Verdensmagasinet X

  Utskriftsvennlig versjon

  Tips en venn

  Abonnere på bladet

• Landfakta

  Hovedstad: Conakry
  Areal: 245,857 km
  Folketall: 9 947 814 (juli 2007)

  Språk: Fransk (offisielt). De forskjellige etniske gruppene i landet har egne språk.
  Religion: Muslimer 85 prosent, kristne 8 prosent, lokale religioner 7 prosent

  Valutaenhet: Guineansk franc (GNF)

  BNP per capita: USD 2 100
  HDI-plassering: 156
  Eksport: Bauksitt, aluminium, kaffe, diamanter og gull

De store generalstreikene og opptøyene i januar og februar, samt utnevnelsen av ny statsminister førte kun til marginal forbedring. Landets fremtidige stabilitet vil avhenge av at staten innfrir befolkningens krav, og sørger for at fundamentale rettigheter overholdes og at folk får tilgang til vann, strøm og helsetjenester.

I praksis et diktatur

President Lansana Conté er både statsoverhode og regjeringssjef i republikken Guinea. Han utnevner selv personer til de fleste maktposisjonene i landet og har sittet med makten siden han gjennomførte statskupp i 1984. Flerpartivalg er blitt avholdt i Guinea siden 1993, men de aller færreste betrakter valgene som rettferdige. Opposisjonen boikottet det siste presidentvalget i januar 2003 med den begrunnelsen at Conté uansett valgresultat aldri ville overlate makten til noen andre så lenge han lever. Ved valget sikret Conté og hans regjeringsparti Parti d'unité et progrès (PUP) 95 prosent av stemmene og sju nye år med makten. Valgdeltagelsen i byene ble anslått til å ligge rundt 30 prosent og kun et relativt ukjent parti stilte til motvalg.

I løpet av de to siste årene har Guinea hatt fire omfattende generalstreiker. De to siste i januar og februar 2007 kostet hele 137 mennesker livet og atskillige flere ble skadet. Det hersket en stund tilstander hvor ingen hadde kontroll og fattige bydeler i hovedstaden Conakry ble omdøpt til «Gulfen» og «Iraq». Det fryktede militæret handlet på kommando fra Conté, med ordre om at enhver provokasjon kunne straffes med døden. For det guineanske militæret ble alt fra å stirre for mye til det å ha fine joggesko regnet som «provokasjoner».

Staten innfrir ikke

Vest-Afrika har lenge vært preget av langvarige borgerkriger og humanitære kriser. Gjennom de siste ti årene har Guinea tatt imot over én million flyktninger fra nabolandene, men regional uro alene forklarer ikke den urovekkende situasjonen. Staten viser verken vilje eller evne til å dekke befolkningens grunnleggende behov. Forventet gjennomsnittlig levealder i Guinea er under 49 år. Kun 8 prosent av befolkningen har tilgang til elektrisitet og under halvparten av befolkningen har tilgang til rent drikkevann. Dette gjør befolkningen ekstremt utsatt for epidemier, som i august i år da flere enn 2500 tilfeller av kolera ble registrert i en epidemi som krevde mer enn 90 dødsfall. Videre bevilger staten minimalt til utdanning og helse med det resultatet at kun 26 prosent av jenter over 15 år kan lese og skrive. Tallet for gutter er høyere og ligger på rundt 59 prosent.

Hva rettsikkerhet angår bryter Guineas sikkerhetsstyrker og andre offentlig ansatte rutinemessig fundamentale sivile og politiske rettigheter. Landet har lang tradisjon for å skåne politi, militære og andre statlig ansatte fra straffeforfølgelse. Under generalstreikene har politi og sikkerhetstyrker skutt direkte inn i folkemassene. Tilfeldige tilskuere er blitt brutalt slått ned, ranet og voldtatt av medlemmer i sikkerhetsstyrkene. Politiet bruker torturmetoder som slag, brennemerking med sigaretter og bruk av etsende kjemikalier for å fremtvinge tilståelser. Forholdene i landets fengsler er så dårlige at fanger dør mens de venter på at rettssaken mot dem skal ta til.

Rikt på ressurser

Guinea er rikt på mineraler og råder blant annet over halvparten av verdens bauxittreserver. Foruten bauxitt eksporteres også diamanter, gull, jern og diverse landbruksprodukter. Guinea har også forekomster av uran og et potensiale for industrialisert jordbruk og fiske. Mulighetene for å bygge ut vannkraft er stort. Til tross for denne enorme rikdommen har fattigdommen bare økt de siste årene. Kun medlemmer av regjeringen og internasjonale selskaper har tjent på situasjonen.

Det guineanske folket har hatt liten internasjonale støtte i årene under Lansana Conté. Organisasjoner som Det internasjonale pengefondets (IMF) har gjennom sine intervensjoner kun fremmet interessene til de internasjonale selskapene som opererer i landet. I 2002 mistet Guinea retten til videre støtte fra IMF og i prosessen med å skaffe fornyet tillitt fra IMF er mange statlige bedrifter blitt privatisert. Etter at valutakursen på oppfridring fra IMF ble gjort flytende den 1. mars 2005, har valutaverdien tapt seg radikal og inflasjonen har galoppert. Betingelsene fra IMF var videre å begrense det offentlige budsjettet til et absolutt minimum; noe som har resultert i enda mindre penger til helse, utdanning og infrastruktur.

Politikken har gjort eksportrettet virksomhet ekstremt lønnsom. Konsekvensen for den vanlige guineaner har vært katastrofale fordi importvarer som ris og olje er blitt betraktelig dyrere. Sosiale tjenester og samferdselen har nærmest kollapset, inkludert transport og telekommunikasjon. Den eneste infrastrukturen som fortsatt fungerer er den som går fra gruvene til kaien hvor råvarene blir skipet ut av landet. En 50 kilos rissekk koster nå tilsvarende en høy månedslønn og offentlige lønninger stiger ikke i takt med prisnivået.

Utsikter

Conté har i over 20 år styrt Guinea ved hjelp av landets fryktede militærstyrker. Dette har ført til at få guineanere har tatt sine protester ut i det offentlige rom. Men etter landets fire store generalstreiker har flere guineanere nå innsett at de må kjempe for å bli kvitt president Lansana Contés brutale vanstyre, og at det ikke kommer til å bli en enkel prosess.

Øystein Tandberg jobber for Bornfree Art School, (Bangalore, India) har en Master i internasjonal business og har oppholdt seg i lengre perioder i Sentral- og Sør-Amerika, Nord- og Vest-Afrika og i Australia.

Denne landprofilen er en oppdatert versjon av landprofilen i Afrikaårboka 2007, utgitt av Fellesrådet for Afrika (www.afrika.no).

Hovedstad: Conakry
Areal: 245,857 km
Folketall: 9 947 814 (juli 2007)

Språk: Fransk (offisielt). De forskjellige etniske gruppene i landet har egne språk.
Religion: Muslimer 85 prosent, kristne 8 prosent, lokale religioner 7 prosent

Valutaenhet: Guineansk franc (GNF)

BNP per capita: USD 2 100
HDI-plassering: 156
Eksport: Bauksitt, aluminium, kaffe, diamanter og gull