Det er sørafrikanske Deena Bosch som sier dette. Bosch vet mye om hva verdenshandelen fører til for enkeltmennesker. Hun er feltkoordinator i den sørafrikanske organisasjonen Women On Farms Project og jobber for å skape best mulig forhold for kvinnelige arbeidere innen jordbrukssektoren i Sør-Afrika. En jobb hun mener europeiske regjeringer gjør stadig vanskeligere med sine subsidier av eget landbruk. Norge er intet unntak, og i vårt land spises det mye druer og epler fra Sør-Afrika. I tillegg drikker vi sørafrikansk vin.
DRUEDALEN
Vi
tok turen til Hex Valley, halvannen time fra Cape Town. Her dyrkes
mesteparten av de sørafrikanske druene man finner i norske
supermarkeder fra januar til mai. Ved en rask gjennomkjøring blir man
slått av hvor frodig og vakkert alt er. 4000 hektar med drueranker
oppover dalsidene og storslåtte herregårder med store hager. Men som
mange andre steder i Sør-Afrika finner man to totalt forskjellige
virkeligheter rett ved siden av hverandre. I tettstedet DeDoorns
treffer vi de som plukker og sorterer druene - når det er jobb å få.
Historiene om brudd på arbeiderrettighetene er mange når vi snakker med
folk som bor i skurene som står tett i tett, bortgjemt for de som bare
er på gjennomreise.
TRENGER ENDRING
For i
økonomien er det fortsatt apartheid som rår: 130 hvite farmere gir
arbeid til flere tusen svarte og fargede arbeidere. En undersøkelse den
lokale hjelpeorganisasjonen Hex Valley Advice Office gjorde for Kirkens
Nødhjelp for tre år siden, avdekket omfattende og alvorlige brudd på
arbeiderrettighetene. Jacob Saunders fra det sørafrikanske
Arbeidsdepartementet fastslår at forholdene ikke har bedret seg siden
da. For de som plukker druene nordmenn finner i butikken er raseskille
og diskriminering fortsatt en realitet.
Men selv om mange hvite
farmere behandler arbeiderne dårlig, er det også stadig flere som
identifiserer seg med det nye Sør-Afrika og ønsker bedringer. - På
grunn av vår historie tillegges fort farmerne en større rolle enn de
virkelig har. Den historiske makten til de hvite farmerne er ikke
viktigere enn dagens verdensmarked og de urettferdige
handelsreguleringene. De er bare et ledd i en lang kjede.. Det er hos
de europeiske selskapene og supermarkedkjedene vi trenger endring, sier
Bosch. Ian, en hvit farmer i Stellenbosch bekrefter Boschs utsagn: - De
europeiske supermarkedene skviser oss så godt de kan. Selv nå som
randkursen er gått ned er det ikke vi som eksporterer frukt herfra som
tjener på det.
ETISK HANDEL
Det mangler ikke
på europeiske velmente forsøk for å bedre forholdene. Britiske Ethical
Trading Initiative, en organisasjon med NGOer, britiske
næringslivsaktører og fagforeninger som medlemmer, har over lang tid
hatt et pilotprosjekt for etisk handel i landet. Deena Bosch og Women
on Farms har vært involvert i prosjektet, men etter hvert mistet troen
på bedringer. Bosch mener rammebetingelsene i verdenshandelen gjør det
svært vanskelig for de sørafrikanske farmerne - også de som faktisk
ønsker endring. - Vi må konkurrere med europeiske produkter på ulike
vilkår på grunn av jordbrukssubsidiene i Nord. Arbeidsrettslige
standarder blir enda et nytt krav som tres over hodene våre. Mange
farmere har betydelig gjeld og sliter økonomisk. Flere har gått konkurs
og høyere arbeidsløshet er det siste vi trenger.
EGEN CODE OF CONDUCT
Deena
Bosch og andre forkjempere for arbeidernes rettigheter i Western Cape
sitter imidlertid ikke passivt og venter på at de internasjonale
rammevilkårene skal endre seg. Bosch har sammen med en rekke andre
NGOer og fagforeninger bistått Agri-Wes Cape, som organiserer farmere i
hele Western Cape-regionen, med å lage en egen Code of Conduct -
retningslinjer for hvordan farmere skal oppføre seg i forhold til
arbeidere og omgivelser. Den bærer tittelen "United in Agriculture" og
er første Code of Conduct sørafrikanske farmere selv utarbeider. Bosch
mener den er svært dekkende for problemene sørafrikanske landarbeidere
møter. Den tar utgangspunkt i at farmerne har begått overgrep i
fortiden, og at det nå er på tide at de tar et etisk ansvar. Den vier
videre ganske stor plass til visjonen om landreformer, som til nå har
vært et ikke-tema for farmerne. Den tar for seg lover og rettigheter,
ikke minst retten til å organisere seg i fagforeninger, diskriminering,
med særlig fokus på kjønn og rase. Farmerne må også love å betale
arbeiderne nok til at familiene sikres en anstendig levestandard og en
viss økonomisk sikkerhet.
OVERVÅKNING
Agri-Wes
Cape har ikke en klar plan for hvordan de skal overvåke brudd på sin
Code of Conduct, forteller Elza Jordaan i Farmers Association i Hex
Valley, den lokale grenen av Agri-Wes Cape. Men de har en del tanker om
hvordan de skal forhindre at farmere våger å krenke
arbeiderrettighetene. Ideen er å først gå ut med navn på farmerne i
media, og ved gjentatte brudd ekskludere dem fra Agri Wes-Cape. Dette
har også Jacob Saunders fra Arbeidsdepartementet og representanter fra
lokale NGOer tro på.
Overvåkning av brudd er imidlertid et stort
problem internasjonalt i arbeidet med Codes of Conduct og initiativer
for etisk handel. Det finnes i dag få eller ingen eksempler på
overvåkning det er allmenn enighet om at fungerer tilfredsstillende.
Det gjenstår trolig mye prøving og feiling før man får en ordning både
sivilt samfunn og næringslivet vil være fornøyd med. Og det kan bli
relativt dyrt. Også her mener Bosch det er en fare for at rike aktører
i Nord skyver ansvaret og byrden over på Sør. - Overvåkningen må ikke
betales av oss i Sør. Når supermarkedene i Europa vil tilby sine kunder
etisk produserte varer er det bra, men de må selv betale hva det koster
å sikre at produksjonen virkelig har foregått uten brudd på
arbeiderrettighetene, sier hun. Og når vi snakker om Europas ansvar, er
det en påfallende enighet mellom de som jobber for arbeidernes
rettigheter og de sørafrikanske farmerne: - Vi ønsker alle initiativ
for etisk handel velkommen, men de store selskapene må være villig til
å betale sin del av regninga, sier Elza Jordaan.
KUTT SUBSIDIENE!
Selv
om folk som tradisjonelt har stått i mot hverandre kan bli enige, kan
man ikke påstå at rammebetingelsene i verdenshandelen er lett å endre
på. Og hva kan egentlig en nordmann som ikke heter Bondevik eller Røkke
gjøre for sørafrikanske arbeidere? Vi stiller spørsmålet til Deena
Bosch, som ikke trenger betenkningstid: - Kjemp mot subsidiene av
norske landbruksvarer, meld dere inn i EU og kjemp videre mot
subsidiene der. Det er slik dere best kan hjelpe arbeidere innen
landbrukssektoren i Sør-Afrika!
Tips en venn