- Nei, dette har jeg ikke hørt om , sier frilans-journalisten Torgeir Norling fra sin midlertidige base i Bangkok. Norling har de siste årene skrevet flere artikler for Verdensmagasinet X. I januar 2001 var han på reise i det okkuperte Vest-Sahara, hvor han arbeidet med en reportasje for X om den saharawiske menneskerettighetsorganisasjonen FVJ. Organisasjonen var blant annet arbeidsplassen til fjorårets Raftoprisvinner, Sidi M. Daddach. 18. juni i år ble organisasjonen nedlagt ved dom av en marokkansk domstol. Under rettssaken dukket Torgeir Norlings navn opp i bevisførselen for at FVJ arbeider i strid med marokkansk lov.
STOR SKADE
Fram
til nedleggelsen arbeidet FVJ for å sette søkelyset på de flere hundre
av forsvinningene i Vest-Sahara siden Marokko okkuperte området i 1975.
Dessuten har FVJ ytt rettshjelp til saha-rawiske
menneskerettighetsaktivister, som med jevne mellomrom er ofre for
summariske og politiske dommer. Et titall av de fremste saha-rawiske
menneskerettighetsaktivistene sitter i dag fengslet, og er registrert
av Amnesty International som samvittighetsfanger.
- Denne dommen har gjort stor skade på vårt arbeid, forteller Brahim Noumria, fra sitt hjem-sted i Vest-Saharas hovedstad, Laayoune. Brahim Noumria var tidligere aktiv i den forbudte orga-nisasjonen. - Vi var den eneste lovlige organisasjonen som jobbet med menneskerettigheter i Vest-Sahara. Når utenlandske delegasjoner og journalister nå kommer til Vest-Sahara, har de ikke lenger en instans å henvende seg til for å få informasjon om konflikten og om bruddene på menneskerettighetene.
KOMPLOTT
Ett
av de mange tiltalepunktene i den marokkanske dommen mot FVJ, var at
organisasjonen truet kongedømmets territorielle integritet. Som bevis
utarbeidet det marokkanske politiet i Laay-oune en rapport om "FVJs
komplotter med internasjonale organisasjoner og autoriteter fiendtlige
til Marokko, med hensikt å svekke Kongedømmets diplomati". Dokumentet,
som X har hatt til-gang til, listet opp medlemmer av den internasjonale
solidaritetsbevegelsen for Vest-Sahara, samt et knippe journalister fra
internasjonal presse, som FVJ beviselig har hatt kontakt med. Det er i
den forbindelse at Torgeir Norlings navn dukket opp. Norling intervjuet
Brahim Noumria i Laayoune i 2001.
UBESTRIDELIGE FAKTA
-
I en rettferdig rettsprosess ville reportasjen tjene FVJ langt mer enn
påtalemyndighetene, påpeker Norling. - Det går klart frem i reportasjen
at FVJ arbeider med menneskerettigheter. Alle opplysningene FVJ legger
frem i reportasjen er anerkjente og ubestridelige fakta om hva som har
skjedd under okkupasjonen. I reportasjen finnes det heller ingen
referanser til spørsmålet om selvstendighet for Vest-Sahara. - De jeg
hadde kontakt med i FVJ var klar over at de når som helst kunne bli
slått ned på. Men de mente at arbeidet de gjorde med å kartlegge brudd
på menneskerettighetene var verdt risikoen, forteller Norling.
-
De hadde også håp om at marokkanske myndigheter ville respektere
arbeidet, så lenge de holdt seg til spørsmål om menneskerettigheter og
lot være å berøre det mer sensitive spørsmålet om selvstendighet.
Norling forteller videre at nærværet av det store antallet marokkanske
sikkerhetsstyrker gjorde det vanskelig å arbeide som journalist. Alle
saharawier han kom i kontakt med var ytterst forsik-tigte. Det er i dag
tre-fire ganger flere militære og politimenn i Vest-Sahara enn det er
sivile.
- Alle intervjuer måtte arrangeres på forhånd, legges til
sikre steder, og jeg måtte sørge for at ingen fulgte etter meg. Men i
kontrast til befolkningenellers, var ikke personer jeg snakket med i
FVJ redde for å komme med både synspunkter og informasjon om
menneskerettighetssituasjonen. Men det var ikke bare journalister som
hadde vanskelige arbeidsforhold. Norling erfarte at også FVJ hadde
problemer med å få folk til å stå frem med sine historier - av frykt
for represalier fra okkupasjonsstyrkene.
- Befolkningen hadde lært
seg å lide i stillhet. Det at marokkanske styresmakter har slått ned på
FVJ, viser hvor lite villige marokkanske myndigheter er til at
sannheten om menneskerettighetssitu-asjonen i Vest-Sahara kommer frem,
sier han.
SENSUR
Det var store forventninger til Kong Mohammed VI da han overtok tronen etter sin far i 1999.
Men
den nye kongen har vært en skuffelse. Misnøyen er stor i Marokko, både
når det gjelder den skyhøye arbeidsledigheten og den omfattende
korrupsjonen.
I spørsmålet om Vest-Sahara har marokkanske
myndigheter for første gang siden fredsavtalen med Polisario ble
undertegnet i 1991, gått vekk fra planen om å avholde en
folkeavstemning for området. Kong Mohammed uttalte nylig at
Vest-Sahara-saken er avgjort, ute av verden - området er og blir
marokkansk. Denne politikken kommer klart til syne i en stadig
strengere sensur av marokkansk presse. Det er ulovlig å publisere
artikler som setter spørsmålstegn ved Marokkos Vest-Sahara-politikk. I
mai ble en marokkansk nyhetsredaktør dømt til fire års fengsel for å ha
skrevet og publisert kritiske artikler om folke-avstemningen i
Vest-Sahara og om den omfat-tende korrupsjonen og kongens vanstyre.
Dette er første gang en journalist eller redaktør fengsles siden
begynnelsen av 1970-tallet. Dommen ble kraftig fordømt av den
internasjonale journalist-føderasjonen.
Ifølge Reportere Uten
Grenser (RUG), ble hele ni aviser sensurert i Marokko i løpet av 2001,
også disse for å ha omtalt Vest-Sahara-problematikken, korrupsjon eller
kongelig vanstyre. Sju av disse avisene var utenlandske. Ifølge RUG er
det særlig spanske og franske medier som blir overvåket av
myndighetene. Når det gjelder de marokkanske tidsskriftene, blir både
avisannonsører og tryk-kerier utsatt for press. Målet er å unngå at
avisenes redaksjonelle linjer bryter med offisiell marokkansk politikk.
OVERVÅKNING AV INTERNASJONAL PRESSE
Marokkanske
myndigheter driver ikke bare med overvåkning av hjemlig presse. RUG har
dokumentert at enkelte utenlandske journalister på besøk i Marokko er
blitt fotfulgt av myndighetene eller nektet å komme inn i landet,
dersom de skulle dekke saker som kunne sette kongedømmet i et dårlig
lys. En BBC-journalist, som i fjor skulle lage et TV-program om
utvandring fra Marokko til Europa, ble stoppet på Tanger flyplass og
sendt hjem. Den eneste forklaringen var at journalisten var uønsket.
Brahim Noumria fra FVJ bekrefter RUGs opp-lysninger.
- Mitt klare
inntrykk er at alle marokkanske ambassader i utlandet plukker opp alt
som skrives og diskuteres om Vest-Sahara-konflikten, og sender
materialet til myndighetene i Marokko. Hvis den marokkanske ambassaden
i Norge ikke hadde videresendt Norlings artikkel i Verdensmagasinet X
til politiet her i Laayoune, hvordan kunne Norlings navn ellers
plutselig ha dukket opp i denne politirapporten? spør Brahim Noumria.
INGEN SENSUR I KONGERIKET
I
en kommentar til X presiserer Abdelhakim El Amrani, ambassaderåd ved
den marokkanske ambassaden i Oslo, at han ikke var klar over at FVJ er
blitt forbudt. Dermed kan han ikke kom-mentere saken direkte. - Marokko
er et demokratisk land, og våre myndigheter kan ikke uten videre forby
marokkanske organisasjoner. Ble FVJ forbudt ved dom, er det fordi de
har forbrutt seg mot landets lover og integritet på en alvorlig måte,
uttaler han.
El Amrani benekter at ambassaden har hatt noe å gjøre med at artikkelen fra X ble brukt som bevismateriale i rettsaken mot FVJ.
-
Jeg visste ikke at materiale fra X ble brukt i rettssaken og jeg vet
ikke hvordan dette har havnet hos påtalemyndighetene. Jeg har heller
ingen personlig kjennskap til at stoff fra norske medier samles inn av
marokkanske myndigheter. Men vi er klar over at X har skrevet om
Vest-Sahara tidligere og vi merket oss at Rafto-prisen også resulterte
i en del oppmerksomhet i norske media. Vi skulle ønske at norsk presse
var mer objektive i sin dekning av denne saken, sier El Amrani.
Ambassaderåden sier videre han ikke kjenner til at internasjonale
journalister skal ha hatt problemer med å dekke det de ønsker i
Vest-Sahara. Han poengterer at det er umulig å stoppe pressen i et
demokratisk land som Marokko -at det er fritt frem "så lenge man ikke
alvorlig truer landets sikkerhet og integritet".
Tips en venn