Jeg liker tapenade. Ingen tapasrett blir fullkommen uten en god
tapenade. Problemet mitt er bare at jeg bor i Norge og har vanskelig
for å dyrke oliven i hagen. Sitroner også for den sakens skyld. Jeg er
avhengig av å gå i butikken og kjøpe importerte oliven, fra
olivenlunder i Italia, Spania eller Jordan.
Norge er et lite land
med en åpen økonomi og verdifulle naturressurser. Vi har tømmer og
olje. Vi har poteter, laks og en rekke andre fiskeslag, men oliven og
sitroner er det dårlig med. Det er vi avhengig av å importere og det
gjør vi, i stadig større kvanta.
I år er det 55 år siden det ble det
ble opprettet et internasjonalt system som skulle regulere handel over
landegrensene. Generalavtalen om tolltariffer og handel (GATT) ble
opprettet som en midlertidig ordning, mens verden forsøkte å bli enig
med seg selv om opprettelsen av Den internasjonale
handelsorganisasjonen (ITO). Men amerikanerne sa blankt nei til ITO, og
GATT-avtalen regulerte internasjonal handel i nesten 50 år. I disse
årene vokste verdenshandelen med dobbel hastighet sett i forhold til
årene før 2. verdenskrig.
BYGGE NED TOLLMURER
GATTs
oppgave var å bygge ned tollmurer. I nesten 50 år, gjennom åtte lange
forhandlingsrunder ble tollsatsen på industrivarer redusert fra i
gjennomsnitt 40 prosent etter krigen, til omkring fire prosent på
begynnelsen av 1990-tallet. Til slutt hadde altså tollsatsene i de
fleste industriland kommet så lavt at de ikke utgjorde noe vesentlig
hinder for det internasjonale varebyttet. Men samtidig som man fikk has
på toll og avgifter verden over økte ikke-tollmessige hindringer for
handelen. De landene som hadde økonomiske ressurser til det etablerte
stadig nye støtteordninger for at nasjonale bedrifter skulle stå
sterkere i konkurransen med andre lands bedrifter.
Det ble under den
såkalte Uruguay-runden (1986-94) besluttet å erstatte GATT med en mer
permanent organisasjon, Verdens handelsorganisasjon (WTO). Mens GATT er
et avtaleverk først og fremst for regulering av toll på industrivarer,
er WTO en organisasjon med et langt mer omfattende mandat. I tillegg
til å regulere internasjonal handel med varer på stadig flere sektorer,
kommer nå blant annet handel med tjenester og bestemmelser om patenter
inn under WTOs regelverk. WTO kan i tillegg sette makt bak
bestemmelsene. Et land som taper en sak i WTOs tvisteløsningsmekanisme,
kan få handelssanksjoner mot seg. Enkelte mener at opprettelsen av WTO
er den viktigste hendelsen i moderne økonomisk historie. På godt og
vondt.
Handel mellom rike og fattige land har vært et av de mest
omstridte temaene gjennom de siste 50 årene. Alle land, også de
vestlige, har beskyttet strategiske sektorer og gryende industri i en
startfase. Nedbyggingen av tollmurer og andre handelshindre
internasjonalt har foregått i takt med at disse landene har blitt mer
konkurransedyktige. Samtidig med at handelshindringer har blitt bygd
ned, har vestlige land dermed økt sin velstand. I GATT/WTO har
utviklingslandene i tiår krevd bedre tilgang til vestlige markeder for
de produktene de er konkurransedyktige på, som tekstiler og en del
jordbruksvarer. Det krever de fortsatt, foran neste ministermøte i
Mexico i september.
STRID OM JORDBRUK
Ved
avslutningen av Uruguay-runden i 1994 ble det vedtatt at forhandlinger
om ytterligere liberalisering for jordbruksvarer og tjenester skal
starte i år 2000. I Uruguay-runden ble det vedtatt å gjøre
handelsbarrierene for landbruksvarer om til toll istedenfor kvoter og
importforbud, noe som førte til at en rekke land innførte høye
tollsatser. En plan for å redusere disse ble vedtatt, men virkningen av
liberaliseringen er foreløpig begrenset. Imidlertid har medlemslandene
forpliktet seg til å liberalisere jordbrukssektoren mer, og dette har
blitt et av de store stridsspørsmålene i WTO-forhandlingene etter år
2000.
VERDENS SUPERREGJERING?
Verdens
handelsorganisasjon har blitt heftig kritisert for å være udemokratisk,
bare jobbe for de rikeste landene og la de fattigste i stikken. De som
forsvarer organisasjonen mener imidlertid at mange innen den såkalte
antiglobaliseringsbevegelsen er paranoide og at de feilaktig ser på WTO
som et senter for en global konspirasjon mot alt som er godt. Problemet
med WTO er at de ikke har lykkes i å nå målene som de har satt seg med
økt levestandard, full sysselsetting, økt realinntekt og best mulig
ressursutnyttelse basert på bærekraftig utvikling. FNs Human
Development Report for 2003 viser at 54 land er fattigere i dag enn for
ti år siden. Forskjellene mellom fattig og rik øker, naturressurser
presses og aller verst rammes land i Sør.
Er frihandel veien til
frelsen for fattige land? Amerikanske forhandlere under de ulike
WTO-rundene har holdt fanen høyt for frihandel, samtidig som de har
vært sikre på at den amerikanske kongressen har gjort sitt for å
beskytte konkurranseutsatte amerikanske næringer. Stålindustrien er en
av dem. Amerikanske myndigheter arbeider med å pålegge verden
amerikanske lover og fortolkninger med langt større kraft enn de
anvender på å få aksept for internasjonale og multilaterale vedtak i
USA, påpeker professor Helge Hveem ved Institutt for statsvitenskap,
Universitetet i Oslo. De fleste land har brukt samme taktikk som
amerikanerne, med høye tollmurer for å bygge opp og beskytte nasjonal
industri.
Et av kroneksemplene på at utviklingsland kan oppnå vekst,
de såkalte Tigerøkonomiene i Sørøst-Asia, lykkes gjennom omfattende
statlig regulering og beskyttelse av egen industri. En gradvis og
selektiv åpning mot verdensmarkedet kom først etter hvert som de ulike
industribransjene hadde blitt mer konkurransedyktige. Ifølge Helge
Hveem, har WTO vært pålagt gal strategi, blant annet ved for rask
liberalisering av verdenshandelen. Verken målene om like
konkurransevilkår eller det å hindre negativ diskriminering oppnås
automatisk ved rask liberalisering. Hva da med fremtiden? Går vi mot en
verden totalt uten tollmurer og andre beskyttelsesmekanismer? Det tror
ikke Fritz C. Holte, professor i sosialøkonomi. I et innlegg i
Aftenposten skriver han at han mener endringer i samfunnsforholdene har
ført til at ulempene ved frihandel og fri flyt av kapital er blitt
større enn fordelene og at før eller senere vil ulempene ved
internasjonal markedsliberalisme tvinge igjennom en omorganisering av
den økonomiske kontakten mellom landene. Ifølge Holte vil systemet med
frihandel og fri flyt av kapital vil bli erstattet av et system som i
mindre grad skaper frykt for kapitalflukt og dårlig konkurranseevne.
Tips en venn