Varer som kaffe, te, tobakk, bomull, bananer, ris og kakao kommer
nesten utelukkende fra land med lav levestandard. Vi konsumenter her i
Vesten har de siste årene blitt gjort oppmerksomme på kritikkverdige
forhold ved produksjonen av enkelte slike varer fra land i Sør.
Gjentatte ganger er det blitt avslørt barnearbeid, uverdige
arbeidsforhold og lønninger det ikke er mulig å leve av. Prisen bønder
får for råvarene sine svinger fra år til år, og faktisk fra dag til
dag, slik at det er umulig for produsentene å forutsi om de vil tjene
nok til å dekke utgiftene sine. Etisk handel er et forsøk på å gjøre
noe med dette. Ved å stille krav om at arbeiderne i produksjonslandene
skal ha menneskelige arbeidsforhold, om at barnearbeid ikke skal
forkomme og om at produksjonen ikke skal være miljøskadelig håper man å
bidra til en mer rettferdig handel. Viktig er det også at vi vestlige
forbrukere bevisstgjøres om forholdet mellom konsumentens valg og
produsentens liv og arbeidsforhold. Det er utarbeidet en rekke
formuleringer som sier noe om hvilke minstekrav man skal stille for at
man kan bruke merkelappen Etisk handel.
Dette er noen av de vanligste kravene:
<strong>Avskaffing
av barnearbeid:</strong> Barn skal ikke utføre arbeid som kan
være til skade for deres helse og/eller utdanning.
<strong>Tvangsarbeid
skal ikke forekomme:</strong> Arbeidstakeren skal være fri til å
avslutte arbeidsforholdet med rimelig oppsigelsestid.
<strong>Det
skal ikke forekomme diskriminering:</strong> I arbeidslivet skal
det ikke forekomme diskriminering basert på etnisk opprinnelse,
religion, alder, funksjonshemming, kjønn, ekteskapsstatus, seksuell
orientering, politisk tilhørighet eller fagforeningsmedlemskap.
<strong>Trygge
arbeidsforhold:</strong> Produksjonsmiljøet skal ikke skade
produsenten på kort eller lang sikt, fysisk, psykisk, eller være
skadelig for produsentens levekår.
<strong>Anerkjennelse av
fagforeninger og kollektive forhandlingsrettigheter:</strong>
Arbeiderne skal ha rett til å etablere eller slutte seg til
fagforeninger, og rett til å føre kollektive forhandlinger.
<strong>Miljøansvar:</strong> Produksjonen skal ikke medføre store miljøødeleggelser.
Disse prinsippene for etisk handel er minstekrav som er inkludert i de fleste etiske retningslinjer for næringslivet. Alle er for eksempel inkludert i retningslinjene til Amnesty International, Initiativ for Etisk Handel og FNs Global Compact. Standardene for en mer etisk handel er det altså mer eller mindre enighet om. Nå er det gjennomføringen og overvåkningen av standardene som er utfordringen.
HVA KAN OPPNÅS MED BOIKOTT?
For
å overholde miljømessige og etiske standarder er det vanlig å kutte
forbindelsen med produsenter som ikke overholder kravene. Målet er å
ekskludere slike produsenter.
En svakhet ved boikott eller
utestengning er at som regel blir lite eller ingenting gjort for å
motivere selskapene som ekskluderes til å forbedre seg. Boikott er ikke
en reell trussel hvis ikke tilstrekkelig mange går inn for det, noe som
ofte er vanskelig å organisere. Like viktig som at enkeltforbrukere
unngår å kjøpe visse produkt av etiske grunner, kan det være å direkte
påvirke selskaper ved å sende e-post eller henvende seg på andre måter
med krav om at forholdene forbedres.
Utestengning av leverandører
som ikke oppfyller de etiske kravene som stilles, kan i mange tilfeller
få negative følger for de ansatte. Arbeidere kan bli stående uten
arbeid og uten noen form for kompensasjon når oppdragene uteblir. For
eksempel har nå thailandske fabrikkarbeidere innenfor tekstilindustrien
gått ut med en oppfordring til vestlige bedrifter om å påvirke og
stille krav til ledelsen i stedet for å trekke seg ut. Enkelte stiller
spørsmålet om det er riktig å trekke seg ut av et prosjekt eller område
hvis resultatet er at situasjonen forverres. Etter massiv kritikk trakk
Norsk Hydro seg ut av Utkal-prosjektet i India. Lokalbefolkningen
motsatte seg gruveprosjektet, blant annet fordi det ville medføre
flytting av landsbyer og tap av matjord. Prosjektet er imidlertid ført
videre av andre aktører som kanskje er mindre opptatt av
samfunnsansvar. Det finnes alltid bedrifter som er klare til å gå inn i
prosjekter når andre trekker seg ut. Det kan derfor diskuteres om det
alltid er riktig å trekke seg, eller om det er bedre å være "den beste"
av de dårlige.
ETISKE KRAV = MINDRE HANDEL MED FATTIGE LAND?
For
mange av landene i sør er det viktig at vi ikke importerer mindre.
Import av varer fra fattige land blir av mange ansett som nødvendig for
sosial og økonomisk utvikling i disse landene. For at vestlige lands
krav om sosialt ansvarlig næringsvirksomhet ikke skal føre til
reduksjon i importen fra land i sør, må disse landene få hjelp til å
tilpasse seg kravene.
I dag innfører de kjøpesterke landene regler
og krav til produktene, ofte uten å vurdere de potensielle
vanskelighetene dette kan medføre for produsentene. Dersom kravene til
produksjonen blir innført uten et samarbeid med produsentlandene, kan
resultatet bli at produsenten ikke evner å henge med, og risikerer å
bli ekskludert.
Oppfatningen i flere utviklingsland er at de
vestlige lands krav om respekt for menneskerettighetene og strenge
arbeidsstandarder er en skjult form for proteksjonisme. Det hevdes at
de strenge kravene er en måte å forhindre varer fra de fattige land å
komme inn på vestlige markeder. De uheldige konsekvensene av strengere
kriterier kan motarbeides ved at produsentlandene i Sør får hjelp til å
oppfylle kravene til arbeidsforhold. I dag mangler produsenter i Sør
ofte kunnskap og støtte til å oppfylle strengere krav, dermed kan en
innskjerping av standardene bli nye hinder for handel. Fra mange hold,
blant annet fra FN, etterlyses det et tettere samarbeid mellom de ulike
aktørene i internasjonal handel slik at man unngår dette.
I Norge
arbeider den nyopprettede stiftelsen Forum For Utviklingshandel (FFU)
for å tilrettelegge for økt import fra Sør. FFU er et samarbeid mellom
dagligvarehandelen og bistandsmiljøet som skal hjelpe eksportørene å få
frem produkter for eksport. Mangelen på produkter som er tilpasset det
vestlige markedet er en av grunnene til lite import fra de fattigste
landene. Flere av produsentene i fattige land trenger blant annet hjelp
til å tilfredsstille kravene til emballasje og norske helsekrav.
Tips en venn