I afrikanske storbyer finnes det, til tross for fattigdom, mange nye
økonomiske muligheter for kvinner. Vi har møtt to kvinnelige gründere i
Malis hovedstad Bamako.
M'Pene Coulibalys vet godt hva hardt arbeid
vil si. Den 32 år gamle kvinnen fra Mali mistet foreldrene sine mens
hun var en liten jente. Hun ble sendt av gårde for å bo hos bestemoren
i hovedstaden Bamako. Allerede i tiårsalderen begynte hun som lærling
hos en tante som kokte og solgte ferdigmat på et av de største
markedene i Malis hovedstad Bamako. Skolegang fikk hun aldri. Som
femtenåring var M'Pene utlært og fikk hjelp av tanten til å starte opp
for seg selv.
- De første årene var vanskelige med mye slit og lite
penger inn i kassa. Men en dag var det en av kundene mine, en
bussjåfør, som skrøt av maten min og sa at han skulle anbefale meg til
alle vennene sine. De kom og etter det har det kommet bare flere og
flere, forteller M'Pene.
FORSØRGER MANN OG BARN
I
dag har M'Pene sju ansatte og gatekjøkkenet hennes koker og selger 80
kilo ris med tilbehør hver eneste dag. De omsetter for omlag 180 norske
kroner hver dag, det er mer enn mange i Mali tjener på to uker. M'Pene
har nylig overlatt den daglige driften til en niese hun har lært opp.
Selv har hun leid et lite lokale nær markedet hvor hun selger klær og
sko, noe hun tjener bra på. Hun importerer direkte, og drar omtrent
hver fjerde måned på handleturer til Lagos og Djeddah.
M'Penes mann
er ufaglært og er ofte arbeidsløs. Hun har nå kjøpt en drosje til ham.
Men i drosjebransjen er konkurransen hard, og det er fremdeles M'Pene
som er hovedforsørger. De har ingen egne barn, men to fosterdøtre. En
niese bor også hos dem, samt mannens mor og to av hans fettere.
M'Pene
har en konto i den lokale spareforeningen, og er medlem i flere
spareklubber. Fortjenesten har hun investert i å bygge hus, og i
gullsmykker, som blir sett på som en praktisk og sikker spareform.
Marama Kante er litt yngre enn M'Pene. Hun er født og oppvokst i Bamako
og har syv års skolegang. Hun er gift og har to små barn. Mannen er
loddselger for Malis statlige tippeselskap og tjener svært lite. Det
var nokså tilfeldig at Marama begynte å lage ferdigmat for salg. For
noen år siden skulle en av hennes brødre gifte seg, og hun trengte
penger til å bidra til bryllupet. En eldre søster foreslo at hun skulle
forsøke å selge ferdigmat på markedet nær en av de sentrale
bussholdeplassene. Søsteren lånte henne penger til en dags drift, og
Marama laget en stor gryte "riz au gras", ris kokt med tomatpuré, olje
og kjøtt eller fisk. Det er en meget populær rett, og luksusmat for
mange. Den første dagen hadde hun en fortjeneste på drøyt 80 norske
kroner og siden har hun fortsatt. En bror rådet henne til å selge
lunsjretter som månedsabonnement på byggeplasser og andre store
arbeidsplasser, og det viste seg å være lønnsomt. Nylig har Marama fått
kontrakt på å drive kantinen på det nye universitetsområdet i Bakamo.
Hun sysselsetter i alt seks mennesker på full tid.
Marama anslår fortjenesten på byggeplassene til rundt 3 600 kroner
måneden og omlag 300 kroner per dag fra markedsboden og kantinen.
Hun er medlem av en spareforening i nabolaget, og en privat spareklubb.
Hun har investert i en tomt i en ny forstad og har planer om å
åpne en dagligvareforretning der.
KVINNENS STILLING FORANDRES
Overgangen
til markedsøkonomi, ofte kalt «strukturtilpasning» har rammet
bybefolkningen i mange afrikanske land hardt. Avskaffelse av subsidier,
devaluering, lønnsstopp og rasjonalisering i offentlig sektor har ført
til synkende reallønner og økende arbeidsløshet. Det hevdes ofte at
dette går særlig utover kvinnene, fordi det er de som må brødfø
husholdene når mennenes inntekt ikke strekker til. Dette er riktig, men
det blir ofte oversett at byøkonomien gir nye inntektsmuligheter for
kvinner som M'Pene Marama og også gir dem sjanser for å lykkes godt i
sine foretak. M'Pene og Marama Kante mener at kvinnens stilling er i
ferd med å forandre seg. Både i byen og på landet er det mannen som er
herren i huset, men i byen klarer mennene ofte ikke å forsørge familien
og kvinnene må tre til. Når kvinnen blir hovedforsørger, blir hun også
i praksis sjefen, i hvert fall behøver hun ikke følge sin manns påbud i
minste detalj. Mann og kone bør være jevnbyrdige, ikke hun underordnet
ham. Etter hvert som folk får øynene opp for i hvilken grad familiene
er avhengig av kvinnenes omsorg og ikke minst deres inntekter, kommer
kvinner i Mali til å nyte mer respekt enn de gjør nå. - Kvinnenes
stilling i det maliske samfunnet allerede endret seg mye. Tradisjonelt
var de fullstendig underordnet mannen, men i Bamako i dag er
situasjonen forbedret. Kvinnene er friere, deres stemme blir hørt og de
får lov til å organisere seg for å forsvare sine rettigheter. De deltar
i alle deler av økonomien. I hjemmet bør mann og kvinne være
likestilte, sier Marama Kante.
Både M'Pene og Marama er,
optimistiske når det gjelder framtida og virksomhetene de driver. De to
driftige kvinnene illustrerer hvordan det, til tross for økende
fattigdom, også finnes mange muligheter i Afrikas voksende byer.
Tips en venn