VERDENSMAGASINET X: Fordi verden er større 08.02.2012
Siste utgave
 
Abonner!
Om x
Ansvarlig redaktør
og daglig leder:
Maren Sæbø


Adresse:
Fredensborgveien 6
0177 Oslo
redaktor@xmag.no
Vill vest i Kina
Kinesiske myndigheter satser voldsomt på å utvikle de fattige, men ressursrike områdene vest i Kina. Store multinasjonale selskaper er involvert i oljeutvinning og bygging av gassledninger i Kinas "ville vest". Menneskerettighetsorganisasjoner mener imidlertid at det dreier seg mer om utplyndring enn om utvikling.
Av Åshild Kolås
22.04.2008
Del på Facebook

Kina er på mange måter et delt land. Kontrasten mellom de overfylte shoppinggatene i storbyene langs kysten og fattigdommen i Kinas tynt befolkede og værharde vestlige provinser kunne neppe vært større. De enorme ulikhetene i levestandard mellom øst og vest er blitt et økende problem for kinesiske myndigheter. Regioner som Xinjiang og Tibet er befolket av etniske minoriteter og er strategisk viktige for Kina, fordi de grenser til en rekke av deres naboland. Men kanskje enda viktigere for lederne i Beijing: Kinas "ville vest" har store mengder olje og gass, noe et mer industrialisert Kina stadig trenger mer av. Statlige, kinesiske oljeselskaper har riktignok drevet oljeutvinning i det vestlige Kina i flere tiår, men dårlig infrastruktur og mangel på kapital har gjort at utvinningen har vært beskjeden. I år 2000 introduserte myndighetene i Beijing "den store planen for å utvikle de vestlige områdene" ('Xibu Da Kaifa'). Gjennom en enorm satsning håper myndighetene at også de vestlige områdene av gigantlandet skal få økonomisk vekst. For at dette skal lykkes trengs utenlandsk kapital.

OLJESELSKAPER INVESTERER
Derfor frir Beijing til multinasjonale selskaper, blant annet til oljeselskapene. For å lokke til seg vestlig kapital og ekspertise har myndighetene løsnet på mange av kravene til 'joint ventures' innen olje-, gass- og mineralutvinning. Dette har de blant annet gjort ved å gjøre prosedyrene for lisenstildeling mye enklere. MOFTEC, det kinesiske departementet for internasjonal handel og økonomisk samarbeid, gir dessuten utenlandske selskaper bedre skattebetingelser og andre fordeler hvis de vil investere i det vestlige Kina. Elkem Carbon Kina er det første norske selskapet som har benyttet seg av disse mulighetene. De er slett ikke alene. Over seksti av verdens største industriforetak har investert i det vestlige Kina, blant dem Ford Motor Company, Enron, Goldman-Sachs og Glaxo Holdings Ltd. Det britiske oljeselskapet BP Amoco og det halvstatlige italienske oljeselskapet ENI/Agip er begge mer eller mindre direkte involvert i oljeutvinning i det vestlige Kina. BP Amoco har investert omlag 4 milliarder kroner i PetroChina, mens ENI/Agip samarbeider med PetroChina og China National Petroleum Corporation (CNPC) om utvinning av gass fra Sebei feltene i Tsaidam, i provinsen Qinghai.

UTVIKLING ELLER UTPLYNDRING?
Oljeselskapenes investeringer i det vestlige Kina er blitt møtt med kraftig kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner, støtteorganisasjoner for Tibet og andre pressgrupper. Organisasjonene påpeker at oljeutvinningen ikke vil skape utvikling for lokalbefolkningen, så lenge virksomheten verken gir dem inntekter eller andre fordeler. BP Amoco og ENI/Agip har fått smake den sterkeste kritikken. I 2001 arrangerte støttegrupper for Tibet og Sudan en boikottaksjon mot BP Amoco. Selskapet ble beskyldt for å være med på å finansiere Kinas utbytting av tibetanske ressurser, og det ble oppfordret til å trekke seg ut av samarbeidet med PetroChina. De viktigste ankepunktene mot de multinasjonale oljeselskapenes investeringer i det vestlige Kina, er at de støtter prosjekter som henter inn bortimot all sin arbeidskraft fra det østlige Kina. De gjør lite eller ingenting for å kartlegge miljøkonsekvenser eller vurdere sosiale konsekvenser for lokalbefolkningene. Enkelte av pressgruppene hevder at den nye satsingen på oljeutvinning vil føre til økt militarisering, og at den representerer en ny form for kolonisering av Tibet og Xinjiang basert på strategiske heller enn økonomiske hensyn. Støttegrupper for Tibet hevder at jernbanelinjen som nå bygges tvers over det tibetanske platået er et ledd i den fortsatte koloniseringen av Tibet. De påstår at tibetanerne selv vil ha lite utbytte av jernbaneforbindelsen og at den egentlige hensikten med å bygge jernbanelinjen er å gjøre det lettere for kineserne å frakte ut naturressurser fra det tibetanske platået. En av disse organisasjonene, Milarepa Fund, anklager BP Amoco og ENI/Agip for å være støttespillere i de kinesiske myndighetenes forsøk på å 'plyndre Tibet for ressurser'.

KONSTRUKTIV DIALOG?
Styreformannen i BP Amoco, Peter Sutherland, har svart på anklagene ved å kalle samarbeidet med PetroChina et 'konstruktivt engasjement' som gir muligheter til å ta opp en rekke politiske spørsmål med samarbeidspartnerne. Han nevner for eksempel spørsmål om likhet for loven, respekt for menneskerettigheter, farene ved korrupsjon, behovet for høye miljø- og sikkerhetsstandarder og viktigheten av at investeringer kommer det brede lag av befolkningen til gode. Hans viktigste argument er at dersom BP Amoco trekker seg fra samarbeidet med PetroChina, vil mulighetene for å fortsette dialogen og videreføre den positive innflytelsen gå tapt. Den tibetanske eksilregjeringen hevder på sin side at den økte oljeutvinningen i Tsaidam og byggingen av en gassledning mellom Sebei og Lanzhou vil føre til en ytterligere marginalisering av tibetanere og mongolske befolkninger i området. Eksilregjeringen fremholder at hensikten med olje- og mineralutvinningen er å konsolidere kinesernes kontroll over tibetanske områder, og at lokalbefolkningene vil ha lite eller ingen utbytte av utvinningsprosjekter av denne typen. I en formell uttalelse oppfordrer den tibetanske eksilregjeringen oljeselskapene BP Amoco, Enron og ENI/Agip om å stanse sin medvirkning til oljeutvinning i tibetanske områder. De mener at oljeutvinningen er til skade for miljøet, og at industrien er en kilde til stadige forurensninger fra lekkende oljeledninger. Det er ingen tvil om at myndighetene i Beijing trenger ressursene som fins i det vestlige Kina for å kunne opprettholde veksten i den kinesiske økonomien. Myndighetene har også rett i at 'Xibu Da Kaifa' vil skape arbeidsplasser og forbedre infrastrukturen. Det store spørsmålet er hvem som tjener på denne utviklingen og hvem som blir taperne. Som følge av store statlige subsidier viser statistikken at Tibet (dvs. TAR) har hatt en økonomisk vekst på over 12 prosent det siste året. Dessverre viser det seg også at denne veksten er svært skjevt fordelt, og at forskjellene mellom by og land, fattig og rik stadig øker.

Del på:

Tips en venn

Blogg
Maren Sæbø
Ansvarlig redaktør
Deres seksualitet, våre kvinner

Hvorfor manes det fram et bilde av mørke skumle menn i norske voldtektsdebatter?


Les mer | Bloggen

Fotoserie


Historiske forsider

I 2011 markerer Verdensmagasinet X 20 år som magasin med et bredere utsyn mot Verden. her er noen av forsidene fra de første ti årene


Se fotoserie | Alle fotoserier

Xotisk mat
Maos lille gryte
I Bergen bor det en kompromissløs kinesisk dame. Hun vil lære deg å lage mat slik Mao likte den.

Les mer | Xotisk mat

Xmag.no er et redaksjonelt uavhengig nettmagasin som inneholder artikler og saker fra Verdensmagasinet X. Verdensmagasinet X og Xmag.no utgis av Fellesrådet for Afrika, Latin-Amerikagruppene i Norge, Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og Utviklingsfondet.