1. KILDER: En eller flere? Er de presist definert? Er vitnesbyrdene direkte? Uavhengige av hverandre? Skilles det nøye mellom veletablerte fakta og de som er mulige/sannsynlige? Hvilke interesser representerer kildene, og i hvilken grad har interesse av å manipulere fremstillingen?
2. DEBATT: Gis ordet til motsatte ståsteder? På hvilken måte? Dersom man presenterer seg som nøytral, er dette reelt eller tilsynelatende?
3. EKSPERTER: Tar alle samme side? Indikerer de sine interesser eller tilknytninger? Finnes det eksperter med andre synsvinkler som ikke kommer til orde?
4. MOTSIGELSER: Forteller ulike medier forskjellige historier?
5. LOGIKK: Er slutningene som trekkes konsekvente? Går man diskré over fra et tema til et annet? Knyttes saker uten sammenheng sammen?
6. ORDBRUK: Presist eller vagt? Bruker man "belastede" ord? For eksempel kan "terrorist", "geriljakriger", "frihetskjemper", "opposisjonell", "aksjonist", "aktivist" og "demonstrant" alle brukes om en og samme person.
7. EUFEMISMER: Pynter man på begreper for å minimalisere en skandaløs handling eller et ansvar? Eksempel: "Health Alteration Committee" navnet på CIAs likvideringsavdeling på 60-70 og 80-tallet ( Blum 2002).
8. STIL: Bruker man hermetegn, kondisjonalis eller ord av typen "hevder" og "påstår" for å kaste mistanke på en påstand? Er dette reservert for en bestemt part? Forsterker man det sentimentale aspektet for å forminske resonnering?
Eksempel: Maoistgeriljaen i Nepal skal ha drept 150 politifolk i trefninger den siste uken.
9. TALL: Presise, bekreftede? Hvor er tall og grafikk hentet fra? Har man valgt å illustrere de essensielle aspektene? Sammenlikner statistikkene sammenliknbare ting? Endrer grafikken mening hvis man modifiserer presentasjonen?
10. HISTORIE: Går man helt tilbake til opprinnelsen på fenomenet eller begrenses kronologien? Hvilke aspekter ekskluderes fra forståelsen? Indikeres de dypere sosiale årsakene til hendelsen(e), interessene til de ulike klassene og lagene i samfunnet?
Tips en venn