WTO-forhandlingene falt i grus i Seattle mens tåregassen drev i
gatene utenfor. Utviklingslandene følte seg fullstendig overkjørt av de
rike landene - og mente de ikke fikk noen fordeler av alle de
økonomiske innrømmelsene de gjorde overfor Vesten. Etter løfter om
gull, grønne skoger og en egen "Utviklingsagenda" ble utviklingslandene
høsten 2001 med på en ny runde forhandlinger om WTO i Doha, Qatar. I
utgangspunktet nektet mange u-land å starte en ny runde forhandlinger
om utvidelse av WTOs omfang, før de fikk nyte godt av fordelene fra
tidligere løfter. Men med "utvikling" på dagsorden, 11. september i
minnet og med hardt press fra Vesten gikk de med på nye forhandlinger.
Gjeldstyngede
og fattige land har i flere år måtte tilpasse seg markedsliberale
økonomiske modeller gjennom strukturtilpasningsprogrammer og egne
handelsavtaler. Det har ført til kutt i subsidier til landbruket i den
tredje verden, åpning av nasjonale markeder for import og økt satsing
på eksportjordbruk. De fattige landenes krav til Vesten er derfor at
også de skal kutte subsidier til sine produsenter og åpne sine markeder
for u-landenes eksport.
I løpet av det drøye året som har gått siden
"utviklingsrunden" i Doha, har for eksempel USA økt sin støtte til
landbruket og innført høye avgifter på stålimport. Ifølge den engelske
avisa The Guardian gir USAs myndigheter fire milliarder dollar i
subsidier til egen bomullsindustri årlig - noe som har senket prisene
på verdensmarkedet med 25 prosent. For fattige bomullsproduserende land
er dette en katastrofe. Burkina Faso og Mali taper mer på amerikansk
handelspolitikk alene enn de får i bistand og gjeldslette til sammen.
Den
mest konkrete innrømmelsen u-landene fikk i Doha høsten 2001, var at
WTOs avtale om immatrielle rettigheter, Trips, "bør og skal ikke hindre
medlemmer fra å sette i verk tiltak for å sikre helse". Kravet fra
u-landene var at man skulle kunne sette patentrettigheter til side for
å produsere eller importere billige kopimedisiner mot hiv/aids,
tuberkulose, malaria og "andre epidemier".
Like før jul brøt
imidlertid de nye handelsforhandlingene i Genève sammen på grunn av
spørsmålet om hvilke "andre epidemier" som skulle stå på lista over
medisiner som kan tvangslisensieres. Amerikanske selskaper har drevet
heftig lobbyvirksomhet etter innrømmelsene i Doha for å sikre sin
enorme fortjeneste på medisiner. Deres frykt er å tape inntekter fra
svært lønnsomme sykdommer som diabetes og astma.
Lite er igjen av
løftene fra Doha, og den midlertidige enigheten smuldrer opp. Selv
ledende WTO-ansatte har begynt å bli nervøse over Vestens
maktarroganse. WTOs generaldirektør, Supachai Panitchpakdi, advarte i
begynnelsen av januar mot at medlemslandene kollektivt ville miste all
troverdighet hvis de ikke klarte å løse konflikten om tropiske
medisiner, ifølge Le Monde. "WTO-medlemmene gikk seg vill i en juridisk
debatt som lå langt vekk fra den åpne stemningen som preget
Doha-møtet," innrømmer German Velasquez, koordinator for WTOs
medisinprogram i samme avis. Han legger til: "Vi har brukt et helt år
på arbeidskrevende diskusjoner om juridisk terminologi og
administrative prosesser, og har helt glemt at i mellomtiden har
millioner av mennesker dødd."
Neste ministermøte i WTO skal holdes i
september i Cancun, Mexico, og forberedelsene til møtet er allerede
godt i gang. Diskusjonene går høyt rundt Gats-avtalen, som er WTOs
regelverk for handel med tjenester. De nye forhandlingene har satt i
gang en omfattende prosess for å lage nye regler for liberalisering av
handelen med tjenester. Kravene til nye regler er foreløpig hemmelige -
men alt tyder på at offentlig sektor står lagelig til for hogg.
Bakgrunnen for at disse forhandlingene i det hele tatt startet var
nettopp løftene om "utvikling" for den tredje verden. Nå går
forhandlingene videre, uten at noen nevner "utvikling" med et ord
lenger.
Alle land, parter og organisasjoner sliper nå knivene før
Cancun. Ryktene går allerede om hvilke sikkerhetstiltak de meksikanske
myndighetene kommer til å sette i verk for å sikre forhandlingene mot
et nytt Seattle-nederlag: amerikanske krigsskip utenfor kysten av
Cancun som beskyttelse mot " terrorister" og trolig aktivister. Men, så
lenge Vesten ikke innser hvilke løfter de har brutt, er en gjentakelse
av Seattle ikke usannsynelig. Seattle var nemlig ikke bare bråk og
tåregass. Kanskje vel så viktig var u-landenes samlede front mot
OECD-landenes overkjøring, samt at EU og USA ikke klarte å forene sine
motsetninger.
Tips en venn