For to år siden var verdens farmasøytiske gigantselskaper på
defensiven. 39 av de største selskapene droppet søksmålet de hadde
anlagt mot Sør-Afrika for å forhindre at landet importerte billig
kopimedisin mot hiv/aids. Selskapene hadde møtt massiv internasjonal
kritikk for overprising av medisiner som kan redde millioner av liv i
fattige land, og da rykter spredte seg om at Nelson Mandela ville vitne
mot farmasigigantene vek de unna.
Fattige land som øynet håp om
rimelig tilgang til slike medisiner, venter imidlertid ennå. Intens
lobbyvirksomhet fra amerikanske medisinselskaper har sørget for at USA
blokkerer bestemmelser i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) -
bestemmelser som gjør det mulig for fattige land å importere billigere
kopier av de dyre patenterte medisinene. Senest i slutten av februar i
år nektet USAs forhandlere i WTO å gå med på det foreløpig siste
forslaget til en avtale, et forslag som alle de 144 andre
medlemslandene sto bak.
- Det er pinlig at USAs posisjon i
langt større grad styres av farmasilobbyen enn av hensyn til verdens
fattigste mennesker. At dette er tilfelle er noe alle delegatene i
forhandlingene er klar over, sier Ingvil Krarup Sørbye, nestleder i
Leger uten grenser (MSF).
- Selv om vi snakker om forhandlinger og endring av paragrafer, så dreier dette seg egentlig om liv og død for enkeltmennesker.
Under WTO-møtet i Doha høsten 2001 fikk utviklingslandene presset igjennom at fattige land har rett til å tvangslisensiere en del medisiner. Det vil si at land selv kan produsere medisiner som medisinfirmaer har rettighetene til, hvis de mener at patentinnehaverne krever for høye priser. En forutsetning for slik tvangslisensiering er at medisinen er nødvendig av hensyn til folkehelsen i landet. Denne tolkningen av TRIPSavtalen, WTOs avtale for immaterielle rettigheter, var en stor seier for utviklingslandene. Men selv om det ble fastslått at land kan sette til side WTOs patentregler og produsere billige kopier av patentert medisin, ble det ikke avklart hvordan land som ikke selv har produksjonskapasitet skal få tilgang til slik kopimedisin. Og mens alle de øvrige medlemslandene er enige, blokkerer USAs WTO-representanter fortsatt en avtale.
Det forslaget som USA nå nekter å godta vil tillate fattige land å kjøpe billig kopimedisin mot sykdommer som hiv/aids, malaria, tuberkulose, astma, kreft og diaré. De aller fleste, fra frivillige organisasjoner til ulike lands representanter, mener de amerikanske forhandlerne avviste forslaget nærmest direkte på instruks fra farmasilobbyen i USA. Lobbyorganisasjonen til farmasiindustrien i USA, Pharma, sponset republikanerne med omlag 500 millioner kroner under senatsvalget i fjor og representanter for Pharma har uttalt at de er svært fornøyde med "USAs prinsippfasthet". USA representanter kom med et eget forslag, som kun vil tillate fattige land å kjøpe kopimedisin mot hiv/aids og noen få sykdommer til. De andre landene avviste forslaget fordi de mente det var en altfor snever tolkning av intensjonen bak Doha-vedtaket.
Ingvil Krarup Sørbye er oppgitt
over det som når har skjedd, men heller ikke MSF var fornøyd med det
forslaget til avtale som forelå fra flertallet av landene.
- Leger
uten grenser var kritisk til forslaget, men av helt motsatt grunn enn
USA. De mente det var for liberalt, mens vi mente forslaget var for
restriktivt. Det begrenser retten til tvangslisensiering til noen
bestemte sykdommer og krever at det må ha oppstått en akutt krise før
dette tillates, sier Sørbye til X. Hun understreker at det haster med
en avtale. India, som er det landet som har størst produksjonskapasitet
for kopimedisin, vil i løpet av et par år måtte innordne seg
patentreglene i WTO.
- I løpet av 2005-6 blir India fullverdig
medlem av WTO og må da rette seg etter de patentreglene som gjelder.
Det betyr at inderne ikke lenger kan produsere billig kopimedisin. Jeg
er nå redd for at treneringen fra USA vil føre til at utviklingslandene
føler seg presset til å gå med på en kompromissløsning, der de ikke
sikres tilgang til en lang rekke medisiner som mange fattige land
trenger.
- Hva er konsekvensene av at de fattigste landene ikke får importere de billige medisinene?
-
Du kan jo tenke deg det selv. Jeg har selv blant annet jobbet i Kenya
og sett mange dø som kunne overlevd med enkel medisinering, medisiner
som finnes og som er relativt billige å produsere. Når det gjelder
hiv/aids kan vi i dag forlenge livet til aidssyke med minst 10 år.
Sørbye ser ikke noen grunn til å kritisere den norske
forhandlingsposisjonen i WTO, men mener Norge er beklagelig passive:
-
Norge har jo stått på den riktige siden, som de fleste andre. Men når
det er sagt kunne vi ønske oss at Norges representanter var mer aktive,
og gikk i bresjen for å finne en løsning på den fastlåste situasjonen.
Tips en venn