"Vi finansierte [Anders] Langes parti slik at de kunne lansere en
ukeavis. Deretter ga vi dem mer penger slik at han var i stand til å
kjøre en brukbar kampanje i valget samme år [1973]." Dette skrev
sørafrikaneren Eschel Rhoodie i den selvbiografiske boka "The Real
Information Scandal" (1983) om sitt arbeid i det sørafrikanske
informasjonsdepartementet på 1970-tallet. Informasjonsdepartementet
jobbet med åpne og hemmelige operasjoner over Europa og USA for å spre
positiv omtale av apartheidstaten Sør- Afrika. Støtten til Anders
Langes parti var en av disse operasjonene.
"Fremskrittspartiet ble
stiftet som en protestbevegelse mot formynderstaten, og de inngrep den
personlige frihet som denne førte med seg. Dette ble direkte nedfelt i
partiets navn, som ble «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av
skatter, avgifter og offentlige inngrep»", skriver Fremskrittspartiet
på sine nettsider. I den historiske oversikten plasserer Frp selv sine
røtter i Anders Langes parti (ALP) og suksessen ved valget i 1973.
Anders Langes parti ble stiftet våren 1973, og fikk fire mandater etter
Stortingsvalget allerede samme høst.
SØR-AFRIKA GLEDELIG OVERRASKET
At
ALP fikk fire mandater gledet sørafrikanerne like mye som det gledet
Anders Lange: "Til vår store forbauselse - noe vi delte med resten av
Norge - endte vi opp med et politisk parti med fire medlemmer i
nasjonalforsamlingen. Owen Horwood [en av sjefene i
Informasjonsdepartementet] spøkte med at hvis de hadde gitt meg nok
penger ville vi ha endt opp med et parti i flertall og styrt Norge. Det
var en operasjon som virkelig gledet [statsminister] John Vorster»
skriver Rhoodie videre.
Rhoodie fikk jobb som rådgiver i det
sørafrikanske informasjonsdepartementet i 1972. En av hans viktigste
arbeidsoppgaver ble å spre fordelaktige informasjon om apartheidregimet
internasjonalt. Fra 1972 og fram til 1978 brukte Rhoodie store summer,
offisielt om lag 65 millioner kroner, blant annet på å i all
hemmelighet sponse et nettverk av apartheidvenner over hele verden.
Selv om apartheidregimets undertrykkelse på begynnelsen av 70-tallet
var effektiv på hjemmebane og den svarte opposisjonen tvunget til
taushet, fengsel eller eksil, begynte det internasjonale presset å bli
ubehagelig for lederne i Pretoria. Enkelte kretser innen
apartheidregimet så på det sørafrikanske utenriksdepartementet som
udugelige, og man valgte å gå nye veier. Rhoodie fikk derfor i oppdrag
og lokaliserer og å ta kontakt med og støtte folk som var sympatisk
innstilt til apartheidregimet.
RASEFORÆDERE
ALP
må ha pekt seg ut som en naturlig støttespiller for rasiststyret i
Sør-Afrika. For selv om den internasjonale kritikken av
apartheidregimet var kraftig, blant annet fordømte FNs
generalforsamling apartheid hvert år fra 1952, brydde Anders Lange og
hans meningsfeller på norsk høyreside seg lite om det. ALPs støtte til
regimet var klar og utvetydig. «Alle som går inn for svart
flertallsstyre i Sør-Afrika er forrædere av den hvite rase» skrev
Anders Lange på forsiden av en utgave av Hundeavisen. Hundeavisen,
bladet som senere ble sponset av Sør-Afrika, startet som Langes blad om
hunder, men ble etter hvert talerøret for hans politiske meninger.
Langes
syn på apartheid nådde ikke bare et norsk publikum, men falt i god jord
også i Sør- Afrika. Rhoodie, som rapporterte rett til sjefen for
Sør-Afrikas beryktede sikkerhetstjeneste, general Henrik van der Bergh,
mente det var en god ide å støtte apartheids meningsfeller i nord og
han fikk sine overordnedes godkjennelse. Rhoodie beskriver
departementets vurderinger: "I Finland fulgte vi standard prosedyre ved
å gi vennlig innstilte finske journalister penger til å besøke
Sør-Afrika og til å subsidiere, i hemmelighet, trykkingen av en eller
to bøker. [...] Det meste av skandinavisk handling var likevel sentrert
rundt aktiviteten til Anders Lange, en norsk politiker og
næringslivsmann."
FIRE PLASSER
Valget i 1973
ga altså ALP fire mandater, og de etablerte partiene en real støkk. Fra
Oslo ble Anders Lange selv valgt inn. En av de andre fire
representantene som fikk plass var Erik Gjems Onstad, som senere er
blitt ekskludert fra Frp og har gjort seg bemerket som
innvandringsmotstander på ytterste høyre fløy i norsk politikk. Langes
tid på Stortinget ble imidlertid kort, han døde i 1974. Dette førte til
at hans varamann, Carl I. Hagen, overtok Langes plass på Stortinget.
INGEN KOMMENTAR
På
Frps hjemmesider hylles Anders Lange og ALP som helt sentrale for
utviklingen av det som i dag er et av landets største partier. Støtten
til apartheidregimet nevnes ikke, heller ikke at ALP mottok støtte fra
et regime hvis politiske system FN i 1973 erklærte "en forbrytelse mot
menneskeheten". X har uten hell forsøkt å få en kommentar fra Frp til
opplysningene om at apartheidregimet støttet ALP og at regimet i
Pretoria indirekte sponset Carl I. Hagens plass på Stortinget. Ved
partiets hovedkontor får vi beskjed om å ta kontakt etter valget og at
partiets arkiv har en sperrefrist på 40 år. Leder for politisk
avdeling, Ronny Røste, sier han ikke kjenner til saken og derfor ikke
har noen kommentar.
FRIKJENT
Eschel Rhoodie
fikk aldri den strålende karrieren det så ut til at han skulle få da
han ble ansatt i Informasjonsdepartementet i 1972. I 1978 ble det klart
at store summer var blitt brukt på en uregelmessig måte. Statsminister
J. Vorster måtte gå av, og Rhoodie ble gjort til syndebukk. Han ble
stilt for retten i 1979. Rhoodie hevdet hele tiden at han bare hadde
fulgt ordre og at hans arbeid i hadde vært klarert av alle hans
overordnede, men ble allikevel dømt for svindel av offentlige midler.
Han anket saken og ble i 1980 frikjent på alle punkter. Hva han har
gjort, er det ingen som bestrider. Boka "The Real Information Scandal"
fra 1983 var Rhoodies forsvarsskrift, hvor han beskrev og forsvarte
alle sine og departementets aktiviteter, inkludert støtten til Anders
Lange.
Eschel Rhoodie døde i USA på midten av 90- tallet.
Tips en venn