Klokka er 12.00 og ambassadøren for den nigerianske WTO-delegasjonen
i Genève, Mathew Nwegwu, har allerede vært på tre møter og gått glipp
av to. Han er tilbake på kontoret for å samle sammen papirer. Det er
hetebølge i diplomatbyen Genève. 38 fuktige, varme grader.
Klimaanlegget virker ikke, men ei vifte står på maks hastighet. Løse
ark som ikke blir holdt i sjakk av tunge handelsrapporter blafrer i
vinden.
- Det er like varmt som i Lagos, smiler den nigerianske
diplomaten. Han har ikke tid til å slakke på slipset før han skal på
lunsjmøte.
- Dagen i dag startet med et landstrategimøte. Så skulle
jeg vært på et møte klokka 09.30, men det rakk jeg ikke, for jeg måtte
videre i et møte i Tjenesterådet klokka 10.00. Et møte for
delegasjonsledelsene om positiv særbehandling for fattige land startet
samtidig. Jeg måtte gå fra det ene for å få med meg det andre. Det
tredje møtet i forhandlingsgruppa for regelverk, som også startet
klokka 10.00, måtte jeg droppe, sier Matthew Nwegwu.
Han snakker med
rolig stemme og ser overhodet ikke stressa ut. Ikke svett en gang.
Overlevelsesstrategien er å ikke la seg stresse, ellers kan
hjerteinfarktet komme raskt. Dette er en helt vanlig dag i Verdens
handelsorganisasjon (WTO). Ved hovedkvarteret i Genève er det flere
tusen møter i året, rundt ti per dag i gjennomsnitt.
130 MILLIONER INNBYGGERE - TRE FAGPERSONER
-
Vi fra Nigeria er heldige. Vi har et bra støtteapparat. Jeg har tre
fagpersoner som hjelper meg. Dessuten har jeg bare med WTO å gjøre.
Mange afrikanske delegasjoner har bare én fagperson som må dekke hele
WTO og hele FN, forteller Nwegwu.
- Lite er blitt gjort for å gjøre
det lettere for små delegasjoner å delta på møtene. Ofte blir det til
at jeg er på et møte bare for å vise ansiktet mitt før jeg må løpe
videre til et nytt møte, uten at jeg har fått gitt noen viktige
innspill, sier Nwegwu.
Oljelandet Nigeria er med sine 130 millioner
innbyggere en av de viktigste økonomiene i Afrika. Nigeria sitter i
styringskomiteen for Det nye partnerskapet for utvikling i Afrika
(Nepad), og president Olusegun Obasanjo var på G8-møtet i Evian for å
be om finansiering for det afrikanske utviklingsprosjektet.
-
Globale handelsspørsmål har nylig kommet på den politiske agendaen i
Nigeria. Det vil ta tid før vi får arbeidet dette inn i
statsmaskineriet, får bygd opp en privat sektor og utviklet et godt
samarbeid med kontoret vårt her, sier ambassadøren.
Fra
uavhengigheten fra Storbritannia 1960 og fram til dagens president
Olusegun Obasanjo vant valget i 1999 var Nigeria et militærdiktatur.
-
Under General Sani Abacha (1993-98) var det aldri problemer med
pengeoverføringen til Genève-kontoret. Vi betalte husleia med militær
punktlighet, men der stoppet også interessen fra regjeringen hjemme. Nå
har vi store finansielle problemer, men den sivile regjeringen viser en
genuin interesse for det vi gjør, sier Nwegwu.
Han påpeker likevel
at det er vanskelig å få den nigerianske regjeringen til å forstå at de
må satse flere penger på sin WTO-delegasjon. - Vårt krav om å få flere
fagpersoner til å fly på møter virker meningsløst når avgjørelser i WTO
følges for dårlig opp av industrilandene. Mange utviklingsland trodde
spørsmålet om TRIPS (avtalen om immaterielle rettigheter) var avgjort
på Doha-møtet i 2001, men da vi kom tilbake til Genève for å ta fatt på
regelverket blusset diskusjonene opp igjen. TRIPS og offentlig helse
vil bli et hett tema på møtet i Cancun. Mistilliten til regjeringen har
klare årsaker, sier Nwegwu, som sender ukentlige rapporterer til
Handelsdepartementet i Nigeria.
Etter lunsjmøtet skal han i møte i
arbeidsgruppa for teknologioverføring til utviklingslandene. Ideen om
det papirløse kontoret har ikke nådd det nigerianske WTO-kontoret. Det
er bunker med papirer overalt. Datamaskinen er ikke slått på. Nwegwu
forteller at serveren er nede. De er avhengige av faks for tiden.
Teknologioverføring
og kapasitetsbygging er tydeligvis nødvendig på flere nivåer. Ikke bare
fra industrilandene til Afrika, men også for de afrikanske
WTO-delegasjonene i Genève.
FIRE MILLIONER INNBYGGERE - ÅTTE FAGPERSONER
Norges
befolkning tilsvarer rundt halvparten av innbyggerne i storbyen Lagos i
Nigeria. Men Norges delegasjon i Genève er betydelig større enn
Nigerias. Åtte fagtjenestemenn, over dobbelt så mange som den
nigerianske delegasjonen, er på plass i funksjonelle, moderne kontorer.
Resepsjonen er romslig - større enn kontoret til ambassadør Nwegwu.
-
Lang erfaring med internasjonal handel er like viktig som størrelsen på
delegasjonen, sier Lars Vaagen, rådgiver ved den norske
WTO-delegasjonen. Han har handel med tjenester som sitt arbeidsfelt.
-
Erfaring med handelsrelaterte saker er nødvendig for å kunne delta for
fullt i beslutningsprosessene og være i stand til å prioritere de
viktige sakene, poengterer han.
- Hvis ikke kan du ende opp med å
følge møter som ikke er relevant for landet ditt, for eksempel
gjennomgangen til et lands handelspolitikk. Dersom Norge har planer om
å investere i et land, kan denne gjennomgangen være viktig for oss,
mens andre gjennomganger er høyst irrelevante.
- Det er viktig å
være til stede på møtene for å kunne følge med. Det å være i Genève og
delta aktivt er kompetansebyggende, sier Vaagen. Genève er en av
verdens dyreste byer å bo i. Halvparten av innbyggerne er ikke fra
Sveits. De er tilknyttet en av de utallige internasjonale
organisasjonene som har hovedsete i byen. Prisene er påvirket av
utlendingenes skattefrie inntekt.
Nigerianerne har lagt igjen
millioner av dollar i denne byen. Tidligere militærdiktatorer, den
siste Sani Abacha, lurte unna enorme summer og satte dem på hemmelige
bankkonti i Sveits, noe Genève tjener godt på. Transaksjonene har ikke
vært like gunstige for folk i Nigeria. Mens fortauene vaskes med såpe
og vann hver kveld i Genève, er veiene i Lagos i Nigeria så hullete at
det sies at politiet gjenkjenner fyllekjørere på at de er de eneste som
kjører rett fram.
SYKKEL BEDRE ENN MERCEDES
Den
knappe timen Nwegwu er innom kontoret ringer telefonen i ett kjør.
Fordi det er så varmt, bestemmer han seg for å kjøre bil til
lunsjmøtet. Sjåføren delegasjonen hadde måtte de si opp på grunn av
lave budsjetter. Vanligvis kjører Nwegwu kollektivt, men tanken på å gå
til busstasjonen og sitte på en full buss kan gjøre selv en
vestafrikaner svett i denne varmen.
Å kjøre egen bil er imidlertid
ingen god idé. Parkeringsplass er nesten umulig å finne. Etter utallige
runder rundt kvartalet på utkikk etter parkeringsplass ser det ut til
at smertegrensen nærmer seg også for stoiske Nwegwu. - Halve møtet er
over før jeg får parkert, sier han fortvilet.
- Det er ganske typisk
at de afrikanske ambassadørene kommer kjørende i Mercedes, mens
EU-representantene sykler. Lederne for de afrikanske delegasjonene
ønsker ikke å framstå som en hvem som helst, sier Vaagen. Kanskje er
det dét som er løsningen for Nigeria: At ambassadør Ngwegwu, med
sykkelhjelm og strikk på buksebeinet for å beskytte sin nypressede
dress mot oljesøl, tråkker seg fram til et titalls møter om dagen. Men
sannsynligvis må det atskillig sterkere lut til for at den nigerianske
og de øvrige afrikanske delegasjonene skal få økt innflytelse i WTO.
Tips en venn