Kjøtt, og da særlig okse, er basisdietten i dette gigantiske søramerikanske landet. Så er da også det argentinske kjøttet noe helt utenom det vanlige i verdenssammenheng. Naturforholdene har gjort det mulig med frittgående okser på de enorme pampas'ene. Derfor er Argentina et av de få landene i verden som kan tilby nærmest økologisk storfekjøtt. Likevel kan man kanskje si at argentinerne er rammet av kugalskap.
Okse har en helt sentral plass i de argentinske magene. En argentinsk kvinne fortalte at da hun vokste opp blandet man kjøttsaftene fra biffen i barnemelka fra barna var 4 måneder gamle. Og vegetarianere har blitt sett på og behandlet som avvikere. De få som fantes tidligere hadde heller ikke noe sted å gå for å få noe annet enn sidesalaten til kjøttet. Som overalt i verden endres matvanene i Argentina også, og i disse dager fins det både vegetarianere og restauranter som tilbyr et alternativ til kjøttfestene. Den økonomiske krisen har også tvunget mange til å moderere kjøttinntaket. Likevel har oksene beholdt sin hovedrolle og det er ikke til å unngå å snakke om kjøtt når temaet er argentinsk mat.
Det er ikke så lenge siden karnevalsfeiringen verden over, og den symboliserer starten på den kristne fasten. Ordet karneval betyr egentlig "farvel til kjøttet", noe som er svært naturlig i en argentinsk sammenheng. For å ikke spise mat betyr å ikke spise kjøtt. Tradisjonelt har kjøtt blitt spist til både frokost, lunsj og middag.
Argentinerne er heller ikke feiginger når det gjelder porsjoner. Kjøttstykker på mellom en halv og en hel kilo er helt vanlig og går ned hos både kvinner og menn. Argetninas beste fotballspilleren i mellomkrigstiden - den store Moreno - fortærte alltid en halv kilos biff og en flaske vin før han spilte kamper. Man kan jo lure på om Argentinas begredelige innsats under sist fotball- VM er resultat av at de mange utenlandsproffene har gått over til kyllingsalat, pastaretter og annen internasjonal idrettskost.
Argentinerne lar det ikke være mye igjen til bikkjene. På de store grillfestene, kalt parillada, grilles hele dyret, med nyrer, hjerne, lever og magesekk, noe som ikke faller like lett i smak hos alle andre. Morgan Kane for eksempel, nektet å spise kumage da han ble servert det på en av sine ensomme tokter. Begrunnelsen hans var imidlertid at han hatet grønnsaker, noe magesekken til kua var full av. Men til en argentinsk kjøttfest er salat - ensalada mixta - et selvfølgelig følge. Det serveres også ofte grillede grønnsaker. Og er du lei av Fedon Lindbergdietten skal du vite at det er det helt vanlig å spise pommes frites til, selv om dette er sekundært og valgfritt.
Den argentinske maten er veldig enkel og ujålete. Enkelte begrunner det med de fantastiske råvarene. Når maten smaker perfekt med salt og pepper, er det ikke nødvendig å utvikle avanserte preparasjonsmetoder og sauser. Derfor vil du ikke finne vaniljemarinader og champagnegeléer i maten. I en norsk sammenheng er det ikke alltid man får tak i like godt kjøtt og enda sjeldnere like mørnet, så da kan det være greit å marinere kjøttet først. Men vær klar over at det er juks og anses som unødvendig kludring i tangoens hjemland. Skal du ha en ekte argentinsk fest, så bør du jo prøve å få tak i noe ordentlig godt kjøtt hos slakteren. Noen ganger er det faktisk mulig å få tak i argentinsk eller brasiliansk kjøtt, men du må passe på å spørre slakteren om kjøttet er godt hengt.
Mens vi venter på våren, foregriper jeg grillfestene med denne menyen. I stedet for et helt dyr, som man trenger en stor grill for å få til, bruker jeg entrecôte stekt i panna. Chorizopølser må også med. Den obligatoriske salaten er svært lettvint - salat, tomat og løk med en enkel vinaigrette. Grønnsakene for øvrig griller jeg i stekeovnen eller på en grillpanne. Det er helt essensielt med en Chimichurri-saus ved siden av. Chimichurri består hovedsaklig av persille, hvitløk, eddik og olje. Hver familie har sin variant og man kan ha safran, timian og oregano som smakssetter. Etter å ha prøvd ut forskjellige landet jeg på en ganske enkel en, med masse hvitløk. Men her må hver og en famle seg fram og smake til. Sausen bør imidlertid få tid til å stå noen timer, for at smaken "skal sette seg". Til gjengjeld tar den bare et par minutter å lage.
Tips en venn