Sør-Afrikas økonomi er den klart størst og mest dominerende på det Afrikanske kontinentet. Sør-Afrika er dessuten det landet i verden som investerer mest på resten av det afrikanske kontinentet. Landet ligger her langt foran både USA, Storbritannia og Frankrike, ifølge magasinet Business Day fra juli 2003.
Et av de synlige tegnene på dette er utbredelsen av sørafrikanske butikkjeder som Pick n' Pay og Shoprite over hele kontinentet, så langt nord som i Egypt. Sørafrikanske hurtigmatkjeder har også slått igjennom i nabolandene, hvor burgerkjeden Steers og kyllingburgerkjeden Nando's gir McDonalds og Wimpy's hard konkurranse.
Mens
presidenten i Sør-Afrika, Thabo Mbeki, ordlegger seg som en
tredjeverden forkjemper, fremmer han samtidig interessene til
kontinentets eneste økonomiske stormakt; hans eget land.
Tracy Fared i AIDC (Alternative Information and Development Centre) går så langt som å kalle det imperialisme:
-
Vi mener Sør-Afrika spiller rollen som imperialist i forhold til resten
av kontinentet, sier Fared. Sør-Afrika har et ønske om å dominere
Afrikas økonomi og prøver å være et mini-USA innenfor Afrika. Ifølge
Fared fremmer Sør-Afrika sine egne interesser, ikke kontinentets. Flere
lands myndigheter, sammen med mange av kontinentets uavhengige
organisasjoner og forskere, begynner å komme med høylydte protester
overfor Sørafrikas regjering. De hevder Sør-Afrika er i ferd med å åpne
Afrika for en markedsøkonomi som bare Sør-Afrika har fullt utbytte av.
Sør-Afrika blir oppfattet som en pådriver for WTO og Vestens interesser
på kontinentet.
Sør-Afrikas regjering mener at WTOs handelsregler er
bedre enn ingen regler, og at man må bruke WTO som forum for
forhandlinger. Det mektige landet på spissen av kontinentet må gå en
vanskelig balansegang mellom egne og afrikanske interesser hvis det
skal klare å holde på den ledende politiske rollen landet har for
øyeblikket. Snubler Sør Afrika, kan det få store konsekvenser for
Mbekis posisjon som ledende talsperson for kontinentet. Men størst er
konsekvensene likevel for de mange marginaliserte fattige. Det er på
ingen måte sikkert at Sør-Afrikas agenda vil hjelpe dem.
Tips en venn