Tidligere var det først og fremst migrasjonen fra landsbygda som gjorde at byene i verden este ut. Slik er det ikke lenger. Den interne veksten, det at en stadig større andel av verdens befolkning blir født i byer, er i dag hovedårsaken til at tallet på byfolk øker. Dermed kan ikke veksten stoppes eller bremses i særlig grad. Tidligere var hovedinntrykket at urbaniseringen gikk trinnvis, og at folk som flyttet fra landsbygda først flyttet til mindre byer på veien mot storbyen. I dag er det er de største byene som vokser raskest. Megabyer som Mexico city, São Paulo, Kairo, Bombay og Istanbul får 3-500 000 nye innbyggere hvert eneste år.
DRØMMEN OM ET BEDRE LIV
Hvorfor
forlater mange fattige landsbygda til fordel for de overfylte byene? Er
livet bedre for det voksende antallet fattige i byene enn det er på
landet?
- Drømmen om et bedre liv er drivkraften for mange av de som
flytter, sier professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo,
Jan Hesselberg. Hesselberg har forsket på urbanisering i Sør og han
poengterer at for de aller fleste blir livet faktisk bedre i byen.
-
Paradoksalt nok er andelen underernærte større på landsbygda enn i
slummene i de store byene. I byene har folk i alle fall mulighetene å
tjene noe penger til mat. Dessuten er det en myte at de sosiale
nettverkene er svakere, at man i byene er mer individualiserte og
mindre villige til å ta vare på hverandre, sier han og viser til egne
observasjoner i byer i India.
- For de fattige er livet et slit fordi de må jobbe hele tiden, sier Hesselberg og fortsetter:
-
Men å være fattig i byen er mindre slitsomt enn på landsbygda. På
landsbygda er avstand en viktig faktor i livene til de fattige. For
eksempel kan de bruke flere timer på å hente vann. I byene er alt
nærmere.
BYEN SOM KATALYSATOR FOR SOSIAL ENDRING
Byer
over hele verden har mange fellestrekk. Det eksisterer en slags
internasjonal bykultur som kjennetegnes av variasjonsrikdom, og byene
framstår som smeltedigler av økonomisk, kulturelt og etnisk mangfold.
De representer en mer moderne livsstil og åpner for muligheten til å
leve en mer anonym og friere tilværelse enn på mindre steder. I byene
er det lettere å skille seg ut med meninger, ideologi og seksuelle
preferanser, og å treffe likesinnede. Stigmatiseringen av de som er
annerledes er ofte mindre i byene og byen fungerer således som
katalysator for sosial endring. Den sosiale kontrollen er som regel
svakere. For mange kvinner gir byen en annen form for frihet og
råderett enn på landsbygda. Dette er med på å endre de tradisjonelle
oppfattelsene av kjønnsrollene. Kvinnenes innslag i bybefolkningen er
økende, og stort sett er innflyttingen til byene i Sør- Amerika
dominert av kvinner. I Afrika og Sør-Asia er den største
innflyttergruppen fortsatt menn, men trolig vil dette bildet endre seg
framover.
- Urbaniseringen har også positive effekter på demokratiutviklingen, sier Hesselberg. - Det å bo i nærheten av der tv lages, aviser skrives og politikerne bor, øker den enkeltes evne til å påvirke de politiske beslutningene og delta i samfunnsutviklingen. Gjennom å organisere seg i sosiale bevegelser og ikke-statlige organisasjoner styrkes påvirkningsmulighetene ytterligere, sier han. Hesselberg peker videre på at tilgangen på informasjon og kunnskap, som er viktig i politisk arbeid, er mye bedre i byene. Kvaliteten på lærerne er nesten alltid bedre i byen, og det er flere som har skolegang og høyere utdannelse.
RELATIV FATTIGDOM
Arbeidsledigheten
i byene er stor. De fleste fattige tjener til livets opphold gjennom
uformell sektor. De selger tyggegummi, pusser sko eller tigger. En stor
andel er hushjelp i boligene til de rike. Fattigdommen er synligere i
byene enn på landsbygda, men det er også rikdommen.
- Det å hele tiden bli minnet på at du er mislykket er en psykisk belastning, sier Hesselberg.
Denne immaterielle siden ved det å være fattig får større betydning i byen enn på landsbygda, sier han.
BYEN SOM ØKONOMISK MOTOR
Den
store mengden billig arbeidskraft gjør byene attraktive for
multinasjonale selskaper. Byer som Bangalore og Hyderabad i India
omtales ofte som økonomiske motorer i landenes utvikling.
Næringsutvikling er viktig for å bringe landene ut av fattigdommen, og
her spiller byene viktige roller. Det er hovedsakelig i byene at handel
og investeringer skjer.
- For å starte en økonomisk virksomhet må
man være i nærheten av markedene og innsatsfaktorene man skal bruke,
ellers klarer man ikke å konkurrere, sier Hesselberg. - I dag
gjennomsyrer konkurransen all økonomisk aktivitet, og man er avhengig
av stadige forbedringer og ny kunnskap.
OVERFYLTE SLUMOMRÅDER
De
fleste byene i Sør er ikke planlagt med tanke på den raske veksten som
skjer i dag. De vokser derfor uten planlegging og over sine bredder.
Verdensbanken regner med at det årlig dannes 12-15 millioner nye
husholdninger i byene i Sør, og dette betyr selvsagt et enormt behov
for boliger. Prisene på boligmarkedet stiger. Løsningen for de fattige,
og også en økende andel av folk fra lavere middelklasse, blir de
overfylte slumområdene. Slumbosettinger med boliger av plast, planker,
bølgeblikk eller annet tilgjengelig materiale er et vanlig syn i de
fleste byer i den tredje verden. De mest kjente slumområdene i Afrika,
som for eksempel Mathare Valley i Nairobi, har eksistert i mange tiår.
Den raske byveksten fører til store helse- og miljømessige problemer. Minst 600 millioner byfolk lever under forhold med så stor overbefolkning og med så prekære problemer knyttet til vannforsyning, sanitære forhold, og til avløps- og søppelsystemer at liv og helse står i konstant fare. Slumområdene ligger gjerne i områder som er lite egnet for bosetting; på flomutsatte elvebredder, i skråninger med fare for jordras eller på søppelfyllinger.
- Å trekke én konklusjon om hvorvidt urbanisering er et gode eller et onde er vanskelig, sier Hesselberg. - Det er både positive og negative sider ved byveksten i Sør, både for den enkelte som bor i byen og for utviklinga til landene. Men når det gjelder økonomisk utvikling har det vist seg at de utviklingslandene som har hatt størst økonomisk vekst er de landene som er mest urbaniserte.
Tips en venn