Fouta Djalon er rikt ikke bare på vann, også berggrunnen er rik, først og fremst på Bauxitt. På markedet i Labé, den viktigste byen i regionen, er utvalget av sølvskimrende kokekar i hjemmelaget «aluminium» stort. Men salget går dårlig: For de fleste i Guinea har det lenge vært lite å ha i aluminiumskjelen, i dette landet med så mye utemmet fossekraft og enorme reserver av mineralet bauxitt. Den kombinasjonen ville mange andre steder ha betydd industriell aluminiumsproduksjon og øket velstand. Bauxitt er Guineas frelse og svøpe på samme tid.
Om ett år feirer landet, som det første i Afrika sør for Sahara, femtiårsjubileum for skilsmissen fra kolonimakten Frankrike. Franskmennene stakk av med det meste, selv lyspærene skrudde de ut på kontorene sine. Utgangspunktet for vekst var likevel et av de beste i Vest-Afrika. Femti års vanstyre sørget derimot for å sperre inntektsstrømmen landet så åpenbart burde ha nytt godt av. Bauxittogene har derimot dag og natt rullet mot hovedstaden Conakry. Der losses den røde grusen ombord på skip. Det meste går til Russland. Noe går til delvis foredling i Guinea, men av et russisk selskap som tar brorparten av inntekten og avspiser de ansatte med luselønn. Da Rusal for en tid tilbake etablerte seg i Kindia, sør i Fouta Djalon, uttrykte ledelsen bekymring for fagforeningen. Presidenten, gamle general Lansana Conté, kunne berolige: «Fagforeningen, det er meg.» Samme rolleforveksling påvirker også innteksfordelingen fra landets andre mineralressurser: gull, diamanter og jern; presidenten og hans entourage har aldri holdt fingrene langt fra fatet. Nå som startskuddet også går for oljeutvinning utenfor kysten, er søkelyset mye sterkere enn før.
Lansana Conté ligger på sotteseng, det gjør også regimet hans. Den politiske opposisjonen vokser seg stadig sterkere, sammen med fagforeningene og studentene krever den livstidspresidentens maktmonopol opphevet. Oppstanden mot regimet i vår, kostet et hundretall mennesker livet men ga sivilsamfunnet et momentum det aldri tidligere har hatt. Samlingsregjeringen som fulgte i valgets kjøvann har erklært kamp mot korrupsjon og vanstyre. Og den har EUs støtte. Et aktivt EU-engasjement har bidrat til en begynnende utlufting i maktens korridorer, særlig ved frysingen av økonomisk utviklingsstøtte på grunn av «demokratisk underskudd». Grunnlaget er i ferd med å bli lagt for den «industrielle revolusjonen» Guinea trenger for å oppnå en sterkere verdiskaping og bedre inntektsfordeling.
En reise gjennom Guinea er et møte med et folk som vil ha endring, som frustreres over bakevjen landet har befunnet seg i, og som meget vel vet hvilke rikdommer landet besitter og hvor urettferdig de har blitt fordelt. «Vi guineanere står samlet nå, vi venter bare på presidentens hode», sier forretningsmannen Ibrahim Barry fra Dabola i Fouta Djalon. Mest sannsynlig vil hodet om kort tid dette av, helt av seg selv.
Prosessen som forbereder Guinea på tiden etter Conté er i gang. Og folk venter på å få en fortjent del av den rikdommen som er deres egen.
Tips en venn