Vi fikler febrilsk, men forgjeves, med duppedingsen som skal skaffe oss engelsk oversettelse av foredraget til Jean Dreze. "Han er jo hvit, så han snakker sikkert engelsk", tenker vi. Dreze har imidlertid andre planer, og det overveldende antallet indiske tilhørere jubler voldsomt når han holder sitt halvtimeslange foredrag på hindi. Uansett ville nok en eventuell oversettelse blitt overdøvet av trommene utenfor konferanseteltet. Om det er en av dagens mange demonstrasjoner eller et utendørsteater er ikke godt å vite, men bråker gjør det.
Dette er åpningsdagen av Asian Social Forum (ASF) i Hyderabad, et arrangement som er vanskelig å beskrive med ord. Det er nesten lettere å ta tallene til hjelp: seks dager; mer enn 300 konferanser, seminarer og verksteder; ca 100 spillefilmer og dokumentarer; ca 200 kulturinnslag. Temaene som berøres omfatter alt fra handel og WTO til Verdensbanken, genplyndring, jordbruk, militarisme, amerikansk imperialisme og menneskerettigheter for marginaliserte grupper. Ettersom vi er i India, er naturlig nok spørsmålet om kaste og dalitenes (de kasteløse) situasjon viktig; det samme gjelder spørsmål om terrorisme og religiøst motivert vold. Inntrykket fra den første dagen endret seg ikke mye. Oversettelse fikk vi aldri, de aller fleste møtene ble utsatt, en god del ting ble avlyst eller flyttet i siste liten, og transportsystemet som skulle frakte alle deltakerne dit de skulle var en dårlig vits. Arrangementet var et eneste stort organisatorisk kaos. Hvordan kan man da kalle Asian Social Forum en suksess? Hvorfor har inderne påtatt seg å arrangere World Social Forum i 2004?
FESTIVAL OG ALLIANSEBYGGING
Mela
er et indisk ord som betegner en slags sirkusaktig festival. Indere
elsker mela, og i Hyderabad fikk de fullt utbytte. Stemningen var
fantastisk. Midt oppi alt kaoset var det faktisk en slags enighet, en
felles målsetning. Her var mennesker fra hele Asia samlet, mange av dem
med vidt forskjellige interesser og politiske ideologier. Likevel sto
alle sammen i kritikken av dagens globalisering, og i troen på at en
annen verden er mulig.
Det hele begynte i Porto Alegre for to
år siden. Etter gjentatte enorme demonstrasjoner mot globaliseringens
maktsymboler, i Seattle, Praha og Washington, kom et knippe europeiske
og latinamerikanske organisasjoner og nettverk sammen for å skape en
arena der den globaliseringskritiske bevegelsen kunne møtes uavhengig
av elitens samlinger. Resultatet ble det første World Social Forum
(WSF) i januar 2001, arrangert som en motpol til World Economic Forum i
Davos, Sveits. Etter det andre WSF i 2002 kom oppfordringen om å
arrangere regionale sosiale fora rundt omkring i verden, for å
inkludere dem som ikke har mulighet til å reise til Brasil. I november
samme år gikk det første European Social Forum av stabelen i Firenze,
mens årets African Social Forum i Addis Abeba er nummer to i rekken (se
egen sak). Forumet i Hyderabad i begynnelsen av januar 2003 er den
asiatiske forgreningen, og til neste år skal altså World Social Forum
flyttes fra Porto Alegre til Hyderabad.
- Det viktigste med
Forumet er alliansebygging mellom de ulike gruppene som er
representert, mener Meena Menon. Hun er rådgiver for Focus on the
Global South, India, og medlem av organiasasjonskomitéen for ASF.
-
At aktivister fra hele Asia får muligheten til å treffes og utveksle
erfaringer innebærer en globalisering av motstanden mot storselskapenes
globalisering. Dette er kanskje det viktigste som skiller World Social
Forum-bevegelsen fra tidligere politiske bevegelser, understreker hun.
Mange kommer for å få et glimt av en av kjendisene, og aller helst et
bilde av seg selv sammen med dem. Medha Patkar, kjent fra aksjonene mot
damutbygging i Narmada-dalen, har en hale av tilhengere hengende etter
seg hvorhen hun går. Filippineren Walden Bello er så etterspurt som
foredragsholder at han gjerne står oppført i programmet to steder
samtidig, noe han håndterer ved å løpe mellom konferanseteltene. Og så
Arundhati Roy da, den ukjente arkitekten som ble verdenskjent forfatter
og deretter nesten like kjent aktivist.
ET SVÆRT ARRANGEMENT
Arrangørene er fornøyde.
-
Deltakelsen har vært over all forventning, sier Minar Pimple til X. Han
leder den indiske organisasjonen YUVA og er medlem av
organisasjonskomiteen for Asian Social Forum.
- Vi har registrert
15.400 delegater fra 42 land. I tillegg kommer ca 1500 frivillige, og
en hel del ikke-betalende deltakere. Trolig snakker vi om i alt ca 20.
000 deltakere, mens vi hadde håpet på litt over 10.000.
- Hva slags folk er det som deltar her?
-
De aller fleste av de viktige sosiale bevegelsene er på plass. Her er
gandhister, sosialister, kvinneorganisasjoner, daliter (kasteløse),
fagbevegelse, marxister, maoister, samt i litt mindre grad bønder og
urfolk. Dette er grupper som er helt uenige om mye, men her kan de
samles omkring slagordet "en annen verden er mulig".
- Hvordan har den internasjonale mobiliseringen vært?
-
Fra resten av Asia har vi viktige aktører som Jubilee South, det
internasjonale dalit-nettverket, et nettverk for jordløse og
organisasjoner som arbeider mot handel med barn. Det er mye folk fra
Nepal og Bangladesh, mens mange pakistanere som ville komme ble nektet
visum av indiske myndigheter.
BLANDET MOTTAKELSE
Reaksjonene
på ASF har vært blandet. Myndighetene har vært skeptiske og negative, i
kontrast til Porto Alegre. I den brasilianske byen har
lokalmyndighetene under ledelse av det brasilianske arbeiderpartiet PT
gitt massiv støtte til gjennomføringen av World Social Forum.
Regjeringen i Andra Pradesh, under ledelse av Chandrababu Naidu, er
svært globaliseringsvennlig, og står på god fot med bl.a.
Verdensbanken. Naidu nyter respekt blant globaliseringens
internasjonale yppersteprester, men har ingen høy stjerne blant
deltakerne på Asian Social Forum. Følelsen er gjensidig, og arrangørene
har måttet klare seg uten noen som helst hjelp, herunder tilgang til
elektrisitetsnettet.
- ASF er altfor festivalpreget og mangler
fokus. Dessuten er de i lomma på Verdensbanken og internasjonale
NGO'er, lød kritikken fra den andre kanten. Sitatet tilhører Ballarak
Naik Tajavalk, talsperson for en liten gruppe demonstranter som hadde
samlet seg i en rundkjøring utenfor universitetsområdet der ASF ble
avholdt. For ordens skyld: Verdensbanken var ikke å se noe sted, verken
fysisk eller i regnskapsbøkene. Fire europeiske NGO'er og
bistandsorganisasjoner (Heinrich Boell Foundation, Oxfam, Action Aid og
Novid) bidro med penger, men holdt en lav profil og stilte ingen
betingelser.
- Dette er maoistiske ekstremister med tilknytning
til Naxalitt-geriljaen, sier Meena Menon. Hun var selv naxalitt inntil
hun brøt ut for noen år tilbake. Naxalittene har røtter tilbake til
1968, da en gruppe på landsbygda, inspirert av Mao, besluttet at væpnet
opprør var den beste veien til sosial rettferdighet.
- Argumentet
deres er at alle penger fra utlandet er skitne og imperialistiske.
Dette er en håpløs påstand, spesielt når man vet hvor naxalittenes egen
finansiering kommer fra; utpressing og terror mot fattige bønder på
landsbygda.
WORLD SOCIAL FORUM I INDIA?
C.
Ramachandraiah er grunnlegger av "Forum for a Better Hyderabad", og har
vært involvert i forberedelsene til ASF. Han er optimistisk med
henblikk på å ha World Social Forum i Hyderabad i 2004.
-
Hyderabad og Andra Pradesh har tradisjon for politisk arbeid, og vi har
lang erfaring med masseorganisering. Hyderabad er også sentralt
plassert i India, og med mindre myndighetene stikker kjepper i hjulene,
burde det ikke være noe problem å avholde WSF her, sier han til X. Nå
som den internasjonale WSF-komiteen har besluttet at World Social Forum
skal være i India i 2004, blir det en utfordring å holde sammen (og
helst utvide) den skjøre koalisjonen av bevegelser og miljøer som sto
bak årets arrangement. Indiske organisasjoner er ikke spesielt kjent
for å være flinke til å samarbeide, og den rike floraen av NGO'er er i
stor grad en konsekvens av mangfoldige brudd og splittelser. Asian
Social Forum var absolutt et skritt i retning av bedre samarbeid, men
det gjenstår å se om arrangørene vil være i stand til å klare
utfordringen når verdens globaliseringsaktivister kommer til byen.
Ressurser og infrastruktur blir også en viktig utfordring. Mens Porto Alegre er en relativt velstående by, på mange måter sammenliknbar med byer i Sør-Europa, er Andra Pradesh fattig, selv etter indisk målestokk. Avhengigheten av internasjonal økonomisk og organisatorisk støtte for å få gjennomført et WSF her vil nok være enda større, noe som kan føre til kritikk fra enda flere av de mangfoldige grupperingene på Indias ytterste venstre.
Likevel kan myndighetene i Andra Pradesh vise seg å bli den viktigste utfordringen.
-
Delstatsminister Chandrababu Naidu vil gjerne ha internasjonal
oppmerksomhet, men vet at et WSF i Hyderabad fort kan bli et fokus for
kritikk av hans politikk. Det er også sannsynlig at han vil skrive ut
valg til ny delstatsforsamling i løpet av første halvdel av 2004.
Samtidig er han ekstremt PR-bevisst. Derfor vil han vokte seg vel for å
sabotere for åpenlyst, ettersom det kan føre til negativ internasjonal
medieoppmerksomhet, avslutter Ramachandraiah, som likevel gleder seg
til å ha World Social Forum i Hyderabad.
Tips en venn