Verdensmagasinet X

  Utskriftsvennlig versjon

  Tips en venn

  Abonnere på bladet

Del på Facebook

Den trinidadiske vaktmesteren, sykkelreparatøren og fugleoppdretteren har ikke bodd i hjemlandet på 43 år, men glemmer aldri kunsten å lage pelau. Pelau kjennetegnes av at kjøttet glasseres i brunt sukker, og er en meget populær festrett på Trinidad. Når mange mennesker kommer sammen - eksempelvis for å se cricket (en cricketkamp kan vare i flere dager), henge på stranda eller feire noe - er kjølebauger fulle av mat og drikke alltid med. Folk (som regel familiemødrene) har da gjerne stått opp midt på natta og laget mat fram til hanegal. Da er det på tide å gå.
- I Karibias tropiske klima må pikniken starte grytidlig. Senere på dagen kan man risikere å bli stekt i sitt eget fett, ler John Dowers. Han var på høyden av sin friidrettskarriere, blant annet var han på laget som tok fjerdeplass på 4 ganger 100 meter i OL i Sydney, 1956, da han ble lokket til å emigrere av samme grunn som så mange menn før og etter ham - en kvinne. Det var på mange måter et sjokk å komme til et land som både var kaldere i dobbelt forstand, og hvor matglede for mange er et fremmedord.
- Det var mye vanskeligere å bli kjent med folk enn jeg er vant med hjemmefra. Og den gangen var det mange som aldri hadde sett en «neger» før, spesielt ikke på Vinstra og i Kristiansund. Dowers tilbrakte store deler av de første årene på disse små stedene.
- Men jeg ble vant til nordmenn etter hvert, og lokalmiljøene ble vant til meg. Jeg har blitt glad i norsk mat også.
Blandabaill (kristiansundske potetfiskekaker) og en toretters middag med risengrynsgrøt og lutefisk (Vinstra) er blant favorittene. Dessuten var han i mange år en lidenskapelig abborfisker, og er stadig ivrig tilstede i tyttebærlyng og multemyr. Men han undrer seg fortsatt litt over norske kvinners lunkne holdning til kjøkkenet.
- På Trinidad er det damene som er flinkest til å lage mat. Her i Norge synes jeg det er omvendt. Det er få jenter som lager mat. Min venninne fra Kristiansund kunne ikke lage suppe engang. Jeg var også vant til at det alltid kom mat på bordet når man var på besøk, i Norge er det isteden kaffe og kaker som gjelder.
Forskjellen i matkultur kommer også godt fram ved å se på en gjennomsnittlig trinidadisk hverdagsfrokost: Mens nordmenn typisk kaster i seg en skive med kneippbrød om morgenen, nyter man i Trinidad gjerne en klippfisksalat (buljol)! Hvis man ikke er så heldig å ha noen i familien som tilbereder den i løpet av natta, kan man bare stikke innom den lokale matsjappa. Salaten nytes gjerne sammen med en kopp kaffe.
Klippfisken importeres fra Canada, forteller Dowers, men i gamle dager fikk man også kjøpt norsk. Den norske klippfisken er bedre, forsikrer han. I alle fall kan vi anbefale både pelau og buljol a la John Dowers på det aller varmeste!
Piffi, meierismør og brun saus-terning har sneket seg inn i pelau-oppskriften hans etter over 40 år i Norge.