Kassavaplanten har tradisjonelt vært den viktigste
inntektskilden for kvinnene i landsbyen Amukpe i det oljerike
Niger-deltaet. Kvinnene i området har dyrket planten og solgt den
videre etter å ha gjort den om til stivelsen tapioka. Men etter årene
med oljeutvinning, utført av det britisk/ nederlandske firmaet Shell,
klager kvinnene over at kassava og andre lokale vekster ikke lenger
trives.
- Det blir bare vanskeligere og vanskeligere å få noe som
helst til å gro her. Nå er det nesten umulig. Det kan vi takke Shell
for, sier Noki Ogodo, som er leder for kvinnene i Amukpe. Hun forklarer
at selskapets ukontrollerte utslipp av olje og andre forurensede
stoffer har ødelagt mesteparten av den dyrkbare jorda i nærheten av
landsbyen.
Ogodos venninne, Christy Okumakugbe, forteller at de
tidligere dyrket sin egen kassava for å lage tapioka. I dag er de nødt
til å kjøpe kassavaen fra andre områder.
- Vi må reise langt og betale i dyre dommer for å få tak i kassava som vi kan lage tapioka av, sier hun.
-
Det eneste vi har igjen etter 33 år med Shells oljeutvinning, er at vi
får lov til å tørke kassavaen vår ved gassflammene deres.
KVINNEOKKUPASJON
Kvinnenes
frustrasjon og raseri mot Shell kokte over i slutten av mai i år.
Selskapet nektet da kvinnene å tørke kassavaen sin i nærheten av
gassflammene. Etter flere uker med forhandlinger uten å komme noen vei,
bestemte kvinnene seg for å stenge Shells stasjon for utvinning av
råolje i området.
- Vi samlet oss og marsjerte som soldater til
Shell-installasjonen, sier Ogode, som ledet de mer enn 300 kvinnene.
Først jaget de vekk arbeiderne, deretter tok de over hele
installasjonen.
Kvinnene, flere av dem med babyer på ryggen,
barrikaderte seg inne på oljeutvinningsområdet. Der ble de i seks uker.
Shell ga da etter, og kjøpte en tørkemaskin til kassavaen. Christy
Okumakugbe forteller at aksjonen varte så lenge, fordi Shell
undervurderte kvinnenes besluttsomhet og vilje til å fortsette
okkupasjonen.
- De trodde vi ville bli utslitte og gi oss raskt. Men
der tok de feil, sier hun med et smil. Okkupasjonen i mai var ikke den
første hvor kvinner fra Niger-deltaet, frustrert over forurensning og
problemer knyttet til olje-produksjonen, med makt har stengt
oljeinstallasjoner eid av multinasjonale oljefirmaer. Aksjonen til
kvinnene fra Amukpe kom bare ett år etter at kvinner fra flere
landsbyer i området okkuperte og stengte seks oljeinstallasjoner, som
tilhører det amerikanske oljefirmaet ChevronTexaco. Aksjonen førte til
at selskapets hovedterminal for eksport, som sender ut 400.000 fat
råolje hver eneste dag, måtte stenge. Kvinnene krevde godtgjørelse for
lidelsene, som er blitt påført lokalsamfunnene som følge av
oljeutvinningen, og arbeid til mennene sine.
Med en produksjon på
over to millioner fat råolje hver dag, er Nigeria verdens sjette
største oljeprodusent. All oljen som utvinnes i Nigeria kommer fra
Niger-deltaet. I tillegg til Shell og ChevronTexaco, er andre store
vestlige selskaper som ExxonMobil, franske TotalFinaElf og italienske
Agip involvert i oljeutvinningen i regionen. Norske Statoil er også
inne. Folk som bor her forteller at mer enn fire tiår med oljeutvinning
har hatt stor innvirkning på miljøet. Oljesøl er et av de største
problemene. Robert Cole leder et skilpaddeprogram i Niger-deltaet.
Stående på stranden ved landsbyen Akassa forteller Cole om stadige
oljelekkasjer og utslipp fra installasjonene som ligger ved
Atlanterhavskysten.
- Oljesølet skaper miljøproblemer langs
kysten. Fiskerne finner ofte store mengder død fisk, og av og til
driver til og med døde hvaler i land. Oljesølet følger vannveiene
innover i landet og ødelegger miljøet der også, sier Cole.
FÅTT DET VERRE
Niger-deltaet
er med sine omlag 70.000 kvadratkilometer en av verdens største
våtmarker. Med Atlanterhavet like i nærheten og et enormt nettverk av
elver og bekker, er de fleste som bor i området avhengig av fiske for å
overleve. Friday Mai, en av lederne i landsbyen Akassa, forteller at
oljesøl ødelegger fiskenettene og dreper fisken.
- Tidligere hadde
vi fisk i overflod, men slik er det ikke lenger. Nå er det blitt vanlig
at folk løper ned til stranda for å hakke biter av døde hvaler som
driver i land. Det sier noe om hvor fattige folk er blitt her, sier
Mai. Det er ikke bare i Akassa at folk er fattige. De aller fleste av
de omlag 20 millioner menneskene som bor i Niger-deltaet - et av de
fattigste områdene i Nigeria - har sett lite til de enorme rikdommene
som er hentet ut. De mangler grunnleggende goder som rent drikkevann og
elektrisitet og medisiner. Veier er det nesten ingen av - folk flest
bruker enkle trekanoer til å komme seg rundt med, og bor i hus er laget
av løv og trestammer. Det bor omlag 40 forskjellige etniske grupper i
Niger-deltaet. Fattigdommen og oljeutvinningen har også ført til økte
spenninger mellom disse. I august i år var det sammenstøt mellom ulike
etniske grupper. Samtidig slåss væpnede kriminelle grupperinger om
kontrollen over store mengder olje, som blir stjålet fra
oljeinstallasjonene.
- Det er ingen tvil om at folk flest i
Niger-deltaet har fått det verre etter at oljen ble oppdaget, sier
Isaac Osuaka. Han arbeider i organisasjonen Oil Watch Africa.
-
Noe av det første som skjedde etter at oljen ble oppdaget, var at
sentralregjeringen overtok kontrollen og eierskapet av området fra
lokalsamfunnene. Resultatet er at oljeselskapene, som opererer i
partnerskap med regjeringen, kan overta ethvert lokalsamfunns land for
å drive olje og gassutvinning. Folk i området har ikke lenger kontroll
over elvene, over jorda de dyrker, over de små kulpene de har fisket
fra i generasjoner. Dette privilegiet har regjeringen gitt
oljeselskapene, fordi regjeringene og selskapene i disse fire tiårene
har delt på milliarder av dollar tjent på oljeutvinningen i området.
KREVER INNFLYTELSE
Men
lokalbefolkningen har begynt å kjempe for å forbedre livene sine. De
kjemper mot regjeringen og mot oljeselskapene. De vil ha kontroll over
jorda og ressursene som finnes i området. Ifølge Isaac Osuaka er
oljeselskapene sterkt imot at lokalbefolkningen får økt innflytelse.
-
Oljeselskapene liker slett ikke tanken på at lokalsamfunnene skal få
mer å si. De er vant til å ha det veldig enkelt og greit. Det eneste
kravet regjeringen har stilt til dem, er at de skal tjene penger og la
regjeringen putte sin andel i lomma. Miljøet har de aldri behøvd å
tenke på tidligere. Forfattereren Ken Saro-wiwa var en av de mest
kjente aktivistene i kampen for lokale rettigheter og mot utnyttelsen
av ressursene i Niger-deltaet. Han mobiliserte folk fra ogoni-stammen,
og var en av grunnleggerne av organisasjonen MOSOP, Movement for the
Survival of the Ogoni People. Bevegelsen krevde kontroll over området
de bodde i, samt at Shell skulle stoppe den forurensende
oljeutvinningen. De ba også selskapet om å betale erstatning for all
ødeleggelsen som allerede var skjedd.
Men oljegiganten nektet å
imøtekomme noen av kravene. Dette førte til at ogoniene blokkerte en av
oljeselskapets installasjoner.
Shell hadde regjeringen i ryggen. Den satte inn hæren, som raserte flere landsbyer og drepte over tusen mennesker.
Ogoniene
lot seg likevel ikke kue. Regjeringen svarte med å arrestere Saro-wiwa.
Han ble anklaget for mord og dømt til døden i en parodi av en rettssak.
I november 1995 ble Saro-wiwa og åtte andre aktivister henrettet.
REGJERING OG SELSKAPER HÅND I HÅND
Salget
av råolje sørger for mer enn 90 prosent av Nigerias eksportinntekter.
Det er svært lite åpenhet og innsyn i regjeringens arbeid. Men det er
en kjent sak at store deler av oljeinntektene går rett i lomma på
høytstående tjenestemenn og ministere i regjeringen. Ogoni-aktivist
Barisuatam Deeyeh sier at den tidligere presidenten, general Sani
Abacha, var redd for å miste egne inntekter. Derfor sørget han for å
henrette Saro-wiwa, som var en trussel mot oljeindustrien i landet.
Ifølge
Deeyeh var Abacha, som selv tjente omlag 4 milliarder dollar på
oljeutvinning, spesielt opptatt av å beskytte Shell. Dette fordi
selskapet alene står for omlag halvparten av de 2 millioner fatene med
råolje som blir eksportert fra Nigeria hver dag. Deeyeh mener
problematikken er mye den samme i dag.
- Flere av folkene i
regjeringen ser på en trussel mot oljeselskapene, og særlig mot Shell,
som en trussel mot sine egne, private interesser. Kritikere av
oljeindustriens virksomhet i Nigeria mener det finnes mange eksempler
på hvordan oljeselskapene og regjeringen i Nigeria i felleskap har
forbrutt seg mot menneskerettighetene. En hendelse som ofte trekkes
fram er da regjeringen tillot Shell å importere våpen. Ifølge Shell var
dette kun for å bevæpne politiet, slik at det kunne beskytte Shells
installasjoner i Niger-deltaet. Mange nigerianere mente imidlertid at
våpnene ble importert for å kunne brukes mot dem som er imot selskapets
framferd i Nigeria. Ved flere anledninger har også den nigerianske
hæren vist sine muskler og brukt sine våpen for å hjelpe
oljeselskapene.
ChevronTexacos oljeterminal i Escravos er base for
patruljeubåter fra den nigerianske marinen - båter som blir brukt til å
slå ned protester mot ChevronTexaco. I fjor senket patruljebåtene to
kanoer med protesterende kvinner utenfor selskapets oljestasjon ved
Abiteye.
- Det var helt forferdelig. Overalt i vannet lå kvinner som
kjempet for å komme seg inn til land. Vi hadde aldri trodd at
ChevronTexaco og regjeringen ville bruke en militærbåt for å angripe
oss, sier Funke Tonjo, en av kvinnene som var med på protesten.
Samarbeidet
mellom selskapene og hæren begrenser seg ikke til bruken av båter og
innkjøp av våpen. I Ikaje-land fløy helikoptre fra Chevron-Texaco inn
soldater og politifolk for å slå lokal ungdoms opprør mot selskapets
aktiviteter. To ungdommer ble skutt og drept - flere fikk skuddskader.
-
Ved å stille sitt utstyr til disposisjon for den nigerianske hæren,
bidrar selskapene til brudd på menneskerettighetene, sier Barisuatam
Deeyeh. Ledum Mitee fra MOSOP mener samarbeidet mellom hæren og
selskapene tydelig viser hva regjeringen synes er viktigst.
-
Statens oppgaver er å beskytte sine borgere, men her i Nigeria setter
regjeringen selskapenes interesser foran borgernes. Hvorfor må den
nigerianske hæren beskytte et privat selskap? Hvem skal beskytte oss
mot handlingene til selskapene? Spør Mitee.
DEMOKRATI LITEN HJELP
Etter
mer enn femten år med militærdiktatur, ble det i 1998 holdt
demokratiske valg i Nigeria. Mange håpet at situasjonen skulle bli
bedre - at vanlige folk skulle få ta del i rikdommen. Men Oronto
Douglas mener lite har forandret seg. Han er leder av
Chikoko-bevegelsen (som blant annet jobber med å kartlegge
oljeindustriens framferd i Niger-deltaet) og kjent som en av
oljeselskapenes og regjeringens fremste kritikere. Douglas mener
president Olusegun Obasanjos demokratisk valgte regjering er like
avhengig av oljeselskapene som tidligere regjeringer, og at Obasanjo
& co også bruker hæren for å sikre seg at oljen fortsetter å
strømme ut fra Niger-deltaet. I 1999 angrep hæren byen Odi, under
påskudd av å se etter forbrytere. I Odi var det mange aktivister som
var på flukt fra hæren. Byen ble brent ned og flere hundre drept.
70
år gamle Iriura Zidoa husker godt hvordan soldater kom til huset
hennes, slo inn døra og dro ut hennes 92 år gamle mann og skjøt ham. -
Så satte de fyr på huset vårt, forteller hun.
USA PÅ BANEN
Nigeria
har i dag en av rollene i det internasjonale spillet om olje. USA leter
etter alternativer til oljekildene i Midtøsten, mens lederne i Nigeria
gjør alt de kan for å øke oljeproduksjonen. Niger-deltaet er nemlig en
viktig del av USAs framtidsplaner. Det er blitt anslått at en fjerdedel
av USAs oljeimport kan komme fra Nigeria i 2020. Det kan se ut som
amerikanerne har begynt å ta grep for å beskytte sine interesser i
området. Nigeria har allerede begynt å motta marinefartøyer fra USA som
en del av et militært støtteprogram. Mange tror at de størsteparten av
båtene Nigeria får, vil bli satt inn i Niger-deltaet.
Menneskerettighetsorganisasjoner er bekymret. - Omlag 5000 mennesker
har blitt drept i Niger-deltaet de siste årene. Dersom de amerikanske
båtene blir satt inn mot lokalbefolkningen, kan det blir enda flere
offer, sier Patterson Ogon fra Ilaws råd for menneskerettigheter.
TRUER MED Å STRIPPE
For
kvinnene i Niger-deltaet forsetter kampen uansett. Christiane Mene
ledet i fjor en aksjon som førte til stengingen av en installasjon eid
av ChevronTexaco. - Vi vil fortsette, selv om vi blir truet og
undertrykket. Fordi mennene våre er arbeidsløse, er det vi som må ta
ansvar for familiene og livsgrunnlaget. Derfor må vi delta i denne
kampen, sier hun. Christy Okumakugbe forteller at kvinnene ikke bryr
seg om farene forbundet med å protestere mot oljeselskapene og
regjeringen. - Vi er redde av og til, men når man lever med en slik
urettferdighet som den her i Niger-deltaet, bygger man opp et raseri
inni seg. Det blir ikke borte før situasjonen forandrer seg, sier hun.
-
Når jeg tenker tilbake på okkupasjonen i mai, er det helt klart at det
ikke var noe lite offer fra vår side. I seks uker var vi borte fra våre
hjem, fra våre barn og menn. Det var slitsomt og trist, men vi var fast
bestemt på å holde på til Shell ga etter for våre krav, sier hun. Når
kvinner i Niger-deltaet okkuperer oljeinstallasjoner, truer de alltid
med å kle seg nakne hvis selskapene forsøker å sette inn
sikkerhetsvakter mot dem. Hittil har de aldri behøvd å kle av seg.
Kvinnene som truer med å strippe er en del av den stadige voksende
folkelige motstanden mot oljeselskapenes og regjeringen framferd i
Niger-deltaet i Nigeria.
Tips en venn