VERDENSMAGASINET X: Fordi verden er større 01.11.2014
Siste utgave
 
Verdensmagasinet X 2/2013
{F6{F6AA7E35DF5C}AA7E35DF5C}
Abonner!
Om x
 
Ansvarlig redaktør
og daglig leder:
Maren Sæbø


Adresse:
Fredensborgveien 6
0177 Oslo
redaktor@xmag.no
Apartheidregimet ga penger til Frp-forløper
Det er ikke bare deler av norsk venstreside som har en grumsete fortid med støtte til autoritære regimer. Med pengestøtte fra apartheidregimet i Sør-Afrika gjorde Anders Langes parti (ALP) - forløperen til Frp - et brakvalg i 1973 og fikk fire plasser på Stortinget. En av disse apartheidsponsede plassene tilfalt dagens Frp-formann Carl I. Hagen da Anders Lange døde i 1974.
Av Sigurd Jorde
22.04.2008
Del på Facebook

"Vi finansierte [Anders] Langes parti slik at de kunne lansere en ukeavis. Deretter ga vi dem mer penger slik at han var i stand til å kjøre en brukbar kampanje i valget samme år [1973]." Dette skrev sørafrikaneren Eschel Rhoodie i den selvbiografiske boka "The Real Information Scandal" (1983) om sitt arbeid i det sørafrikanske informasjonsdepartementet på 1970-tallet. Informasjonsdepartementet jobbet med åpne og hemmelige operasjoner over Europa og USA for å spre positiv omtale av apartheidstaten Sør- Afrika. Støtten til Anders Langes parti var en av disse operasjonene.
"Fremskrittspartiet ble stiftet som en protestbevegelse mot formynderstaten, og de inngrep den personlige frihet som denne førte med seg. Dette ble direkte nedfelt i partiets navn, som ble «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep»", skriver Fremskrittspartiet på sine nettsider. I den historiske oversikten plasserer Frp selv sine røtter i Anders Langes parti (ALP) og suksessen ved valget i 1973. Anders Langes parti ble stiftet våren 1973, og fikk fire mandater etter Stortingsvalget allerede samme høst.

SØR-AFRIKA GLEDELIG OVERRASKET
At ALP fikk fire mandater gledet sørafrikanerne like mye som det gledet Anders Lange: "Til vår store forbauselse - noe vi delte med resten av Norge - endte vi opp med et politisk parti med fire medlemmer i nasjonalforsamlingen. Owen Horwood [en av sjefene i Informasjonsdepartementet] spøkte med at hvis de hadde gitt meg nok penger ville vi ha endt opp med et parti i flertall og styrt Norge. Det var en operasjon som virkelig gledet [statsminister] John Vorster» skriver Rhoodie videre.
Rhoodie fikk jobb som rådgiver i det sørafrikanske informasjonsdepartementet i 1972. En av hans viktigste arbeidsoppgaver ble å spre fordelaktige informasjon om apartheidregimet internasjonalt. Fra 1972 og fram til 1978 brukte Rhoodie store summer, offisielt om lag 65 millioner kroner, blant annet på å i all hemmelighet sponse et nettverk av apartheidvenner over hele verden. Selv om apartheidregimets undertrykkelse på begynnelsen av 70-tallet var effektiv på hjemmebane og den svarte opposisjonen tvunget til taushet, fengsel eller eksil, begynte det internasjonale presset å bli ubehagelig for lederne i Pretoria. Enkelte kretser innen apartheidregimet så på det sørafrikanske utenriksdepartementet som udugelige, og man valgte å gå nye veier. Rhoodie fikk derfor i oppdrag og lokaliserer og å ta kontakt med og støtte folk som var sympatisk innstilt til apartheidregimet.

RASEFORÆDERE
ALP må ha pekt seg ut som en naturlig støttespiller for rasiststyret i Sør-Afrika. For selv om den internasjonale kritikken av apartheidregimet var kraftig, blant annet fordømte FNs generalforsamling apartheid hvert år fra 1952, brydde Anders Lange og hans meningsfeller på norsk høyreside seg lite om det. ALPs støtte til regimet var klar og utvetydig. «Alle som går inn for svart flertallsstyre i Sør-Afrika er forrædere av den hvite rase» skrev Anders Lange på forsiden av en utgave av Hundeavisen. Hundeavisen, bladet som senere ble sponset av Sør-Afrika, startet som Langes blad om hunder, men ble etter hvert talerøret for hans politiske meninger.
Langes syn på apartheid nådde ikke bare et norsk publikum, men falt i god jord også i Sør- Afrika. Rhoodie, som rapporterte rett til sjefen for Sør-Afrikas beryktede sikkerhetstjeneste, general Henrik van der Bergh, mente det var en god ide å støtte apartheids meningsfeller i nord og han fikk sine overordnedes godkjennelse. Rhoodie beskriver departementets vurderinger: "I Finland fulgte vi standard prosedyre ved å gi vennlig innstilte finske journalister penger til å besøke Sør-Afrika og til å subsidiere, i hemmelighet, trykkingen av en eller to bøker. [...] Det meste av skandinavisk handling var likevel sentrert rundt aktiviteten til Anders Lange, en norsk politiker og næringslivsmann."

FIRE PLASSER
Valget i 1973 ga altså ALP fire mandater, og de etablerte partiene en real støkk. Fra Oslo ble Anders Lange selv valgt inn. En av de andre fire representantene som fikk plass var Erik Gjems Onstad, som senere er blitt ekskludert fra Frp og har gjort seg bemerket som innvandringsmotstander på ytterste høyre fløy i norsk politikk. Langes tid på Stortinget ble imidlertid kort, han døde i 1974. Dette førte til at hans varamann, Carl I. Hagen, overtok Langes plass på Stortinget.

INGEN KOMMENTAR
På Frps hjemmesider hylles Anders Lange og ALP som helt sentrale for utviklingen av det som i dag er et av landets største partier. Støtten til apartheidregimet nevnes ikke, heller ikke at ALP mottok støtte fra et regime hvis politiske system FN i 1973 erklærte "en forbrytelse mot menneskeheten". X har uten hell forsøkt å få en kommentar fra Frp til opplysningene om at apartheidregimet støttet ALP og at regimet i Pretoria indirekte sponset Carl I. Hagens plass på Stortinget. Ved partiets hovedkontor får vi beskjed om å ta kontakt etter valget og at partiets arkiv har en sperrefrist på 40 år. Leder for politisk avdeling, Ronny Røste, sier han ikke kjenner til saken og derfor ikke har noen kommentar.

FRIKJENT
Eschel Rhoodie fikk aldri den strålende karrieren det så ut til at han skulle få da han ble ansatt i Informasjonsdepartementet i 1972. I 1978 ble det klart at store summer var blitt brukt på en uregelmessig måte. Statsminister J. Vorster måtte gå av, og Rhoodie ble gjort til syndebukk. Han ble stilt for retten i 1979. Rhoodie hevdet hele tiden at han bare hadde fulgt ordre og at hans arbeid i hadde vært klarert av alle hans overordnede, men ble allikevel dømt for svindel av offentlige midler. Han anket saken og ble i 1980 frikjent på alle punkter. Hva han har gjort, er det ingen som bestrider. Boka "The Real Information Scandal" fra 1983 var Rhoodies forsvarsskrift, hvor han beskrev og forsvarte alle sine og departementets aktiviteter, inkludert støtten til Anders Lange.
Eschel Rhoodie døde i USA på midten av 90- tallet.

Del på:

Tips en venn

Blogg
Maren Sæbø
Ansvarlig redaktør
Blodfeberen

Hva er ebola? Hvorfor er den så farlig? Hvorfor har vi den ikke under kontroll?


Les mer | Bloggen

Fotoserie


Overlevelse

For noen handler klimamøtet i København om mer enn prosentregning. Verdensmagasient X besøkte i september 2009 Bangladesh. Alle bilder: Saikat Mojumder


Se fotoserie | Alle fotoserier

Xotisk mat
Suppehue

Det beste med vinteren er at den gir gode grunner til å koke suppe.


Les mer | Xotisk mat

Xmag.no er et redaksjonelt uavhengig nettmagasin som inneholder artikler og saker fra Verdensmagasinet X. Verdensmagasinet X og Xmag.no utgis av Fellesrådet for Afrika, Latin-Amerikagruppene i Norge, Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og Utviklingsfondet.