VERDENSMAGASINET X: Fordi verden er større 22.05.2012
Siste utgave
 {F6
Klikk på bildet, for å komme til X nr. 1/2012
{F6AA7E35DF5C}AA7E35DF5C}
Abonner!
Om x
 
Ansvarlig redaktør
og daglig leder:
Maren Sæbø


Adresse:
Fredensborgveien 6
0177 Oslo
redaktor@xmag.no
Noe å skrive hjem om
- Forfattere overlever ikke i Afrika. Men forfatternes eksil tømmer kontinentet for ideer, sier den nigerianske litteraturviteren Wumi Raji.
Av Anne Hege Simonsen
22.04.2008
Del på Facebook

Wole Soyinka, Chinua Achebe, Ngugi wa Thiongo, Buchi Emecheta. Afrika har fostret navn som lyser på den internasjonale litterære stjernehimmelen. Det er bare det at de fleste afrikanske forfattere lever i eksil, enten i Europa eller USA. Forleggerne og leserne deres er europeere og amerikanere, eller andre eksilanter. Få afrikanske forfattere når det publikum de ønsker å skrive for, nemlig sine landsmenn og - kvinner på det afrikanske kontinentet.
- Du ser aldri afrikanske politikere med en bok i hendene. De ser på bøker og ideer som noe farlig, og ønsker å styre uvitende mennesker. Men hvis lederne hadde lest mer ville de kanskje sluttet å drepe eller jage forfattere i eksil, sier Wumi Raji som forsker på afrikansk eksillitteratur ved universitetet i Ilorin i Nigeria.

STERK LOJALITET
Raji beskriver eksilet som å leve på eksistensens grense. Man er verken innenfor eller utenfor. Eksilet er en kreativ, men også en destruktiv tilstand. Millioner afrikanere lever i eksil, ingen vet nøyaktig hvor mange. Men for forfatterne er eksilet ofte en nødvendighet.
- Krig, forfølgelse og arbeidsløshet er de viktigste årsakene til at forfattere og andre intellektuelle reiser ut. Å overleve som forfatter er nesten umulig i afrikanske land. Forfattere blir ofte forfulgt av politiske årsaker, men mange reiser også for å få arbeidsforhold som gjør det mulig for dem å skrive. Bare i eksil kan de få ro til å konsentrere seg og tjene penger på forfatterskapet, sier han.
Eksilet blir ofte et tema i seg selv i bøkene. Skal jeg bli? Skal jeg reise hjem? Hvordan lever jeg med eksilet? Andre skriver om landet de kommer fra, om krisene der.
- Mange forsøker å formulere en retning for den økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle utviklingen i hjemlandet. Tekstene viser at de fleste kjenner en sterk lojalitet til hjemlandet og ønsker å påvirke, mener Raji.

VIL DELTA
Hva slags påvirkning kan en forfatter, som i de fleste tilfeller skriver på kolonimaktens språk, drive fra eksil?
- Kolonispråket innebærer en fremmedgjøring, medgir Wumi Raji. - Den kenyanske forfatteren Ngugi wa Thiongo er en av dem som mener at den eneste måten å skaffe seg innflytelse på er ved å skrive på lokale språk. I 1987 skrev han boka Matigari på kikuyu, en bok om en frihetshelt med overnaturlige evner. Den ble enormt populær, og folk som ikke kunne lese fikk den lest opp for seg. Til slutt ble boka forbudt av regjeringen, fordi den fiktive helten Matigari ble oppfattet som en reell politisk trussel. Andre forfattere påvirker i kraft av sin person. Wumi Raji nevner sin landsmann, den nigerianske Nobelprisvinneren Wole Soyinka, som eksempel. - Soyinkas skrivekunst er internasjonalt anerkjent og han bruker denne statusen til å skaffe seg politisk innflytelse. Selv om folk ikke har lest bøkene så vet de at han er en berømt forfatter, sier Raji.

Del på:

Tips en venn

Blogg
Maren Sæbø
Ansvarlig redaktør
Deres seksualitet, våre kvinner

Hvorfor manes det fram et bilde av mørke skumle menn i norske voldtektsdebatter?


Les mer | Bloggen

Fotoserie


Historiske forsider

I 2011 markerer Verdensmagasinet X 20 år som magasin med et bredere utsyn mot Verden. her er noen av forsidene fra de første ti årene


Se fotoserie | Alle fotoserier

Xotisk mat
Helt kosher
Det virker som alle de store verdensreligionene har en stor feiring rundt juletider. Akkurat nå er det jødenes lysfest Hannukah som feires.
Les mer | Xotisk mat

Xmag.no er et redaksjonelt uavhengig nettmagasin som inneholder artikler og saker fra Verdensmagasinet X. Verdensmagasinet X og Xmag.no utgis av Fellesrådet for Afrika, Latin-Amerikagruppene i Norge, Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og Utviklingsfondet.