Nigeria er Afrikas folkerikeste nasjon og har siden uavhengigheten
fra Storbritannia i 1960 stort sett vært styrt av militærregimer. Fram
til valget i april i år har demokratisk valgte regjeringer gang på gang
blitt styrtet ved militærkupp. Olusegun Obasjanjo, som selv er
tidligere militærdiktator, står nå overfor sin andre periode som
folkevalgt president, og tross beskyldninger om valgfusk i flere
regioner, er gjenvalget relativt ukontroversielt. Med 60 prosent av
stemmene var Obasanjo sikret seieren, uansett. Det betyr likevel ikke
at Nigeria er blitt et stabilt demokrati.
- Jeg skulle elsket det om
vi virkelig hadde fått en fredelig overgang fra en valgt regjering til
en annen denne gangen. Jo flere valg vi har, jo vanskeligere vil det
bli å ødelegge den demokratiske prosessen. Men vi er ikke i mål ennå,
advarer den nigerianske litteraturviteren Wumi Raji.
- Historien
viser at det kan gå måneder og år før en politisk endring resulterer i
et kupp. I dette valget har alle de tre største maktsentrene i
nigeriansk politikk blitt ydmyket. Jeg tror ikke vi får åpne
konflikter, men mange kommer til å gjøre sitt beste for å undergrave
regjeringen. Regjeringen trenger å vise at den gjør noe, motstanderne
kommer til å sørge for at ingenting fungerer, sier han.
INGEN STOLER, INGEN STRØM
Wumi
Raji underviser ved universitetet i Ilorin og oppholder seg for tiden
ved Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala for å forske på eksilets rolle
i afrikansk litteratur. Til forskjell fra mange av sine kolleger i den
nigerianske intellektuelle eliten har han selv aldri reist i eksil, og
valg eller ikke valg, han regner med å komme tilbake til et Nigeria som
i hovedsak likner det han forlot i januar.
- De ansatte ved
universitetene har streiket siden 29. desember, så når jeg reiser
tilbake i juni er jeg vel i streik. Streiken skyldes at lønningene
kommer for sent - hvis de kommer i det hele tatt, at universitetene
ikke har kjemikalier til kjemiundervisningen, ingen bøker til
bibliotekene, ingen stoler til studentene og så videre. Men Obasanjo
ser ikke ut til å bry seg, sier Raji.
Wumi Raji forteller at han
selv ikke kan leve av lønna si, men er avhengig av studieopphold og
oppdrag i andre land for å brødfø familien sin. Og forskning er det i
hvert fall ikke rom for i et land der universitetene for 30 år siden
utdannet noen av Afrikas fremste intellektuelle - som for eksempel
forfatterne Wole Soyinka og Chinua Achebe.
- Selvfølgelig er dette
et problem for det nigerianske demokratiet. Folk kan for lite. Evnen
til å analysere blir dårligere når det eneste du kan gjøre med en
akademiske utdannelse er å selge brød, sier Raji.
GROV OG UHØFLIG
Olusegun
Obasanjo fikk status som opposisjonshelt etter at han ble fengslet i
1995, anklaget for kupplaner mot tyrannen Sani Abacha. Obasanjo er selv
tidligere militærdiktator, men den eneste i Nigerias turbulente
historie som overlot styret til en sivil regjering. Det var i 1979. Nå
er han selv resirkulert i sivile klær.
- Jeg ville kun stemt på
Obasanjo om man satte en pistol mot tinningen på meg, sier Raji. -
Obasanjo er grov og uhøflig. Han er mer opptatt av sin egen stolthet og
ego enn folks ve og vel. I forbindelse med den store bombeeksplosjonen
i Lagos i 2002 gadd han ikke engang reise ut og se hvordan de
overlevende hadde det. Han er ikke en mann som rekker en utstrakt hånd
til sine politiske motstandere, sier han. De tre maktsentrene i Nigeria
har geografiske navn. Det tyngste er det muslimske Nord - som har
fostret de fleste av Nigerias mange militærdiktatorer og som domineres
av folkegruppen hausa-fulani. Her pågår det for tiden også maktkamper
regionalt, som blant annet gir seg utslag i rigide tolkninger av de
islamske sharia-lovene. Sør-Vest-regionen er joruba-dominert og
hjemregionen til Moshood Abiola, forretningsmannen som ble valgt til
president i 1993, men som aldri fikk regjere. Han døde i husarrest i
1999, bare noen uker før tyrannen Abacha. Øst er ibo-dominert og
fortsatt stemplet som utbryterregion, etter den blodige, men mislykkede
Biafra-krigen i 1967-69. Størstedelen av Nigerias enorme oljereserver
ligger i Øst.
SPRELLEMANN FOR VESTEN
-
Obasanjo har ingen virkelig tyngde i noen av disse regionene og han
gjør lite for å bygge allianser. Hans fremste maktbase er utlandet,
sier Raji som mener presidenten burde holde seg mer hjemme. - Obasanjo
er en sprellemann for Vesten. Han forsøker å leke statsmann andre
steder på det afrikanske kontinentet. Mens folk i Nigeria mangler lys,
vann, asfalt på veiene og bensin til bilene sine.
- Transparancy
International regner Nigeria som verdens mest korrupte land og den
økonomiske krisen er gammel og dyp. Selv om lite har skjedd, så har
Obasanjo satt korrupsjonen i oljebransjen på agendaen. Du tror ikke
folk forventer for mye og for fort?
- Nei. Folk vil ha ledere som
bryr seg, ledere med en visjon. De vil ha grunnleggende ting, som at
vannforsyningene og elektrisiteten fungerer. Regjeringen må begynne å
ta tak i slike saker.
DEMOKRATIBEVEGELSENS ROLLE
Omlag
20 kandidater stilte til valg i april. Blant dem var
menneskerettighetsadvokaten Gani Fawehinmi, en av lederskikkelsene i
den nigerianske demokratibevegelsen som svært mange nigerianske
intellektuelle slutter opp om. Fawehinmi endte på en fjerdeplass, med
rundt 151 000 stemmer (Obasanjo fikk nesten 24,5 millioner stemmer).
Wumi Raji mener det var som forventet.
- Jeg synes ikke resultatet
var bra, men heller ikke dårlig. Demokratibevegelsen har ikke penger og
er ikke godt nok kjent blant de brede lag av folket. De neste fire
årene regner jeg med vil gå med til å styrke organisasjonen, bygge
allianser og skaffe seg sterkere innflytelse.
- Du tror ikke demokratibevegelsen er for intellektuell til å slå igjennom?
-
Demokratibevegelsen representerer en progressiv kraft som forsøker å
fremme alle borgeres behov når det gjelder grunnleggende
menneskerettigheter. De er ikke sterke nå, men jeg regner med at de vil
få store muligheter til å styrke sin sak gjennom feilene regjeringen
gjør og kommer til å gjøre. Nigerias krise vil åpne for nye krefter,
sier Wumi Raji.
Mange av de ledende skikkelsene i
demokratibevegelsen befinner seg imidlertid fortsatt i eksil, selv om
noen har begynt å sende følere mot hjemlandet. Wumi Raji mener det er
vanskelig å klandre folk for at de har reist.
- Som i andre land i
en vanskelig politisk situasjon er det en spenning mellom de som har
reist i eksil og de som har blitt. De som blir igjen tror ofte at alle
problemer løser seg når man kommer til Europa og ser ikke hvor
vanskelig folk kan ha det der. Jeg kunne aldri tenke meg å forlate
Nigeria permanent, men jeg er heller ikke sikker på om tiden er inne
for at folk skal vende tilbake. Hva skal de gjøre? Hva kan de bidra med
i et land der ingenting virker?
Tips en venn