Oslo bystyre behandlet forleden "Strategi for Oslo kommunes internasjonale samarbeid", og bystyrets borgerlige flertall vedtok at kommunens internasjonale virksomhet skal styres utfra følgende hovedmål: "Oslo kommune skal ta aktivt del i internasjonalt samarbeid som bidrar til at kommunen bedre kan løse sine oppgaver, og som utvikler byen kulturelt og næringsmessig."
Organisasjonen
Fremtiden i våre hender kjørte i høst noen tankevekkende annonser i
pressen. En litt fiktiv appell fra en kaffeplantasjearbeider et sted i
Afrika. Overskriften på en av annonsene var "Siv er mitt fadderbarn".
Ja, det dreier seg om Fr.P's Siv Jensen. Jeg har lyst til å sitere litt
av teksten:
"Siv er en kjekk jente. Hun bor i et kaldt land
langt mot nord. Selv om hun lider av kronisk havesyke og er nedtrykt av
skatt, har hun krefter til å gå rundt i landsbyen og fortelle alle hvor
forferdelig de har det. Skolene faller sammen, det er lange køer på
sykehusene og på Systembolaget i Strømstad. Maten er kjempedyr. Skal
Siv få seg en sydentur, må hun jobbe flere timer, og når hun skal kjøpe
vin må hun betale avgifter til Staten."
Virkeligheten kan sees forskjellig for en som er fattig kaffeplantasjearbeider i Kenya med en dagslønn på 8 kroner, eller den som er kaffeimportør i Bergen og Høyres ordførerkandidat - og har en personlig inntekt per dag på 30.000 kroner.
Vi sitter mitt i smørfatet i en av verdens rikeste land. Oslo har - samlet sett - nok ressurser til alle. Hovedproblemet er at rikdommen i byen er skjevt fordelt, og at andelen som har lite å rutte med øker. Kr.F's utenrikspolitiske program har noen utmerkede formuleringer i denne sammenheng: "Individets frihet og ansvar er av grunnleggende betydning. Samtidig innebærer det kristne menneskesyn en dypt radikal nestekjærlighet. For oss som parti betyr det at vi går inn for en lokal, nasjonal og global solidaritet som både er økonomisk og politisk."
Men i Oslo er det nå slik at hovedmålsettingen for kommunens internasjonale samarbeid skal preges av det motsatte av solidaritetsholdningen. Det heter at det internasjonale samarbeidet skal bidra til at kommunen bedre kan løse sine oppgaver og utvikle byen kulturelt og næringsmessig. Det er ganske sterkt; at hovedmålet med Oslos internasjonale samarbeid med Vilnius, med Tel Aviv eller områder i Sør-Afrika ikke skal være hva som tjener disse lokalsamfunnene. Heller ikke skal det være gjensidighet; at både Oslo og samarbeidspartnerne skal ha nytte av det. Alt Oslo gjør internasjonalt skal gjennomsyres av en retning; egeninteresse og egoisme.
Det
argumenteres for at Oslo ikke skal drive en egen utenrikspolitikk, men
støtte norsk utenrikspolitikk "ved å overlate til de rette myndigheter
å føre den.." Oslo skal konsentrere tid og ressurser på det kommunen
har ansvaret for", sies det.
Dette blir riv ruskende galt. Hvis det
er norsk utenrikspolitikk å bekjempe fattigdom og støtte opp under
demokratiske krefter i andre deler av verden. Ja, da har vi alle - på
hver vår måte - et moralsk ansvar for å bidra.
Som enkeltmennesker: Hvis alle mennesker i verden hadde samme forbruk som Oslobefolkningen, ville vi trengt fire jordkloder. Vi må redusere den enorme sløsingen.
Næringslivet må bidra, gjennom for eksempel å legge til grunn et etisk handel-perspektiv i sin innkjøpspolitikk.
Ordføreren i Oslo kan bidra ved for eksempel å ta opp menneskerettighetsspørsmål når han på kommunens vegne besøker Shanghai.
En solidarisk kommune må tenke globalt og handle lokalt.
Jeg
fremmet forslag om at hele saken skulle sendes tilbake til byrådet, og
at bystyret fikk tilbake en sak hvor en vektlegger den kurs Kr.F.
legger til grunn i sitt utenrikspolitiske program; at vi både lokalt,
nasjonalt og globalt må ha et solidaritetsperspektiv. En ny sak burde
derfor vektlagt hva hovedstaden i et av verdens rikeste land kan bidra
til av varige bedringer i økonomiske, sosiale og politiske kår for
befolkningen i noen få, utvalgte, geografiske områder i andre deler av
verden.
Dette forslaget fikk dessverre bare SV og RV's stemmer.
"Først meg selv og så min neste, hvis det er til mitt eget beste!" Dette blir, selvsagt noe omskrevet, framover hovedmålsettingen for Oslo kommunes internasjonale samarbeid.
Tips en venn