- USA bruker sultkatastrofen til å fremme genmodifisert mat, sier
Amadou Kanoute, direktør for Consumers Internationals avdeling for
Afrika til X. Zambias regjering har sagt blankt nei til tilbudet, og
flere andre land nøler.
I Afrika kan rundt 38
millioner mennesker bli rammet av sult i løpet av 2003 hvis de ikke får
hjelp utenfra, i følge Verdens matvareprograms. Organisasjonen må
stadig oppjustere beregningene over antall mennesker som risikerer å
lide sultedøden. De om lag 15 millioner sultrammede i den sørlige delen
av kontinentet har fått ekstra oppmerksomhet, fordi de har blitt
tilbudt genmodifisert mais. Det er særlig seks land i denne regionen
som er hardt rammet av sult: Lesotho, Malawi, Mosambik, Swaziland,
Zambia og Zimbabwe. Etter sterkt press, særlig fra USA, har landene,
med unntak av Zambia, nå godtatt maisen etter at den har blitt oppmalt.
Hvorfor er landene skeptiske til genmodifisert mais (GM) selv om
befolkningen sulter? Og hvorfor får de tilbudet?
HELSEFARE
Hovedinnvendingen
mot genmodifisert mais er risikoen for negative helse- og
miljøkonsekvenser. Vi vet i dag svært lite om hvordan GM-mat virker inn
på folks helse over tid. Det er hovedsaklig i Nord-Amerika folk har
spist slik mat, og det kun i noen få år. Det er derfor alt for tidlig å
kunne konkludere sikkert om maten er helseskadelig eller ikke, og
eventuelt hvordan. Amadou Kanoute, direktør for Consumers
Internationals regionale avdeling for Afrika, er bekymret for
helseeffektene når landene i det sørlige Afrika nå tilbys genmodifisert
mais som nødhjelp:
- Det er stor forskjell på å spise litt mais nå
og da som tilbehør til annen mat slik som amerikanerne gjør, og det å
ha mais som basismat. Mais, og da gjerne i form av grøt, er for mange
mennesker i det sørlige Afrika hovedbestanddelen i kostholdet, påpeker
Kanoute. Han mener også at folks immunforsvar kan ha betydning for
potensielle helsevirkninger av å spise GM-mat. Mennesker som har vært
underernært over lang tid har svekket motstandskraft, og immunforsvaret
svekkes av hiv og aids. Landene i det sørlige Afrika er blant de
hardest rammede av epidemien.
- Selv om det så langt har gått
greit for amerikanerne å spise GM-mat, er det ikke sikkert det vil være
like trygt for under- og feilernærte afrikanere, sier Kanoute.
Organisasjonen hans krever at nødhjelpen blir merket, slik at det går an å skille GM-mais fra konvensjonell mais.
MILJØTRUSSEL
Genetisk
mangfold er svært viktig for framtidig matvaresikkerhet. Når man
planter GM-mais, kan arvestoff fra disse plantene spres med pollen til
lokale maissorter. Slik kan tradisjonelle sorter bli forurenset av den
genmodifiserte maisen. På sikt kan det bety at lokale og tradisjonelle
sorter forsvinner slik at det genetiske mangfoldet blir sterkt
redusert. Fattige bønder dyrker ofte en rekke sorter med ulike
egenskaper, slik at de er garantert at i hvert fall noe av avlingen
vokser opp om det skulle bli tørke, skadedyr- eller sykdomsangrep.
Variasjonen i arvemateriale gjør plantene motstandsdyktige mot
forskjellige trusler. Dersom noen få moderne, genmodifiserte sorter
fortrenger mangfoldet av lokale varianter, er dette mangfoldet tapt for
alltid. Dette er dillemaet for myndighetene i de landene som tilbys
genmanipulert mat. De må velge mellom mat her og nå og framtidig
matvaresikkerhet. Dersom GM-mais sprer seg og forurenser tradisjonelle
sorter, frykter landene også at dette kan få alvorlige konsekvenser for
deres framtidige eksport. Når den nåværende matkrisa er over, ønsker de
å selge landbruksprodukter, men viktige markeder som EU og Japan er
svært skeptiske til GM-mat. Kan ikke landene i det sørlige Afrika
garantere at deres produkter er "rene" for GM-ingredienser, kan de
trolig se langt etter kjærkomne eksportinntekter.
MATSIKKERHET VERSUS MATSUVERENITET
Matvaresikkerhet
dreier seg om folks tilgang til tilstrekkelig og riktig mat.
Matsuverenitet derimot handler om folks kontroll over matsystemet.
Patentrettigheter til såkorn begrenser folks kontroll over
matproduksjonen. Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt
mener motstanden mot GM-nødhjelp skyldes den generelle motstanden folk
i sør har mot patenter på såkorn.
- Patenter vil overføre kontrollen
over maten til store selskaper, sier Sommerfeldt og peker på at land i
sør som har gitt fra seg sine genressurser gratis, til blant annet
internasjonale genbanker, kan ende opp med å måtte kjøpe dyre,
patenterte såkorn tilbake.
- Det er en frykt for at land skal bli
fanget i en ond sirkel hvis de godtar GM-nødhjelp, sier Sommerfeldt.
Kirkens Nødhjelp har også distribuert GM-mais, men støtter da tiltak
for å male opp maisen til mel, slik at arvestoffet ikke kan spre seg
via pollen.
VIL MYTENE TIL LIVS
Amadou
Kanoute mener det er flere myter som må avlives i striden om
genmodifisert nødhjelp, ikke minst myten om at bioteknologi er
løsningen på verdens sultproblemer.
- Den er bare en av flere
potensielle løsninger, sier han. Kanoute avviser ikke moderne
bioteknologi, men understreker at det må stilles krav til alle typer
teknologisk utvikling. Genteknologien må ha en sosial og økonomisk
nytte som kommer hele befolkingen til gode. - Det er viktig å ikke bare
tenke på profitt eller umiddelbare gevinster av investeringer. Man må
tenke på hvordan man kan gi folk bedre levekår, mener han.
- En ting
jeg har lært i Norge er at dere har en genteknologilov som sikrer
nettopp dette, sier Kanoute og sikter til bestemmelsen om at
genteknolgi må ha "samfunnsmessig nytte" for å bli godkjent. Ingen av
de sultrammede afrikanske landene har per i dag et godt regelverk for å
kontrollere bruk av moderne bioteknologi og utsetting av genmodifiserte
organismer. Videre tilbakeviser Kanoute kritikken om at de afrikanske
landene ikke har vitenskapelig kunnskap nok til å vurdere spørsmålet om
genmodifisert nødhjelp.
- Kritikerne hevder at Zambias motstand mot
GM-mais skyldes mangel på kunnskap, forteller Kanoute. Myten sier at
Zambias myndigheter er blitt manipulert av GM-mat-motstandere. USAs
handelsrepresentant Robert Zoellick, uttalte tidlig i januar at
europeiske myndigheter har truet afrikanske land med å trekke tilbake
bistand hvis de godtar GM-mat. Påstanden er imidlertid blitt blankt
avvist av EU. Zoellick har videre sagt til journalister både i USA og
afrikanske land at han syns det er umoralsk å ikke sørge for mat så
folk kan overleve i Afrika, bare fordi noen mener at det er farer
knyttet til bioteknologi.
- Ja, debatten blir manipulert - men fra
begge sider!, slår Kanoute bestemt fast. Han hevder at Zambia tok en
velbegrunnet avgjørelse, selv om landet ble utsatt for mye press.
Zambia sendte en gruppe eksperter både til Europa og USA for å
undersøke argumentene i debatten. Ifølge Kanoute var dette eksperter
som alle hadde utdannelse fra Vesten, og like gode kunnskaper som de
som kritiserer zambierne. Konklusjonen var klar, og rådet de ga til
Zambias regjering var utvetydig: si nei til GM-maisen. Blant de
sult-rammede landene er Zambia alene om å ha nektet å godta
GM-nødhjelp. Malawi har godtatt GM-mais, mens Zimbabwe og Mosambik
krever at den blir oppmalt først.
AMERIKANSK MAIS
Mais
er sammen med soya den vanligste genmodifiserte planten. Over 90
prosent av alle GM-avlinger i verden er plantet i to land: USA og
Argentina. Det er førstnevnte som nå er pådriveren til å få land i det
sørlige Afrika til å godta GM-mais.
- USA gir oss to alternativer,
sier Kanoute, - enten må vi godta GM-mat eller så må vi sulte. Dette
forsøker de å rettferdiggjøre ved å hevde at det ikke finnes
ikke-genmodifisert mat. Men det er tull. Både Uganda, Kenya, Tanzania
og Sør-Afrika har overskudd av mais som kan eksporteres. Og det finnes
annen mat som ikke er genmodifisert, for eksempel afrikansk kassava.
Amerikanerne velger å sende sin egen subsidierte overskuddsmais,
framfor å gi penger slik at landene selv kan kjøpe den best egnede
maten, hevder Kanoute. Blant europeiske regjeringer er det vanligst å
gi penger, slik at regjeringer i land med matmangel kan kjøpe det som
er billigst. Ofte er det lokalt produsert mat eller fra nabolandene.
Kanoute mener hovedårsaken til amerikansk press ligger et helt annet sted.
-
Amerikanerne har en økende produksjon av GMmat, men det er et synkende
marked for disse produktene, sier han. Forbrukere og myndigheter i
Europa og Asia er skeptiske til GM-mat, og Kanoute mener USA nå bruker
sultkatastrofen i det sørlige Afrika til å fremme bruken av
genmodifisert mat. USA gir mais fra sine overskuddslagre til Verdens
matvareprogram, og maisen blir distribuert videre av
bistandsorganisasjoner. I Kirken Nødhjelp ser man problemet, men har
organisasjon valgt en pragmatisk holdning.
- Hittil har vi ikke
dokumentasjon på at det er helsefarlig å spise GM-mat, men vi veit at
folk dør uten mat, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt.
KAMP MELLOM USA OG EU
EU
og USA har svært ulik politikk når det gjelder genmodifisert mat. Mens
USA er det landet i verden der GM-mat er mest utbredt, har EU et
moratorium, det vil si et midlertidig forbud, mot salg av slik mat.
Dessuten krever EU at produkter med genmodifiserte ingredienser merkes,
et krav som ikke finnes på andre siden av Atlanteren. Amerikanerne har
i lang tid vært irritert på EUs moratorium, og hevder det strider mot
handelsreglene i WTO. Men den amerikanske trusselen om å bringe EU inn
for WTO-domstolen er lagt på is for øyeblikket, muligens fordi
amerikanerne ønsker å dempe spenningene i forholdet til EU for å få dem
med på en Irakkrig. Som en ansatt i Det hvite hus sa: - Det er ingen
vits i å teste europeerne i matspørsmål når de blir testet på Irak.
Dessuten går EUs midlertidige forbud mot GM-mat snart ut, og i følge
nyhetbrevet Gennytt sysler EU-kommisjonen med planer om å tillate
dyrking av GM-organismer, slik at konflikten mellom EU og USA kanskje
snart vil ta slutt uansett. Men striden om det er riktig å bruke
genmodifisert mat som nødhjelp fortsetter. Norge har sammen med Belgia
besluttet å stille krav om at pengene de gir til WFP kun skal brukes
til kjøp av ikke-genmodifisert mat.
- Enten du er norsk forbruker
eller afrikaner som trenger hjelp, skal du ha den samme rett til
informasjon og fritt valg om hvilken mat du skal spise, mener
utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson. Hun møter motbør fra
Verdensbanken.
- Indirekte understøtter Norges linje den
urettmessige frykt som visse grupper og organisasjoner har skapt for
genmodifisert mat, uttaler Robert L. Thompson, direktør i
Verdensbanken, til Aftenposten Og mens debatten fortsetter er
leveransene av både genmodifisert og ikke-genmodifisert nødhjelp til
Afrika langt fra nok til å dekke behovet. Fortsatt trues 38 millioner
mennesker i Afrika av sult.
Tips en venn