Selv har jeg i min analfabetisme for stor del forbundet Kaukasus med yoghurt og eldgamle menn. Da jeg var liten brukte Norske Meierier noen brunbarkede gamle menn, nesten kitchy i all sin pittoreskhet, i reklame for yoghurt. Budskapet var at disse mennene levde til de var 120 og 130 fordi de dyttet i seg yoghurt hele tiden.
Og riktignok blir enkelte georgiere veldig gamle. Og det er også sant at de spiser mye yoghurt. Men lokale kokebøker antyder at det er hele kostholdet - bruken av fersk frukt og grønnsaker, urter og nøtter - som gir et helt suverent register av retter og som gjør livet verdt å leve. Kanskje en resept på georgisk mat kunne være en hyggeligere vei å gå for vår helseminister enn å forby alt som er usunt?
Maten og måltidet har da også en helt spesiell plass hos georgierne. Bordene bugner av alle slags retter, selv om de riktignok ikke spiser mye fisk. Fatene fyller bordet og når det ikke er mer plass i bredden stables de oppå hverandre med flere og flere retter. Det er nesten som i eventyrene. Georgierne anser gjestfrihet som en av sine viktigste verdier. Hvis du reiser dit er sannsynligheten stor for at du blir invitert hjem til en georgisk familie og proppe full av mat og vin.
Drikke får man likevel ikke gjøre helt etter eget forgodtbefinnende. Den eldste mannen eller den mest respekterte har rollen som tamada, en slags toastmaster eller måltidets dirigent. Han bestemmer når det skal skåles og drikkes vin. Og han gir forskjellige deltakere rundt bordet ansvaret for å si noen ord eller synge en sang til hver skål. For skålene følges av taler og dikt med en rekke faste temaer. Man skåler for foreldre, barn, venner, for fedrelandet, for de kjære døde, for livet, for kjærligheten. Til ære for min venn Anna Birgitte som er en av Flyktningerådets representanter i Georgia, blir det ofte skålt for vennskap mellom nasjoner.
Du skal ikke
drikke vin uten at tamadaen gir klarsignal og du skal ikke la være å
drikke vin når tamadaen gir signal. Resultatet kan bli en ganske fuktig
affære. Og selv om du kan drikke mindre slurker roper tamadaen
innimellom "bolomde!" og da er det bare å tømme glasset. For i
nabolandene er ikke georgierne bare kjent for sitt gode kjøkken, men
også for sitt temperament. En russisk spøk sier at en georgier er en
mann som trekker kniv.
Om du ikke får tatt en tur til Georgia med det første kan du i hvert fall ta en smaksreise. Jeg er sikker på at du vil ha mer.
Jeg har i georgisk tradisjon valgt en rekke retter som kan serveres sammen til fest. Men de kan også lages til hovedretter alene hvis man ikke føler for den dekadensen det ligger i et svulmende overfylt bord.
Oppskrifter og ideer for mat med ris finner du i den trykte utgaven av Verdensmagasinet X nummer 3 - 2004.
Tips en venn