Tradisjonelt har planteforedling foregått på gårdsbrukene til millioner av bønder verden over. De siste tiårene har imidlertid mer og mer av planteforedlingen blitt flyttet inn i laboratoriene til store internasjonale selskaper, og deres få, moderne arter fortrenger i økende grad et mangfold av lokale arter. Fem store selskaper: Aventis, Dow, DuPont, Monsanto og Syngeta, dominerer nå såkornindustrien på verdensbasis. De moderne sortene selskapene tilbyr er uniforme og ofte lite tilpasset lokale forhold. Ved å iverksette planteforedlingsprosjekt der bonden selv har kontrollen, vil den filippinske organisasjonen Southeast Asia Regional Initiatives for Community Empowerment (Searice) gjøre lokalsamfunn i Sørøstasia mindre avhengige av gigantselskapene.
MANGFOLDIG RIS
-
Myndighetene i mange land fremmer bruk av nye varianter fordi de ikke
forstår betydningen av biologisk mangfold, sier Ngo Tien Dung, som
jobber i landbruksdepartementet i Vietnam, og nylig besøkte Oslo. Han
fremhever dette som hovedårsaken til tap av plantegenetiske ressurser i
jordbruket. BUCAP (Biodiversity, Use and Conservation in Asia Program)
er et regionalt program som gjennomføres av Searice i Bhutan, Laos og
Vietnam. Gjennom skolering skal bøndene lære å bevare, utvikle og bruke
sitt eget såkorn. Dung understreker betydingen av mangfold.
- Hvis
det i et område bare blir dyrket en sort ris, og denne dukker under ved
sykdom eller frost, vil ikke bonden ha noe å leve av, forteller han.
SYKDOMSBEKJEMPELSE UTEN SPRØYTEMIDLER
BUCAP-prosjektet fremmer integrert sykdomsbekjempelse.
-Det
første prinsippet er "sunn avling", forteller Dung. -Med "sunne frø"
tilpasset lokale forhold kan vi unngå bruk av kunstige sprøytemidler og
kunstgjødsel. Moderne varianter, ofte hybrider, krever for eksempel mye
nitrogen, og man blir avhengig av kunstgjødsel som gjerne selges av de
samme selskapene som selger såfrøene.
Også det andre prinsippet, "beskytt de naturlige fiendene", reduserer bruk av sprøytemidler. Edderkopper er for eksempel en naturlig fiende til skadedyr.
-
Bøndene lærer at dette er en venn og at de ikke må sprøyte, for da dør
edderkoppene, sier Dung. Han har flere slike eksempler som viser at økt
kunnskap reduserer bruken av sprøytemidler betraktelig, noe som er bra
både for miljøet og bøndenes lommebøker. Etter opplæringen blir bonden
ekspert, og han eller hun kan videreformidle sin nyervervede lærdom til
andre i lokalsamfunnet. Dung anslår at så mange som 90 prosent av alle
landsbyer i Vietnam benytter seg av integrert sykdomsbekjempelse.
Dette har gjort dem langt mindre avhengige av kjøp av sprøytemidler.
PLANTESORTSBESKYTTELSE EN TRUSSEL MOT BØNDER
Det blir ikke dyrket genmodifiserte planter i Vietnam i dag.
-
Vi kan lære av Kinas erfaringer, sier Dung. Kineserne dyrker såkalt
bt-bomull, en bomull som er genmanipulert slik at den inneholder en
bakterie.
- Denne bomullen er motstandsdyktig mot noen sykdommer,
men andre utvikles raskt, sier Dung, og tror derfor ikke at dette er
veien å gå for fattige bønder i Vietnam. Dessuten er ofte
genmodifiserte planter patentert, eller omfattet av andre former for
plantesortsbeskyttelse. Slike systemer omfatter ikke foredlingsarbeidet
slik det foregår blant bønder, men beskytter sorter som er utviklet i
laboratorier og stimulerer dermed virksomheten til multinasjonale
selskap. Da Brasil innførte plantesortsbeskyttelse i 1997 var ikke
selskapet Monsanto inne på det brasilianske markedet. To år senere
hadde Monsantos markedsandel på 60 prosent på maiskorn.
- Gjennom
patenter og plantesortsbeskyttelse blir bondens tilgang til såkorn
begrenset, forteller Wilhelmina R. Pelegrina, som er koordinator for
BUCAP i SEARICE. Hun håper at de skal klare å gjøre bønder mer
selvberget på såkorn for å begrense virkingen av Monsanto og de andre
internasjonale gigantenes inntog. Alle land som vil være med i WTO må
innføre plantesortsbeskyttelse som følge av TRIPsavtalen.
- Dette gjør det ennå viktigere å etablere lokale systemer for foredling og utveksling av såkorn, slår hun fast.
Tips en venn