Ecuador er en mellomstor oljeprodusent i latinamerikansk sammenheng. Men følgene av utvinningen er store.
Det
er i Amazonas oljen er funnet. En del av Ecuador uten infrastruktur,
uten kontroll, uten statens tilstedeværelse, men med flere store
indianske territorier og naturparker. Her er det fritt leie for
miljøødelegging og illegale aktiviteter.
- Se her, de pumper
oljeslammet først ut i denne lille dammen. Den har avløp rett ut i elva
bak oss. Oljeselskapene hevder de har begynt med ny teknologi, og at de
ikke forurenser lenger. Det er bare tull. Her er alt like ille som det
alltid har vært, sier Ermel Chavez i organisasjonenFrente de Defensa de
la Amazonia (FDA), som ser det som sin oppgave i forsvare Amazonas.
Ermel Chavez vil vise oss hvordan forurensningen fortsetter, selv om
oljeselskapene sier noe annet.
RETT I KROPPEN
-
Mesteparten av all oljen som er tatt opp fra grunnen, har de bare
sluppet rett ut i elvene. Ofte er det så lite som 10-15 prosent av
råoljen som kan benyttes - resten blir utslipp - og forurensning. Så
derfor er all fisken død her omkring. Og dette vannet bør ikke folk
bruke til drikkevann, heller ikke bade eller vaske klær i det. Men som
dere ser, er dette det eneste vannet. Folk her er nødt til å bruke det,
sier Ermel.
Shushufindi er en liten oljeby, og et skittent og fattig
monument over de oljeforekomstene Texaco fant for 30 år siden. I min
reisehåndbok står det at byen ikke har lege, men derimot 40
prostituerte. Mange unge jenter fra de nærmeste landsbyene, også
indianske, er på jakt etter penger i byen.
Inne i sentrum av
Shushufindi er det ti-tolv gassavløp med åpne flammer. Mye av
forurensningen faller derfor rett ned på bakken igjen. I tillegg er
deler av oljen og gassen som utvinnes i dette området av dårlig
kvalitet, noe som betyr at oljen må bearbeides lokalt for å god nok
kvalitet til å selges. Det forurenser ekstra mye.
ÅPNE OLJEBASSENGER
-
Noe av det mest groteske er de åpne oljebassengene. Dette er en av de
største miljøsyndene til Texaco. De har etterlatt seg i alt omkring
600. Ja, du hørte riktig; 600 slike bassenger! De er på størrelse med
en halv fotballbane og to meter dype. Her er det lagret svært
forurenset olje, forteller Pablo Fajardo Mendoza, som også jobber i
Frente de Defensa de la Amazonia.
Sammen besøkte vi flere slike
brønner. De fleste ligger like åpne som da de ble anlagt for 20 år
siden. Når det regner, og det gjør det ofte i regnskogen, flommer
bassengene over. Bekker og elver fylles på nytt av oljesøl. Bassengene
er ikke gjerdet inn, så dyr som faller nedi kommer seg ofte ikke opp
igjen. Dersom de gjør det, sprer de oljen med seg. Og menneskene i
området rundt Shushufindi har stor overhyppighet av en rekke sykdommer.
Oljeproduksjonen
i Amazonas var en del av en nasjonal koloniseringsplan. Det ble delt ut
gratis jord til ikke-indianere som kom for både å dyrke jorda og jobbe
med olje. Slik ble det også gjort i området rundt byen San Carlos. Hele
100 oljebassenger ligger omkring den lille byen. Foreløpig har beboerne
ryddet opp i to slike miljøbomber. Men uten verneutstyr var dette svært
farlig for dem som gjorde den skitne jobben. Verken Texaco og
Petroecuador, som anla oljebassengene, har gjort noe med bassengene
eller noe som helst for å hjelpe folk i området med oppryddingen.
OLJELEDNINGER I SKOGEN
Amazonas befinner seg
langt vekk fra de internasjonale oljemarkeder. I stadig flere land i
Latin-Amerika bygges det gass- og oljerørledninger. Det største
problemet med disse ledningene, foruten forurensningsfaren, er at det
alltid bygges veier samtidig for å få fram alt utstyret. Mange går
gjennom uberørte og gjerne sårbare områder som mange indianske
territorier ligger i. Disse veiene fører til illegal innflytting. Men
myndighetene gjør ikke noe for å hindre det, og dermed respektere
indianernes rett til land. Snarere tvert i mot, oljeproduksjon er det
viktigste metoden for ikke-indiansk kolonisering av Amazonas.
TEXACO-SAKEN
Organisasjonen
Frente de Defensa de la Amazonia har reist rettssak mot Texaco for de
miljøødeleggelsene selskapet har begått i Ecuador. Saken har versert
for retten helt siden 1993.
Det har vært diskutert om internasjonale
selskaper skal dømmes for miljøsynder der de har skjedd eller i
hjemlandet. Saken mot Texaco ble først avvist i Ecuador. Dette ble av
miljøforkjempere sett på som en seier, fordi de fryktet at korrupsjon
ville føre til at oljeselskapet ikke ville bli straffet i Ecuador.
Saken ble imidlertid også avvist i USA. Den skal nå opp igjen opp i
Ecuador, som nå har fått et bedre lovverk.
Texaco bruker mye penger
på dyre advokater. Erstatningskravene er høye. Hvor mye skal det for
eksempel koste å ha ødelagt drikkevann for 150.000 mennesker? Selskapet
har tidligere innrømmet å ha forurenset, samtidig som de hevder å
alltid ha benyttet best tilgjengelig teknologi.
– Dette blir et
nøkkelpunkt. Vi må bevise at det er feil. Dette handler om å føre
avfallsstoffene tilbake til grunnen. I USA har det vært praksis siden
1960. I Texas sin oljelovgivning ble dette påbudt allerede på
1920-tallet. Men som dere har sett, blir dette ikke gjort i Ecuador i
2003. Det er svært stor forskjell på hvordan utenlandske oljeselskaper
opererer på hjemmebane og langt vekk fra hjemlig opinion, sier Pablo
Fajardo Mendoza i FDA.
Tips en venn