Toppfolka kommer ikke for se Charminar, det storslåtte bygget fra 1500-tallet, eller noen av de mange andre turistattraksjonene som finnes i Hyderabad i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Nei - det handler om Hitec (Hyderabad Information Technology Engineering Consulting) City, det toppmoderne IT-komplekset i utkanten av byen. Dette er delstatsminister N. Chandrababu Naidus flaggskip i seilasen som skal detronisere Bangalore som Indias IT-hovedstad. Investorene får billig land og billig arbeidskraft, både til oppføring av kontorkompleksene og til å bemanne kontorene. Med Hyderabad som økonomisk motor skal Andhra Pradesh bli konkurransedyktig i den globale økonomien.
MIGRANTARBEIDERE OG MOTORSYKLER
På
veien til Hitec City passerer vi både rikmannstrøket Jubilee Hills og
teltbydeler med migrantarbeidere. Sistnevnte er det mer enn nok av i
Andhra Pradesh; fire år på rad med tørke har tvunget mange bønder til å
reise delstaten rundt på jakt etter noe å leve av. Ved ankomst Hitec
City får vi inntrykk av at noen har tatt et par digre kontorbygninger
fra Manhattan, revet dem opp med roten, og sluppet dem ned igjen midt i
slummen.
Indias fremadstormende, unge IT-ingeniører suser i sikksakk
på motorsyklene sine mellom menn, kvinner og barn som bygger veigrøfter
på gamlemåten; ved å grave med spinkle redskaper og bære vekk hver
bidige stein og jordklump i stråkurver på hodet.
Vi vil gjerne inn og titte litt, og prøver å følge etter en av motorsyklene.
-
No visitors, sier sikkerhetsvakten. Det er da vi legger merke til det
høye gjerdet og at alle som skal inn har fine, små adgangskort hengende
rundt halsen.
- Vi kommer helt fra Norge og har så lyst til å kikke
litt, er ikke noe argument som overbeviser vår venn i uniform. Vi lurer
på hva dette sikkerhetshysteriet skyldes. Det er da tross alt bare
snakk om noen datanerder som sitter 20 timer i døgnet foran skjermene
sine der inne, er det ikke?
- Multinationals, lyder det altopplysende svaret.
IT I INDIA
Både
Microsoft og Oracle har tatt bolig i Hitec City, og hvis N. Chandrababu
Naidu får det som han vil, er flere på vei. Han og andre
delstatsministre har med misunnelse sett Bangalore etablere seg som
Indias IT-hovedstad og sørge for arbeidsplasser og milliarder av rupees
i skatteinntekter. De indiske delstatene kniver nå om de multinasjonale
IT-selskapenes gunst. Gjennom sin satsning i Hyderabad ser det ut som
Andhra Pradesh gjør det ganske skarpt i denne konkurransen. De to digre
kontorbyggene, som nå står oppført i Hitec City, skal snart få følge av
seks til.
IT og kunnskapsindustri skal gi India det etterlengtede
løftet som aldri virkelig kom etter uavhengigheten fra britene i 1947.
Til tross for et velutbygd jernbanenett, fikk aldri India til noen
industriell revolusjon, blant annet på grunn av reguleringsivrige
myndigheter. Nasjonens fedre, Gandhi og Nehru, mente at kapitalismen
måtte tøyles for at utviklingen skulle komme Indias fattige til gode.
Resultatet ble ikke helt som planlagt, og man endte opp med å tøyle
ikke bare kapitalismens eksesser, men også mange av initiativene som
kunne ført til raskere økonomisk vekst. Det som var av vekst var
forbeholdt byråkrater, politikere og en liten elite av næringslivsfolk
med gode forbindelser til de nevnte byråkrater og politikere.
Reformene
og liberaliseringen i 1991 ble for mange vendepunktet. En av disse er
Gurcharan Das, som i boka "India Unbound - from Independence to the
Global Information Age" (se egen anmeldelse i forrige X) argumenterer
for at India burde kunne hoppe over den industrielle revolusjon, og ta
spranget rett inn i IT-alderen. India har mange fortrinn: Ikke minst de
to millioner engelsktalende velutdannede unge, som Indias universiteter
kverner ut hvert år. Kostnadsnivået er også en stor fordel. Det er så
mye billigere å ansette en inder at det lønner seg stort å flytte både
brukerstøtteavdelinger og sentralbord til steder som Hitec City. Vi gir
oss ikke, og prøver det andre kontorkomplekset. Etter mye overtalelse
blir vi sendt inn til vaktsjefen, som avgjør at vi neppe kan gjøre så
mye skade.
- Bygning A, skulpturhagen og så ut, er instruksen han gir til sikkerhetsvakten som skal følge oss rundt.
Bygning
A fikk vi bare se fra utsiden, men skulpturhagen var fin. Vi har fått
bekreftet inntrykket av at Hitec City er en lomme av høyteknologisk
velstand.
SKEPTISK TIL UTVIKLINGEN
Hitec
City representerer et India som ikke fantes for ti år siden, og det er
liten tvil om at de mange som har vært så heldige å få jobb i
IT-industrien, har en ganske trygg middelklasseframtid foran seg. Men
kan dette hjelpe Indias hundrevis av millioner ut av fattigdommen? N.
Chandrababu Naidu tror det. Verdensbanken tror det. Og det britiske
bistandsdepartementet tror det. Det er imidlertid ikke alle som er like
begeistret for fokuset på IT, og mener at denne satsingen går på
bekostning av fattigdomsbekjempelse.
- N. Chandrababu Naidu er
ekstremt opptatt av imaget sitt. Regjeringen i Andra Pradesh bruker mer
penger enn noen annen delstat på PR, alt for å tiltrekke seg
oppmerksomhet fra internasjonale investorer, sier C. Ramachandraiah.
Aktivisten
og akademikeren er blant annet grunnlegger av Forum for a Better
Hyderabad, og er ikke spesielt begeistret verken for N. Chandrababu
Naidu eller den voldsomme IT-satsingen.
- IT-satsingen går på
bekostning av og undergraver offentlige tjenester i Hyderabad. Selv om
sikkert mange vil få det bedre som følge av IT-satsingen, gjelder det
nesten utelukkende middelklassen, mens de fattige får det verre, sier
Ramachandraiah. At rikdommen etter hvert vil sive ned til de fattige
har han liten tro på. - Jeg frykter at de fattige ikke vil se andre
konsekvenser av IT-satsningen enn at offentlige tjenester som utdanning
og helse skjæres ned og privatiseres for å skape rom for IT-utviklerne.
Tips en venn