I 1997 stilte både Maathai og Wamwere som presidentkandidater uten å lykkes. I desember 2002 ble begge valgt inn i nasjonalforsamlingen, og i januar 2003 ble Maathai utnevnt til viseminister i miljøverndepartementet. Miljøaktivisten Wangari Maathai er en av arkitektene bak the Forest Bill 2004, et ambisiøst lovforslag for en bærekraftig forvaltning av de kenyanske skogressursene. Koigi wa Wamwere støtter målet med forslaget, men mener regjeringen i stedet for å spille på lag med skogbøndene gjør dem til skyteskive. Konflikten mellom Maathai og Wamwere handler i stor grad om hvilke virkemidler som tjener miljøkampen best.
TØFFE STRAKSTILTAK
Under
eks-president Daniel arap Moi vokste korrupsjonen i
skogbruksdepartementet enormt. Kombinasjonen av bestikkelser, ulovlig
hogst og bruk av jord som gaver ble en alvorlig trussel mot landets
skogreserver. I fjor kom mottiltakene. Den nye regjeringa under
president Mwai Kibaki innførte «tvungen permisjon» for samtlige
skogforvaltere i landet. Nye vakter ble satt ut, og enkelte steder ble
det bygd gjerder for å hindre folk i å ta seg inn i områdene. Men det
mest dramatiske var innføringen av et midlertidig lovforbud mot dyrking
av mat og innsamling av ved i skogene. Protestene lot ikke vente på
seg. 95 prosent av befolkningen på den kenyanske landsbygda har trekull
og ved som eneste energikilder, og jordmangel gjør at mange er helt
avhengig av skogen for å dyrke maten de skal leve av. Historier om
fattige bønder som sultet kom på avisenes førstesider.
SHAMBA-SYSTEMET
Det
er i vurderingen av det såkalte shamba-systemet, vi finner kjernen i
konflikten mellom Wamwere og Maathai. Shamba-systemet er en gammel
driftsform som kombinerer jordbruk og skogsdrift. Systemet er i
prinsippet enkelt: mennene planter skog og beskjærer trær, kvinnene (og
barna) dyrker mat. Modellen ble opprinnelig utviklet på teakplantasjene
i Burma på midten av 1800-tallet (taungya). En modifisert utgave av
taungya ble innført i Kenya under navnet «shamba system»: Store områder
ble ryddet og plantet med importert, hurtigvoksende skog. Tusenvis av
familier som tidligere var fratatt sine egne eiendommer ble «ansatt» på
disse plantasjene. I virkeligheten var det snakk om ubetalt arbeid. 1)
Det er knapt noen uenighet mellom Wamwere og Maathai når det gjelder shamba-systemets historiske betydning. Men der slutter enigheten. Maathai hevder at systemet forlengst har utspilt sin rolle, blant annet fordi skogsbonden ikke lenger planter ny skog og derfor ikke lenger oppfyller sin del av «kontrakten». Eller for å si det enkelt - og som fredsprisvinneren argumenterer: Skogsbonden gjør mer skade enn gavn på miljøet. Wamwere, som selv har vokst opp med shamba-systemet, hevder at det fortsatt er effektivt i store deler av landet. I stedet for å forby det, ønsker Wamwere å videreutvikle shamba-systemet.
SAMMENSATT
Det
er mange grunner til at Kenya mister skog. Den økende fattigdommen,
arbeidsløsheten, og de alvorlige sammenstøtene i forbindelse med
valgene i 1992 og 1997 er noen. Da ble tusenvis av mennesker jagd fra
eiendommene sine, noe som bidro til ekstra press på skogen mange
steder.2)Andre faktorer er ulovlig hogst, kvegdrift, trekullproduksjon,
marihuanadyrking, erosjon, ras, branner og jordbruk.
Et systematisk arbeid for å kartlegge skadelige følger for vann, naturskog og artsmangfold i noen av landets viktigste naturskogsområder startet i 1999. I ett av områdene, rundt Kenyas høyeste fjell Mount Kenya, ble det gjennomført en systematisk flyfotografering av skogsområdene. Resultatet var alarmerende: Samtligeskoger var rammet av omfattende, ulovlig hogst. Bildene viste at 75 prosent av plantasjene (shamba-områder) ikke var blitt nyplantet. På bakgrunn av denne kartleggingen ble det iverksatt en rekke tiltak, blant annet opprettelsen av Mt. Kenya National Reserve (landskapsvernområde), og forbud mot «kommersiell utnytting» av skogen. En ekspertgruppe anbefalte umiddelbar stans i all shamba-drift i randsonen til naturskogsbeltet. 3)
ALVORLIGE KONSEKVENSER
Mens
radikale tiltak ble gjennomført for å redde skogen rundt Mt. Kenya, ble
konsekvensene for fattigfolk i området dramatiske: 30.000 familier i
Mount Kenya-området mistet jorda de tidligere hadde bruksrett til,
mange av dem enslige kvinner med barn.
John Kamau er redaktør av Rights Features Service. I 2002 reiste han til Mount Kenya og intervjuet noen av bøndene som ble rammet av de nye lovene. I en kronikk i nettmagasinet peopleandplanet.net i november samme år, gjengir Kamau noen av synspunktene deres: Firebarnsmora Esther Murugi fra Nanyuki har en liten jordlapp i den nordlige enden av Mount Kenya-skogen. Her dyrker hun poteter, mais og bønner. - Vi må ha mat, og dette er det eneste stedet jeg har, sier hun og forsvarer shamba-systemet. Eric Kareithi er forstmann samme sted. Han peker på et annet problem, nemlig fattigdommen: - Den viktigste grunnen til at skogen blir ødelagt skyldes fattigdom. Hvis ikke folk hadde kommet hit ville de ha sultet i hjel, forteller han.
BARNET UT MED BADEVANNET
Koigi
wa Wamwere mener Wangari Maathai ved å opprettholde forbudet mot
shamba-systemet heller barnet ut med badevannet. «I Bahati og Dundori
har bøndene nå plantet seks millioner trær i et område med ødelagt
skog. Nå sitter de igjen med to millioner stiklinger (seedlings) som de
ikke får plantet ut fordi regjeringen ikke gir dem lov (...) Å avskaffe
shamba-systemet gir oss ikke mer skog. Det bare øker arbeidsløsheten,
sulten, kriminaliteten, aids og folks sinne mot regjeringa», skriver
Wamwere i et innlegg i avisen The People Daily den 24. juni i år.
JORDSPØRSMÅLET
En
viktig grunn til presset på de kenyanske skogene er mangel på jord. 75
prosent av landets 34 millioner innbyggere bor på 25 prosent av
arealet, et område som stort sett sammenfaller med landets viktigste
skogsområder. Både Maathai og Wamwere argumenterer med at landet
trenger en jordreform. Wamwere har offentlig utfordret president Kibaki
til å avstå deler av sin egen farm i Subukia til de som ble rammet av
shambaforbudet.
I en reportasje i avisa East African Standard den 30. august i år, får Wamwere støtte for sine synspunkter. Fattigbonden Joseph Ngare er nå blitt avhengig av mat fra den lokale kirken. - Før produserte vi mat for salg. Nå sulter vi, sier han og fortsetter: - Det er politikerne og statstjenestemennene som er ansvarlig for det som skjedde med skogene våre. Det er ikke oss. Vi hadde ikke sagbruk og traktorer som fraktet ved ut av skogene, sier Ngare til avisa. 70 år gamle Joseph Mwarania legger til: - Så lenge vi nektes adgang til skogen, fortsetter vi å sulte. Regjeringa tror den gjorde noe klokt, men den skjøt seg selv i foten, forteller Mwarania til East African Standard. Wangari Maathai krever nå fortgang i offentliggjøring av den såkalte Noe av innholdet har allerede tilfalt pressen.
Her dokumenteres det som alle har visst, men få har turt å snakke høyt om under Moi: At både presidentene Kenyatta og Moi kjøpte seg lojalitet i form av jordeiendommer. Den 4. oktober i år siterer avisa The Standard fredsprisvinneren på denne måten: «De styrtrikes jordeiendommer ligger brakk mens utpinte bønder ikke har noe å dyrke maten sin på. For å få en mer rettferdig fordeling må vi innføre tak på hvor mye jord enkeltindivider kan eie uten at de bruker den.»
NYPLANTING
Ifølge
fredsprisvinneren har Greenbelt Movement-aktivister (de fleste kvinner)
plantet 30 millioner trær i Kenya de siste tre tiårene. Koigi wa
Wamwere hevder på sin side at shamba-systemet har betydd minst like mye
i forhold til å ta vare på skogen. «Det er ikke shamba-systemet, men
korrupte politikere, skogsforvaltere, oppsynsmenn og store
tømmerselskaper som har ødelagt og forsetter å ødelegge skogene våre.
(...) De fattige som Wangari ubegrunnet anklager for å ha ødelagt skogen,
har plantet flere trær enn Greenbelt og noen andre i dette landet. De
har bidratt med mer frø, planteskoler, gjødsel, vannsisterner,
ugressbekjempelse, beskjæring og gratisarbeid for å ta vare på miljøet
enn noen andre», hevder Wamwere i The Standard den 20. oktober i år.
BLE OFRET
Da
regjeringa i mars la fram det nye lovforslaget Forest Bill 2004, ble
det forkastet av nasjonalforsamlingen. En grunn var konflikten om
shamba-systemet. Kritikerne med Wamwere i spissen nektet å stemme for
loven så lenge den opprettholdt forbudet mot shamba-drift. Andre stemte
mot forslaget for å markere sin misnøye med regjeringas politikk på
helt andre områder. - Det var bred enighet om målet, nemlig å beskytte
skogene våre og få et effektivt system for nyplanting. Men Forest Bill
ble ofret fordi opposisjonen ville gi president Kibaki en smekk,
forteller John Gachie som er sjefsredaktør i The Sudan Mirror.
Gachie vil ikke dramatisere motsetningene mellom Wamwere og Maathai, men mener Wamwere har mange med seg i forsvaret av shamba-systemet. - Dette er et veldig følsomt og kontroversielt tema i Kenya. Wamwere vokste selv opp i skogen og kjenner shamba-systemet godt. Han har stor støtte blant de fattige når han kritiserer regjeringa i denne saken. Landet kan ikke leve med at flere hundre tusen som er avhengige av skogen blir utestengt fra den, sier Gachie og spår at regjeringa etter hvert må komme fram til et kompromiss med opposisjonen.
PÅ GLI
Kraften
i retorikken er det ingenting i veien med. Kogi wa Wamwere har bedt
fredsprisvinner Wangari Maathai om å trekke seg som minister, og
kritiserer Maathai for å blande rollene som Greenbelt-aktivist og
viseminister. Maathai avviser kritikken, og svarer med å sette sin
stilling inn på å få lovforslaget vedtatt.
For en tid tilbake reiste den nye miljøvernministeren Stephen Kalonzo Musyoka sammen med Wamwere til Wamweres valgdistrikt Subukia for å studere shamba-systemet på nært hold. Her har det midlertidige forbudet mot shamba-drift ført til at flere hundre mennesker nå må få mat av de lokale kirkene. Ifølge avisa The Standard har Musyoka lovt å gjennomføre et fem års pilotprosjekt med shamba-drift i Subukia. Samtidig ga han signaler om at regjeringa nå vil revurdere forbudet mot shamba-systemet, i det minste i plantasjeskogene. Besøket ble av kenyansk presse utlagt som en seier for Wamwere.
Etter planen blir et revidert lovforslag (Forest Bill) lagt fram for nasjonalforsamlingen i begynnelsen av 2005. Kenyansk politikk er full av overraskelser. Blir Wangari Maathai Kenyas neste miljøvernminister? Om det gjør det lettere for Maathai å bli enig med sin gamle venn Koigi wa Wamwere om shamba-systemets framtid gjenstår å se. Det som derimot er sikkert er at siste ord ikke er sagt i striden mellom de to.
Verdensmagasinet X har ved gjentatte anledninger forsøkt å komme i kontakt med Wangari Maathai, uten å lykkes.
Tips en venn