Wole Soyinka, Chinua Achebe, Ngugi wa Thiongo, Buchi Emecheta.
Afrika har fostret navn som lyser på den internasjonale litterære
stjernehimmelen. Det er bare det at de fleste afrikanske forfattere
lever i eksil, enten i Europa eller USA. Forleggerne og leserne deres
er europeere og amerikanere, eller andre eksilanter. Få afrikanske
forfattere når det publikum de ønsker å skrive for, nemlig sine
landsmenn og - kvinner på det afrikanske kontinentet.
- Du ser aldri
afrikanske politikere med en bok i hendene. De ser på bøker og ideer
som noe farlig, og ønsker å styre uvitende mennesker. Men hvis lederne
hadde lest mer ville de kanskje sluttet å drepe eller jage forfattere i
eksil, sier Wumi Raji som forsker på afrikansk eksillitteratur ved
universitetet i Ilorin i Nigeria.
STERK LOJALITET
Raji
beskriver eksilet som å leve på eksistensens grense. Man er verken
innenfor eller utenfor. Eksilet er en kreativ, men også en destruktiv
tilstand. Millioner afrikanere lever i eksil, ingen vet nøyaktig hvor
mange. Men for forfatterne er eksilet ofte en nødvendighet.
- Krig,
forfølgelse og arbeidsløshet er de viktigste årsakene til at forfattere
og andre intellektuelle reiser ut. Å overleve som forfatter er nesten
umulig i afrikanske land. Forfattere blir ofte forfulgt av politiske
årsaker, men mange reiser også for å få arbeidsforhold som gjør det
mulig for dem å skrive. Bare i eksil kan de få ro til å konsentrere seg
og tjene penger på forfatterskapet, sier han.
Eksilet blir ofte et
tema i seg selv i bøkene. Skal jeg bli? Skal jeg reise hjem? Hvordan
lever jeg med eksilet? Andre skriver om landet de kommer fra, om
krisene der.
- Mange forsøker å formulere en retning for den
økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle utviklingen i hjemlandet.
Tekstene viser at de fleste kjenner en sterk lojalitet til hjemlandet
og ønsker å påvirke, mener Raji.
VIL DELTA
Hva slags påvirkning kan en forfatter, som i de fleste tilfeller skriver på kolonimaktens språk, drive fra eksil?
-
Kolonispråket innebærer en fremmedgjøring, medgir Wumi Raji. - Den
kenyanske forfatteren Ngugi wa Thiongo er en av dem som mener at den
eneste måten å skaffe seg innflytelse på er ved å skrive på lokale
språk. I 1987 skrev han boka Matigari på kikuyu, en bok om en
frihetshelt med overnaturlige evner. Den ble enormt populær, og folk
som ikke kunne lese fikk den lest opp for seg. Til slutt ble boka
forbudt av regjeringen, fordi den fiktive helten Matigari ble oppfattet
som en reell politisk trussel. Andre forfattere påvirker i kraft av sin
person. Wumi Raji nevner sin landsmann, den nigerianske
Nobelprisvinneren Wole Soyinka, som eksempel. - Soyinkas skrivekunst er
internasjonalt anerkjent og han bruker denne statusen til å skaffe seg
politisk innflytelse. Selv om folk ikke har lest bøkene så vet de at
han er en berømt forfatter, sier Raji.
Tips en venn