Da den tidligere kringkastingssjefen Einar Førde ble konfrontert av sin svenske kollega med at den eneste grunnen til at Norge bare hadde råd til å finansiere Sameradioen var på grunn av enorme oljeinntektene, svarte den munnrappe kringkasteren kjapt at: «Det er ikke oljan det står på, men viljan». Det samme kan sies om årets bistandsbudsjett. Norge har tjent 50 milliarder mer enn forventet på grunn av oljeprisvekst det siste året. Dette er begrunnelsen for at vi ikke har råd til å gi 800 millioner mer til bistand.
Utviklingsfondets ungdomsinitiativ, Spire, syns det er positivt at bistandsbudsjettet øker med 1,6 milliarder kroner, men er samtidig skuffet over at regjeringen ikke så seg nødt til å nå 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). Kanskje enda viktigere etterlyser vi en debatt om de økte overføringene til Verdensbanken og andre multilaterale organisasjoner.
Verdensbanken og de multilaterale organisasjonene som samlet mottok 428 millioner kroner mer enn i fjor, er noen av årets bistandsbudsjetts største vinnere når en ser på enkeltoverføringer til institusjoner.
Vi mener Verdensbanken ikke er en verdig vinner av Bistandsbudsjettet 2005, og frykter konsekvensene av en styrkning av multilaterale organisasjoner som denne.
Verdensbanken har mottatt massiv kritikk for sine strukturtilpasningsprogrammer, blant annet gjennom Saprin-rapporten som kom ut i 2001. Rapporten som var en evaluering av Verdensbankens prosjekter over hele verden slo fast at strukturtilpasningsprogrammene hadde gjort vondt verre for de fattigste landene. Verdensbanken valgte å ikke ta hensyn til rapporten da det viste seg at den ville komme med hard kritikk av strukturtilpasningsprogrammene. Som en ironisk bemerkning er historien til koordinatoren i Saprin, Evan Ciscneros fra Ecuador. Han forteller om Bankens måte å opptre på når resultatet ble fremlagt i Ecuador. «En bankansatt i Verdensbanken sa han var stolt av hva banken hadde oppnådd i landet. Samme dag kollapset Ecuadors økonomi og delegaten fikk halvert sine sparepenger over natta».
I tilegg til Saprin er det blitt gjort to evalueringer av Verdensbankens prosjekter, i regi av to uavhengige organisasjoner.
Extractive
Industry's Review (EIR) så på Bankens bidrag til petroleum og
gruvedrift og Verdens damkommisjon (WCD) så på Verdensbankens støtte
til store demninger og hvilket bidrag demningene gir til utvikling.
Begge de uavhengige organisasjonene kom frem til det samme:
Verdensbankens kamp mot fattigdom fungerer ikke, den gir de fattige mer
og dårligere lån i stedet.
Mens FN-institusjonene får økt sine overføringer i statsbudsjettet med 7,6 prosent, får de multilaterale finansorganisasjonene økt sine bevilgninger med 29 prosent. Dette øker avstanden mellom FN og de internasjonale finansinstitusjonene. Vi mener det burde være motsatt. Norge gir med dette sin tilslutning til det såkalte Washington consensus isteden for å styrke mangfoldet i det norske bistandsmiljøet og i mottakerlandene. Det er i liten grad spesifisert hva overføringene skal brukes til i Verdensbanken og heller ikke begrunnet hvorfor regjeringen ønsker en slik drastisk økning av overføringer.
At regjeringen velger å øke støtten til slike organisasjoner er vanskelig å tolke annerledes enn en støtte til nyliberal og miljøfiendtlig handelspolitikk.
En positiv nyhet er at norske NGOer også får mer over bistandsbudsjettet i år. Regjeringen bør da ta i betraktning at de flere av disse sammen med sine samarbeidspartnere i mottakerland har stilt seg svært kritiske til Verdensbankens udemokratiske oppbygning og hegemoni i synet på bistand.
Spire mener regjeringen bør ta dagens verdenssituasjon på alvor og øke støtten til FN-organisasjonene, og dermed støtte demokratiseringen av de ulike organisasjonene og deltagelse på lokalt nivå. Denne støtten bør komme isteden for økt støtte til Verdensbanken og de andre multinasjonale finansinstitusjonene.
Som forbruket til nordmenn har bistandsbudsjettet i år har aldri vært større eller økt mer sammenlignet med i fjor. Det samme gjelder Norges oljeinntekter -takket være en urolig verdenssituasjon. At verdens rikeste land da ikke har råd til å gi 1 prosent av BNI kan vanskelig forklares med oljen. Det må stå på viljen.
Tips en venn