I april forbød myndighetene en utgave av det anerkjente internasjonale tidsskriftet Far Eastern Economic Review, som hadde en coverstory der Bangladesh ble beskrevet som "Arnested for terror". Artikkelen advarte mot at "økende fundamentalisme og religiøs intoleranse truer sekularisme og moderat Islam". En talsmann for utenriksdepartementet karakteriserte en stund senere en Time-reportasje der det ble hevdet at Taliban og al-Qaida-folk hadde søkt tilflukt i landet som del av "en orkestrert kampanje for å sverte Bangladesh' internasjonale image som et liberalt, demokratisk land".
OPPOSISJONSBOMBER
19
mennesker ble drept og over 200 såret da bomber eksploderte i fire
kinoer i byen Mymensingh nord for Dhaka, i desember. Spekulasjonene om
at terrorister knyttet til al Qaida kunne stå bak ble umiddelbart
tilbakevist av regjeringen, som valgte å sette alle krefter inn på
heller å arrestere ledende opposisjonspolitikere.
For beskyldninger
om terror blir også brukt for det det er verdt i rivaliseringen mellom
Bangladesh' to store partier, ledet av hver sin sterke dame:
Statsminister Khaleda Zia fra Bangladesh National Party (BNP) og Sheikh
Hasina fra Awami League. Awami Leage beskylder regjeringspartiet for å
samarbeide med religiøse fundamentalister, og viser til at to av de
fire partiene i regjeringskoalisjonen er muslimske religiøse partier.
BNP hevder Awami League står i ledetog med fiender av Bangladesh i
utlandet, først og fremst den hindudominerte stormakten og nabolandet
India. Partiene beskylder hverandre gjensidig for å stå bak
kinoatentatene.
Bangladesh har en rekke frie og uavhengige medier,
deriblant både bengali- og engelskspråklige nasjonale dagsaviser. Men
terrorist-spørsmålet og temaer knyttet til voksende fundamentalisme og
overgrep mot religiøse minoriteter har blitt noe av det mest sensitive
pressen kan ta opp. Regjeringen velger ikke å imøtegå slik informasjon
med motargumenter. Den politisk vedtatte virkeligheten er at Bangladesh
ikke har problemer med verken terrorister, terroristsympatisører eller
fundamentalisme. Og det slås hardt ned på de som forsøker å dokumentere
noe annet.
ARRESTERTE JOURNALISTER
Mot
slutten av 2001 ble dokumentarfilmskaperen Shahriar Kabir arrestert og
anklaget for undergravende virksomhet, etter at han hadde laget
reportasjer om en bølge av vold mot Bangladesh' hinduminoritet. Han
satt fengslet i to måneder før han ble løslatt mot kausjon, og saken er
fortsatt i ikke henlagt.
I november i fjor ble to journalister
for britiske Channel 4 arrestert, sammen med sin lokale journalist og
hjelper, samt tolken deres. Bangladeshiske myndigheter anklaget dem for
"fordekt virksomhet som journalister, tilsynelatende i den ondsinnede
hensikt å framstille Bangladesh som et fundamentalistisk, islamsk
land". Channel 4s Zaiba Malik og Bruno Sorrentino var, i følge pressen,
i Bangladesh for å innhente dokumentasjon om fundamentallistiske
muslimske gruppers virksomhet og økende oppslutning på landsbygda. De
hadde ikke oppgitt dette, og heller ikke skaffet seg journalistvisa, så
formelt hadde myndighetene grunnlag for å slå ned på de to. Men i
stedet for å bare utvise dem, ble de arrestert og satt fengslet en
måned før internasjonalt press fikk dem løslatt. De måtte da skrive en
erklæring der de takket Bangladesh myndigheter, og understreket at de
hadde opplevd stor religiøs frihet og toleranse i landet. De måtte også
forplikte seg til ikke å publisere noe av den informasjonen de hadde
innhentet.
Presset som fikk de to løslatt hjalp imidlertid ikke de
to Bangladeshiske borgerne som var fengslet i saken. Salem Samad,
frilansjournalist, mediaaktivist og representant for
pressefrihetsorganisasjonen Reportere uten grenser, og NGO-aktivist og
tolk Pricilla Raj, ble truet med siktelse for landsforræderi. Raj ble
senere løslatt mot kausjon, mens Samad ble sittende fengslet til Dhaka
High Court 14. januar kjente arrestasjonen for ulovlig, og beordret ham
løslatt. Begge de to hevder å ha blitt torturert i fengselet, blant
annet med elektrosjokk.
GJØR DET VANSKELIGERE
En
lokal journalist for det internasjonale nyhetsbyrået Reuters sitter
fortsatt fengslet med tilsvarende beskyldninger rettet mot seg. Etter
eksplosjonene i kinoene i Mymensingh, rapporterte han at Bangladesh'
utenriksminister hadde antydet en mulighet for at al-Qaida sto bak
attentatet. Dette vakte nasjonal oppstandelse, og ministeren avviste å
ha snakket med journalisten. Reuters tilbakekalte meldingen, og
journalisten fikk sparken i det nasjonale pressebyrået han også jobbet
for, samtidig som han ble fengslet.
Redaktører og medier i
Bangladesh kritiserer myndighetene for deres fengsling av journalister,
blant annet krevde flere aviser at de to Channel 4-hjelperne ble
løslatt. Pressen har også skrevet svært kritisk om myndighetenes bruk
av politi og påtalemakt for å fengsle sine kritikere, en kritikk som
retter seg mot både nåværende regjering ledet av Bangladesh National
Party og den foregående Awami Leage-regjeringen som nå er i opposisjon.
Likevel finnes også en viss forståelse:
- Jeg vil på ingen måte
forsvare arrestasjonene, sier redaktør for avisa Daily Star, Mafuz
Anam. Han er blant dem som på lederplass krevde løslatelse av Samad og
Raj.
- Men dette betyr ikke at vi ikke har pressefrihet i
Bangladesh. Myndighetenes reaksjoner må også ses i lys av reportasjer
blant annet i indisk presse, som gir et ensidig portrett av Bangladesh
som en religiøs fundamentalistisk stat. Og hva er det disse fengslede
journalistene har gjort? De to Channel 4- journalistene snek seg inn på
falsk visum, og Reuter-journalisten har tydeligvis fabrikkert en
uttalelse fra innenriksministeren. Slikt gjør det vanskeligere for oss
journalister å arbeide, og vi får både politikere og opinionen mot oss.
Tips en venn