og dets politikk i betraktning. Nå er ikke Togo spesielt kjent for sine mange brudd på menneskerettighetene. Men det er ikke fordi de ikke finner sted. En stor del av denne informasjonen kommer aldri ut av landet, og verdenssamfunnet har så vidt hørt om Togo. Stillheten rundt landet og det som foregår der er heller et tegn på undertrykkelse enn at alt er i sin skjønneste orden.
FLERPARTISYSTEM - I TEORIEN
I 1990 opphevet general Eyadema forbudet mot andre politiske partier som han hadde innført i 1967. Det ble etablert et flerpartisystem i Togo. Men effekten av dette har vært liten, og mange mener at det simpelthen er en fasade for å tilføre regimet kredibilitet.
Eyademas parti RPT (Rassemblement du Peuple Togolais) har 72 av 81 plasser i Togos parlament. Det er også presidenten som utnevner statsministeren, og sammen utnevner de to alle ministrene i regjeringen. To av opposisjonspartiene boikottet parlamentsvalget i 2002 på grunn av uoverensstemmelser med regjeringen og en prosess som ble sett på som høyt suspekt og udemokratisk. President Eyadema ble gjenvalgt i presidentvalget i juni i år, med omlag 58 prosent av stemmene, etter at parlamentet i fjor vedtok å fjerne en grunnlovsparagraf som ville hindret Eyadema fra å kunne stille til valg enda en gang.
HOVEDMOTSTANDER I EKSIL
Eyademas hovedmotstander, Gilchrist Olympio, fra partiet l'Union stille til presidentvalget i år. Begrunnelsen var at han lever i eksil og at han, ifølge domstolene, ikke hadde levert full selvangivelse. Olympio er sønnen til Sylvanus Olympio, som var Togos første president. Han ble drept i 1963, og Gilchrist Olympio ble selv hardt skadd da han besøkte Togo i 1992 foran valget i 1993.
Til tross for mange uroligheter og beskyldninger om valgfusk ved årets presidentvalg, fastslo observatører fra Den afrikanske union (AU) at valget hadde foregått på riktig måte. Statsministeren sa på sin side at Eyadema hadde tenkt å trekke seg, men at han nok en gang ville "ofre seg for folket".
BOIKOTT AV LOKALVALG
EU og andre vestlige land avbrøt samarbeidet med Togo allerede i 1993, etter det kontroversielle valget der flerpartisystemet i teorien for første gang ble iverksatt. I år skal det holdes lokale, kommune- og senatorvalg. Alle partier har blitt invitert til å komme med kandidater til den uavhengige nasjonale valgkommisjonen, som skal sørge for at valget foregår på demokratisk vis. Kommisjonen består av åtte menn, fire fra regjeringspartiet, to fra landets domstoler og to representanter for to av opposisjonspartiene. De to største opposisjonspartiene, UFC og Handlingskomiteen for fornyelse (CAR), har imidlertid boikottet invitasjonen og valgte å ikke sendt representanter til valgkommisjonen etter det omstridte presidentvalget i juni.
Det gjenstår nå å se om regjeringen bruker valget som et instrument for økt demokratisering, eller om RPT nok en gang bruker sin innflytelse og sitt regime til å kuppe valget. Amnesty International har ikke vært nådig i sin kritikk av Togos regjering, og har blant annet rapportert at flere hundre ble drept under parlamentsvalget i fjor. Regjeringen har nå ansatt en fransk advokat for å saksøke Amnesty International for injurier. Samtidig krever Togo anerkjennelse for å ha vært det første land i Afrika som etablerte en egen nasjonal menneskerettighetskommisjon i 1987.
MYE FOSFAT
Togo har en av verdens største forekomster av fosfat, og des forces du changement (UFC), fikk ikke lov til å eksport av fosfat står for over halvparten av de totale eksportinntektene. Men landbruket sysselsetter klart flest i Togo, 65 prosent av den togolesiske befolkningen livnærer seg på landbruk for eget eller kommersielt bruk. I over ti år har Togo forsøkt å følge reformprogrammene til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, men landet strever fortsatt med lav økonomisk vekst.
Togo mottar lite bistand, blant annet på grunn av bruddene på menneskerettighetene.
Kilder: CIA Factbook, FNs Utviklingsprogram, BBC, Africa Online, All Africa
Tips en venn