- Da vi gikk gjennom ørkenen var jeg heldig. Jeg vet om mange som får problemer med grensevakter. En del bryter sammen fordi de har for lite å drikke og spise. Noen dør, sier George. Han er 25 år gammel og kommer fra Nigeria For fem måneder siden kom han fram til Tanger. Turen fra hjemlandet var lang og farefull. Sammen med sin bror, en venninne og hennes spedbarn, bor han nå på et rom med plass til tre madrasser og ingenting mer. Han er først skeptiske til å snakke, men han forteller snart i bytte mot informasjon om Norge.
KAMERATEN DØDE
George
er bare en av de mange flyktningene fra Afrika som setter kursen
nordover på leting etter en bedre framtid. En del når helt fram til
Tanger. Byen, som før annen verdenskrig var treffsted for rike
europeere og som på 60-70 tallet ble invadert av hasjrøykende hippier
og kjendiser, er i dag siste holdeplass for mange afrikanere som
drømmer om et liv i Europa. Men for George og de andre som kommer seg
til Tanger venter et vanskelig liv. De er nesten framme ved målet, men
er blakke og slitne. Raskt oppdager de at Marokko er et vanskelig land
for svarte. De fleste i Marokko er skeptiske til menneskene som kommer
sørfra og mange forakter dem. For flyktningene er hverdagen preget av
frykt og sult. De fleste har lite penger til mat og bak hvert
gatehjørne kan det skjule seg en patrulje fra immigrasjonspolitiet.
- Hjemme hadde jeg egen bil og hadde det egentlig ikke så verst. Dette er ikke noe liv for meg, sier George irritert.
Om
nettene går det massevis båter over til Spania. George er utålmodig
etter å dra, men som så mange av de andre flyktningene venter han på
penger fra familien sin. En god del bor derfor ulovlig i Tanger over et
år. Det er ikke ufarlig. George forteller at en god kamerat av han døde
for to dager siden. Han ble tatt av marokkansk politi og sendt tilbake
til grensa ved Algerie uten penger, mat eller dokumenter.
Der begynte han på den lange veien tilbake til Tanger.
-
Han klarte å komme seg hit, men var døden nær av sult og tørst. Vi la
han på et hotell og ga ham mat. Jeg var sikker på han var på bedringens
vei, men så bare døde han, sier George og ser ned. - Han var blitt syk,
men sa det ikke for å spare oss for problemer. Alle dokumentene våre er
på det hotellrommet. Fordi politiet kanskje kommer og henter kroppen,
tør vi ikke gå dit.
Rommet de fire deler har verken strøm eller vann. De tre madrassene blir om dagen lagt oppå hverandre og fungerer som sofa. Georges venninne tenner et lite bål på betonggulvet. Hun skal lage grøt til den lille. Alle er sultne. En medbrakt kylling letter på stemningen. - Det kunne ha vært verre, forteller de. - Han hjelper oss, sier George og peker på Muhammed som står og følger med i hjørnet. Den lokale gutten har bestemt seg for å hjelpe de fire flyktningene mot litt betaling. Mens andre flyktninger i Tanger bor på hotellrom til 20-30 kroner natta, tilbyr Muhammed billigere husly og hjelper dem med mat og kontakter i den marokkanske mafiaen som kan hjelpe dem over stredet.
GJENNOM SAHARA
Georges historie er
typisk for flyktingene i Tanger. Veldig mange kommer fra den kristne
delen av Nigeria og de kommer fra familier som har penger. Fattige har
ikke råd til å flykte. George har selv en god utdannelse i
forretningsadministrasjon, og moren hans er lærer ved universitet. -
Jeg hadde vanskeligheter med å finne arbeid hjemme og jeg fikk høre at
det skal være lett å få arbeid i Europa. En dag, når jeg har bygd meg
opp i Europa eller i Canada, vil jeg dra hjem for å bygge mitt eget
firma. Kanskje kan jeg eksportere kakao.
Det er syv måneder siden han bestemte seg for å rette kursen mot de rike landene nord for Gibraltar. Først forsøkte han å komme seg nordover på lovlig vis ved å få visum gjennom europeiske ambassader i Nigeria. Det kostet for mye. Rundt 6000 dollar, forklarer han. Da gjorde George som de fleste andre; han la ut på turen mot Europa uten visum. Det er to måter å reise på. Den ene er på egenhånd. Det er farligst, men koster minst. Den andre er i regi av mafiaen. Det koster rundt 1000 dollar, men er tryggere. George dro alene. - Jeg dro gjennom Togo, Burkina Faso og Algerie. På veien oppsøkte jeg venner og familie. De hjalp meg videre og forklarte meg veien. Nå er jeg her, men livet er et helvete, skjønner du?
TIL DRØMMELANDET
Vi
kommer inn på framtida. George løfter hodet og ser optimistisk ut. -
Jo, det blir bra. Jeg er en god mann og driver ikke med ulovlige ting.
Jeg vil studere og jobbe hardt. I Europa vil man nå langt hvis man
jobber hardt. Etter noen år vil jeg dra videre. Kanskje til Canada.
Kanskje hjem. Hva med Norge? Kan du hjelpe meg å få en bra jobb der?
Det er vanskelig å fortelle George hvor mange hindringer som står
mellom han og et godt liv i Europa. Den dagen han får de 800 dollarene
det koster å krysse Gibraltar, sendt fra hans mor i Nigeria, starter et
nytt og enda usikrere liv. Først skal han krysse det 15 kilometer brede
stredet. I ly av nattens mørke pakker menneskesmuglerne små gummibåter
med store påhengsmotorer fulle av flyktninger. Kystvakten utenfor
Marokko er betalt for å holde seg unna. Men i det båten når spansk
territorium kan alt skje. Den spanske marinen plukker opp mange. Da
blir båtføreren arrestert og flyktningene sendt tilbake eller til
spanske sykehus og asylmottak. Uansett er sjansen liten for at de får
bli i Spania. Klarer smuglerne å lure kystvakten hender det allikevel
ofte at de nekter å kjøre båten helt inn på stranden på grunn av
risikoen for å bli tatt. Da må flyktningene svømme i land. Mange
drukner. De som klarer seg og kommer seg i land på strendene i Spania
må leve fra hånd til munn . Innenfor Schengen samarbeidets grenser
håper de å finne seg et land som de kan klare seg i.
Det er Muhammed som forklarer hvordan smuglingen til Spania fungerer. Han legger ikke skjul på at han har gode kontakter med mafiaen som driver smuglingen. Uten at de andre i rommet skal høre det, forteller han gjerne; - I Spania utvikler de et moderne overvåkningssystem som skal stoppe smuglingen. Men det vil ikke stoppe oss. Det vil alltid være metoder. Kanskje blir det farligere og dyrere, men det vil alltid være metoder.
SKJÆRER SEG INN
Også mange
marokkanere forsøker å flykte til Spania. De prøver å være smarte og
vil ikke betale mafiaen de store summene det koster å krysse stredet
med dem. På et hustak rett over ferjehavna sitter tre unge gutter.
Muhammed forklarer hva de driver med. - De studerer bevegelsene på
havna. Hvis de får sjansen kutter de seg inn i en lastebil som har
pressenningsvegg, syr igjen og blir med ferja over til Spania. Han der
har gjort det. Muhammed peker på en kamerat som står bak oss. Kameraten
smiler stolt. - Jeg satt baki helt til Barcelona. Så tok de meg og nå
er jeg hjemme igjen.
George sitter alene igjen. For syv måneder siden var han sikker på at han kom til å være vel framme i Europa på denne tiden. Nå vet han ingen ting. - Jeg håper mor sender pengene snart sier han og sukker tungt. Det blir det siste han sier til X. Barnet vil sove og det er på tide å forlate den lille gruppen.
Tips en venn