- Nå er det blitt så fint i Gay Village, at jeg tror mange av
homostedene ikke vil ha råd til å fortsette å være der. Du ser allerede
nå at noen av barene og restaurantene har begynt å etablere
satellittbarer i andre områder, sier Dawn Betteridge. Hun er daglig
leder i Triangle Project, Cape Towns organisasjon for homofile og
lesbiske.
Vi befinner oss midt på selveste homostripa i Cape Town.
Det rosa kartet, som viser veien dit, har vi for lengst pakket vekk. Vi
vil jo for all del ikke gi inntrykk av at vi ikke bor her.
GAY VILLAGE
Green
Point og Sea Point var to gamle nedslitte bydeler hvor homofile kjøpte
seg inn mens prisene ennå var overkommelige. Ryktene gikk om at her var
det lettere å leve som åpen homofil, og flere kom for å bo og jobbe.
Resultatet ble Gay Village, et hippt område med raskt stigende priser.
De homofile som tidligere investerte her har ikke råd til å bosette seg
her i dag. Med andre ord nok en urban Grünerløkka-historie.
Området er ikke større enn at det lett kan saumfares til fots. En helt annen sak er om du bør gjøre det, eller satse på tryggere taxi. Her finner du barer, klubber, restauranter og kafeer. Her kan du også bo på hoteller som betjener homokundene. Det ble fort klart for oss at homoovernatting betyr overnatting for menn. Generelt er den synlige homokulturen i dette området nærmest å regne for Men Only. Alt fra dragshow og SM-klubber til saunaklubber og trendkaféer eies og drives av menn for menn. Vår guide til lesbelivet fant vi i Rainbow Trade, en liten kveldsåpen butikk som selger alt fra regnbueflagg og homopolitiske buttons til sextilbehør. Innehaveren ga oss en lapp med telefonnumrene til tre lesber som arrangerer hver sine lesbefester en gang i måneden. Det skulle bli tre kvinnekvelder til sammen hver måned. Det i er ikke mye i en by som er åtte ganger så stor som Oslo.
Y-DESIRE
Vi
ble anbefalt å komme oss på Y-desire, Cape Towns største
design-happening. Y-desire - Young designers emporium - viste seg å
være et gigantisk lys- og lydshow arrangert på selveste festningen, The
Castle of Good Hope. Y-desire er majoriteten av Cape Towns unge
designere som vil få deg til å kjøpe deres idéer. På den samme
festningen arrangeres Cape Towns største homofest - Mother city queer
party (MCQP) - i desember hvert år. The Castle har mange store, åpne
plasser og ennå flere små rom. Her kan du gå fra sted til sted og se
stadig nye ting. I likhet med MCQP, er Y-desire preget av homofile
designere, skruller, transvestitter
foran og bak bardisker og kunstprosjekter i alle varianter. Alt fra små
dingsbomser til klær og pynt vises fram innhyllet i ufattelige mengder
lys og røykmaskiner. Og selvfølgelig med techno på full guffe. Som i
resten av homoverdenen er arealet fylt opp med unge og pene homofile
samt en drøss med hangarounds.
ROSA PENGER
Nå
er ikke Y-desire en homogreie. Men dette arrangementet viser mer
tydelig enn alskens homobarer hvorfor Cape Town er på verdens topp 3
homodestinasjonsliste. Homofile vil synes i mainstream. Og med det
menes ikke folk flest. Homofile vil være synlige i den mainstreamen som
er eksklusivt rik og som har god smak og som utfordrer trendene med nye
duppeditter flere år før IKEA kommer med billigutgaven. Problemet med å
finne homolivet i Cape Town, er at det er tilgjengelig overalt. Med
andre ord trenger man ikke flere homospesifikke tilbud her enn i Oslo.
Der homofile før måtte ty til sære visuelle symboler for å vise andre
hvem de var, er snart ringen sluttet. For hvem kan vite om juveleren
som reklamerer i Cape Pink map er homo. Butikken hans er på Waterfront
(Cape Towns Aker brygge) og er egentlig bare nok en fantastisk dyr
butikk med akkurat de samme kundene som alle andre.
Som turister kan vi velge og vrake i steder å leve ut homolivet. Men hvordan er det å være homofil i Cape Town når du vokser opp her? Ifølge Dawn Betteridge kommer det helt an på hvem du er.
- Hvis du for eksempel er en hvit mann med fast jobb, og dermed økonomisk uavhengig, så er livet som homofil i Cape Town relativt enkelt. Hvis du derimot er en svart kvinne, arbeidsledig og lever i en township, er bildet annerledes. Risikoen for vold øker dersom du er åpen homofil. En svart kvinne som har blitt voldtatt fordi hun er lesbisk, vil møte mye motgang. Går hun til politiet, risikerer hun å bli ledd av, avvist, eller bli fortalt at hun fortjente det.
DELT LAND
Miss
Gay Western Cape, Thato Majele, forteller at homofile kan gå hvor som
helst og være åpne i hele byen. Hans sikre vurdering bekrefter egentlig
at i sentrum av Cape Town er alt så dyrt og alle så moderne og rike at
de ikke løfter på øyebrynet. De løfter kun på plastkort. Du ser det
idet du stikker nesen innenfor døren på en homobar, at her er det i all
vesentlighet hvite menns arena. Er homoseksualiteten rett og slett et
hvitt fenomen? Dawn Betteridge blir litt brydd av spørsmålet.
- Det der er et ubehagelig spørsmål. Jeg hører jo at noen mener at homofili er uafrikansk og at det er en hvit import. Hvis det ikke var for de hvite som kom, ville vi aldri hatt homofile i Sør Afrika, sier de. Dette er selvfølgelig ikke sant. Det er mange eksempler på svarte homofile og lesbiske i dette landet før noen hvit settler kom hit. Men jeg tror at utviklingen av et spesifikt homomiljø, det er nok influert av hvit subkultur. Dette handler om økonomi. Det at man lager sine egne steder. Det er annerledes i townshipene. Der har man ikke egne homosteder, man går på vanlige utesteder. Og ikke alle identifiserer seg som homofile. I townshipene finnes menn som har sex med menn, men det er ikke nødvendigvis sånn at begge ser på seg selv som homofile av den grunn. Kanskje bare den ene gjør det, kanskje ingen av dem.
I likhet med resten av befolkningen omgås homofile og lesbiske i liten grad på tvers av etniske skillelinjer.
-
Landet er delt: Du har den urbane, hvite byen og de fargede boområdene
utenfor bykjernen. Kommer du enda lenger ut fra bykjernen finner du
områdene der de svarte bor. I townshipene, der hvor arbeidsledigheten
er størst. Sjansen for å se svarte homofile på barene i sentrum av
byen, er nesten ikke-eksisterende. En fattig svart homse fra townshipen
har ikke råd til å reise inn til byen med kollektivtrafikken, og heller
ingen bil å kjøre tilbake med. Dessuten går det ikke offentlig
kommunikasjon sent på kvelden. Det blir for tungvint. Mange av dem vet
ikke om at det finnes klubber de kan gå på engang. Stedene finnes, men
tilgangen er fortsatt vanskelig for mange, sier Thato Majele.
MISS GAY
Vi
er på Lola´s i Long Street og Thato Majele serverer oss vår daglige
caffè latte. Hver dag har han ny kjole og ståltiara og møter bare
beundrende blikk der han sprader rundt.
- I Cape Town kan du gå ut i
drag og gå til hvilken som helst bar. Det er ingen som blir fornærmet
over det. Folk her er så fantastiske, folk har det bra med seg selv, og
da plager de ikke andre, forteller han. Thato bærer tittelen Miss Gay
Western Cape. Han fikk den i oktober i fjor og beholder den ett år.
-
Sør-Afrika har alltid vært et patriarkalsk samfunn. De har alltid hatt
skjønnhetskonkurranser, miss ditt og miss datt. Hele landet er så hengt
opp i skjønnhetskonkurranser, så vi ville ha en miss gay konkurranse.
Han er født og oppvokst i Kimberley, en liten by midt inni landet. I
2001 kom han til Cape Town, egentlig fordi han søkte en rolle i en
såpeopera.
- Jeg kom hit, jeg fikk ikke rollen, men jeg bestemte meg
for å bli i Cape Town. Jeg trengte en jobb så jeg gikk inn på Lolas, ba
om jobb og fikk det med en gang og siden har jeg vært her.
FLUKTEN FRA LANDSBYGDA
-
Det er mange unge homofile og lesbiske fra landsbygda som flytter inn
til byene med håp om et bedre liv, forteller Dawn Betteridge. Og de
fleste svarte sørafrikanere flytter ut av townshipen og inn til sentrum
med en gang muligheten byr seg.
- Mange tror at det skal bli lett å
finne jobb, enten på guesthouse, restauranter eller homobarer, ja
kanskje til og med få en homofil sjef. En del av dem dukker opp her hos
oss fordi de ikke har noen steder å gå til eller et sted å bo. De har
kanskje vært utsatt for overgrep etter at de kom til Cape Town, og
trenger mye hjelp. Jeg tror at ideen om at Cape Town er en slags homo
metropolis, den lever ikke bare i beste velgående blant turistene, men
også blant sørafrikanere. Mange har dannet seg et bilde av det gode liv
gjennom magasiner og blader. Men det var ikke flukt som preget Thato
Majele da han reiste fra Kimberley.
- Det er vanskelig for meg å forstå hvordan noen kan avvise noen fra
familien bare fordi de er homo. Min mor er vet mer om å være homo enn
jeg selv gjorde.
Tips en venn