Bildene fra Liberia er overveldende; en desperat, lidende
sivilbefolkning terroriseres av rusede barnesoldater med automatvåpen.
Det som nå framstår som en akutt krise på TV-skjermene våre, er
imidlertid ikke noe nytt. Det har vært borgerkrig i Liberia mer eller
mindre sammenhengende de siste 23 årene. Men den plutselige
medieoppmerksomheten er kanskje det som skal til for at befolkningen i
Liberia endelig kan få sårt tiltrengt nødhjelp. I følge en fersk studie
laget på oppdrag fra Leger Uten Grenser i Sverige, kan nemlig medienes
mulighet til å dekke konflikten og få tilgang til gode bilder og
dramatiske skjebner være avgjørende for om et kriseområde får humanitær
bistand. Ved siden av mediedekningen, er det mektige staters
sikkerhetsmessige vurderinger og bistandsorganisasjoners nettverk og
tilstedeværelse som er avgjørende for hvor bistandsmidlene går.
Omfanget av katastrofene eller hvor mange som er rammet, styrer i
mindre grad pengestrømmen.
Mer enn 135 millioner mennesker verden
over er i dag ofre for tørke, flom og jordskjelv. Ytterligere 30
millioner mennesker har måttet flykte fra sine hjem som følge av krig.
Behovet for hjelp er enormt, men de siste ti årene har den
internasjonale humanitære bistanden sunket med tretti prosent.
Konkurransen om kronene blir stadig hardere. Langvarige konflikter og
sultkatastrofer i Afrika har ofte blitt taperne både når det gjelder
økonomisk bistand og utplassering av FN-styrker.
KONGO VS. KOSOVO
Den
pågående konflikten i Den demokratiske republikk Kongo (DR Kongo)
regnes som en av de største menneskelige katastrofene de senere år.
Tallene er usikre, men man regner med at mer enn 3,5 millioner
mennesker har mistet livet siden 1998 som en direkte følge av krigen.
Over 2,5 millioner kongolesere er på flukt, de fleste internt i landet.
Våren
1999 var 1,5 millioner mennesker på flukt fra krigen i Kosovo, i følge
den svenske studien. Mange av flyktningene var helt avhengige av
humanitær bistand. I løpet av året kunne de kosovoalbanske flyktningene
vende hjem, og det akutte hjelpebehovet ble raskt redusert. Leger Uten
Grenser hevder at situasjonen i Kosovo, etter alle rimelige mål, ikke
kunne kalles en humanitær krise i samme grad som situasjonen i DR Kongo.
Som
følge av FNs appell for Kosovo, mottok hver person i nød i Kosovo og
det tidligere Jugoslavia 207 dollar i internasjonal humanitær bistand i
1999. Det tilsvarende tallet for DR Kongo var 8 dollar. Etter forslag
fra regjeringen Bondevik bevilget Stortinget i juni 1999 350 millioner
kroner i humanitær hjelp til Kosovo. Kongo fikk i underkant av 12
millioner kroner. Samme år talte FNs fredsbevarende styrke i Kosovo
50.000, mens den i DR Kongo (som er på størrelse med Vest-Europa),
talte 5.000.
Kosovo-krigen fikk bred mediedekning. I amerikansk og
vesteuropeisk presse ble Kosovo i 1999 omtalt i fem tusen artikler, i
følge studien. Dette er en femdobling fra året før. Konflikten i DR
Kongo fikk langt mindre omtale i vesteuropeisk presse. I norske aviser
(søk i A-press på Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen, Bergens Tidene)
ble Kosovo omtalt i åtte hundre artikler i 1998 og 1999, mens det
tilsvarende tallet for DR Kongo var nitti.
Krig i Europa setter
naturlig nok europeiske politikere i høyeste sikkerhetspolitiske
beredskap. Krigen i det tidligere Jugoslavia berørte sentrale,
internasjonale sikkerhetspolitiske spørsmål. Det var stor tilgang på
dramatiske tv-bilder. Nærheten til europeiske redaksjoner gjorde det
lettere for pressen å rapportere fra felten. NATO på sin side, var også
avhengig av bred dekning fra vestlige medier for å få støtte for sine
handlinger. Kongo, derimot, utgjør ikke noen sikkerhetspolitisk trussel
internasjonalt. Verken USA eller andre stormakter har interesser i
konflikten. Krigen er heller ingen nyhet, den har pågått lenge. I
tillegg er den langt borte, er svært kompleks og oppfyller derfor ikke
medias krav om enkle motsetninger og lett forståelige sammenhenger.
TILFELLET IRAK
Den
irakiske befolkningen, særlig barn, har opplevd store lidelser som
følge av sanksjonene mot landet de siste ti årene. Det har imidlertid
ikke vært rapportert om epidemier, større flyktningstrømmer eller akutt
underernæring som kvalifiserer til betegnelsen humanitær katastrofe. De
tre siste årene har Irak likevel mottatt tre ganger så mye
internasjonal humanitær bistand som DR Kongo. Tendensen er ytterligere
forsterket etter krigen. Irak er med sine enorme oljeressurser, et
viktig land for Vesten. Norske myndigheter følger den internasjonale
trenden og har så langt i år valgt å gi ti ganger mer i humanitær
bistand til Irak enn til DR Kongo.
Hvilke kriterier legger norske
myndigheter da til grunn for fordeling av humanitær bistand? Vi
forsøker å konsentrere bistanden om de land der de humanitære behovene
er størst, svarer pressetalsmann i UD, Karsten Klepsvik og fortsetter:
Det er riktig å bidra i situasjoner der det er viktig for internasjonal
fred og sikkerhet at verdenssamfunnet lykkes med gjenoppbyggingen av et
land, som for eksempel i Kosovo, Afghanistan og Irak.
Klepsvik mener
det vil være uansvarlig å porsjonere ut humanitær bistand utelukkende
basert på antall mennesker med humanitære behov. Da ville vi samtidig
fraskrive oss ansvaret for å bidra til politiske løsninger på
humanitære kriser som har politiske årsaker. Afghanistan før og etter
11. september 2001 kan illustrere noe av det samme som Irak.
Situasjonen Afghanistan ble i 1999 rangert av World Disaster Report som
verdens verste humanitære krise. Like før 11. september 2001, slo
Verdens matvareorganisasjon fast at landet hadde et akutt behov for en
million tonn mat. Appeller til det internasjonale samfunn ga likevel
svært beskjedne resultater, og medieinteressen var liten. Etter 11.
september 2001 ble Afghanistan geopolitisk sentralt, og Vesten åpnet
pengepungen. Den internasjonale humanitære bistanden til Afghanistan
ble seksdoblet. Det samme gjorde den norske bistanden til landet.
Karsten Klepsvik forklarer dette med at Talibans fall gjorde det mulig
for giverlandene å sette inn en massiv innsats, mens humanitære
organisasjoner hadde vanskelige arbeidsforhold under Taliban.
Daglig leder for Afghanistankomiteen i Norge, Ronny Hansen har en annen oppfatning:
-
Sammenbruddet i sikkerhetssituasjonen i landet etter 11. september har
komplisert hjelpearbeidet, særlig utenfor Kabul, sier han. Pressen
delte de vestlige regjeringers plutselige interesse for Afghanistan. Et
søk i A-press viser at i første kvartal i 2001 ble Afghanistan omtalt i
837 artikler. I andre kvartal 2002 var tallet 6684.
DYR OG BILLIG FLOM
Heller ikke når det gjelder naturkatastrofer, er det omfanget av lidelsene som bestemmer hvor mye internasjonal nødhjelp som utløses. Den indiske delstaten Orissa ble 15. oktober 1999 rammet av en syklon. Syv meter høye flodbølger ga voldsomme oversvømmelser. Offisielt mistet 10.000 mennesker livet, og 12,6 millioner ble rammet. Bistandsorganisasjoner anslo tallet på døde til å være mellom 50 og 100 prosent høyere. Noen måneder senere, i februar 2000, ble Mosambik rammet av voldsomme nedbørsmengder og flom i deler av kystområdene. 800 mennesker mistet livet og 1,5 millioner ble direkte rammet. Enda antall omkomne i flomkatastrofene i India var langt flere enn i Mosambik mottok ofrene i Mosambik opp til seksti ganger mer i internasjonal nødhjelp. Den humanitære bistanden til de rammede i India var omtrent 23 millioner amerikanske dollar, mens Mosambik mottok nærmere 166 millioner amerikanske dollar. Ofrene etter syklonen i India mottok av norske myndigheter 6,3 millioner kroner, mens det tilsvarende tallet for Mosambik var 26,8 millioner kroner Syklonen i Orissa ga opphav til 91 artikler i amerikansk og vesteuropeisk presse, mens flommen i Mosambik ga 382. I norsk presse var tallene 6 mot 42. Media fikk ikke umiddelbar tilgang til katastrofeområdet i India. Først etter fire, fem dager slapp de til, og da bare i delstatshovedstaden Bubaneshwar. Sterke tv-bilder fra Mosambik, blant annet av en fødende kvinne i et tre, kan forklare noe av den skjeve fordelingen. Ellers var det lite som skilte de to situasjonene selv om India i større grad har ressurser til å håndtere en flomkatastrofe enn Mosambik.
Tips en venn