Ni ulike Marilyn Monroe-frimerker. Det var den fremste merkevaren til Den demokratiske republikken São Tome og Principe, en bitteliten øystat i Guinea-bukta utenfor Nigeria. I dag befinner de tidligere portugisiske slaveøyene seg midt i brennpunktet for internasjonale oljeinteresser. Ifølge Los Angeles Times står Vest-Afrika for 15 prosent av USAs oljeimport. Tallet er forventet å stige til 25 prosent i løpet av ti år, fordi USA ønsker å redusere sin avhengighet av olje fra Midtøsten. I oktober i fjor skrev det velrenommerte magasinet, The New Yorker, en artikkel som spurte: "Who needs Saudi Arabia when you've got São Tome?". Her ble São Tome spådd en mulig framtid som et nytt Brunei.
SOSIAL URO
Foreløpig
er São Tome sterkere preget av sosial uro enn av oljemilliarder. 16.
juli i år gjennomførte en gruppe tidligere leiesoldater, organisert
under en kristelig-demokratisk partihatt, et ublodig statskupp i
samarbeid med lederne for en nedslitt og underbetalt hær.
-
Oljen var ikke direkte årsak til kuppet, men indirekte spilte den en
rolle, sier Gerhard Seibert, som nylig besøkte øystaten. Han forsker på
São Tome ved Senter for Afrikanske og Asiatiske Studier i Lisboa.
-
São Tome opplever nå det mange nye oljestater erfarer etter at man har
startet oljeutvinning. Den tradisjonelle økonomiske sektoren
neglisjeres og prisene stiger. Dessuten er folk redde for at gapet
mellom fattige og rike er i ferd med å utvides. Den politiske eliten
konkurrerer seg imellom for å posisjonere seg best mulig. De lever høyt
og flyr fram og tilbake til Lisboa, mens befolkningen sliter. Derfor
mener mange at kuppet var en lærepenge for myndighetene, selv om de
ellers ikke sympatiserer med kuppmakerne, sier Seibert.
OLJESELSKAPENE NØLER
Kuppet
i São Tome medførte ingen store politiske utskiftninger. President
Fradique de Menezes er tilbake i presidentstolen og regjeringen ledes i
hovedsak av samme personer som før. Kuppmakerne har fått amnesti. Men
den politisk ustabile situasjonen kan være en indikator på at São Tomes
økonomiske elite har solgt deler av skinnet, før bjørnen er skutt.
Seismiske undersøkelser, utført av det norske selskapet PGS, antyder at det er ingen åpenbar høy funnsannsynlighet i havbunnen utenfor São Tome, og at man må til den delte territorialsokkeIen mellom São Tome og Nigeria for å finne potensielt drivverdige oljefelt. Å utvinne olje i dypvannsområdene innen São Tomes eksklusive økonomiske sone er svært kostnadskrevende. PGS mener at interessen fra oljeselskapene er lav så lenge det ikke eksisterer et etablert petroleumslovverk. - Konkurransen i dette markedet er stort. Oljeselskapene vil ikke gå inn uten ordnede forhold, sier Europa-, Afrika- og Midtøstendirektør Rune Eng i PGS.
SKRIVER LOVENE
Mens
Norge skrev oljelovene sine selv, er det i dag vanlig praksis at
nykommere på oljemarkedet, og ikke minst små og fattige land, lar
europeiske eller amerikanske konsulentfirmaer gjøre jobben. De
undersøker utvinningspotensialet, skriver investeringslover og jobber
for å få de store selskapene interessert. Rune Eng opplyser at PGS har
investert omlag 20 millioner kroner i seismikk og forberedelser til en
petroleumslovgivning i øystaten. Til gjengjeld sikrer konsulentfirmaet
seg ved salg av seismikk til oljeselskapene.
I vinter skapte
São Tomes regjering overskrifter internasjonalt, fordi den mente at
flere slike avtaler, blant annet med norske PGS, nigeriansk-amerikanske
EHRC og oljegiganten ExxonMobil, ville gi urettferdig lite penger i
statskassa den dagen oljeboringen begynte. Trusler om søksmål førte til
at avtalene ble reforhandlet.
Eng vil ikke gi detaljer om den nye
avtalen til PGS, men understreker at den ikke skiller seg vesentlig fra
den opprinnelige avtalen. Etter hva X erfarer, er eliten i São Tome
fornøyd med de nye avtalene.
Tips en venn