Tuvalu
Befolkningen består primært av polynesiere som kom dit fra Samoa og Tonga. På slutten av 1500-tallet ble øyene "oppdaget" av europeere, men grunnet mangelen på naturrikdommer slo de seg ikke ned. Europeerne ga øygruppa navnet Ellice Islands, etter en av oppdagerne. I 1865 ble øygruppen invadert av amerikanske og britiske misjonærer og ble 30 år senere et britisk protektorat. Tuvalu ble sammen med den nærliggende Gilbert-øygruppen omdannet til kolonien Gilbert og Ellice Islands. Etter en folkeavstemning i 1974 om atskillelse fra Storbritannia, ble det første frie valget avholdt året etter. 1. oktober 1978 ble landet gitt sin selvstendighet fra Storbritannia, men forble en del av Det brittiske samveldet. Saufatu Sopoanga er statsminister, og statsoverhode er Dronning Elizabeth 2 av Storbritannia. For å skape politisk stabilitet vurderer myndighetene å holde en folkeavstemning om å bli republikk. Radio Tuvalu er landets eneste radiostasjon og har 40 timer sendinger i uka, men det finnes ingen nasjonal tv-kanal, så mange har parabolantenne for å få inn utenlandske kanaler. Hver fjortende dag gir staten ut den eneste tilgjengelige avisen Tuvalu Echoes.
Tuvalu har lite naturressurser. Det finnes ingen elver, innsjøer og få kilder med grunnvann. Nedbør er derfor meget viktig for å få tilgang til ferskvann. Kokosnøtter og kopra (kokosråstoff brukt til margarin, olje og såpe) er så å si de neste varene Tuvalu eksporter. Nesten to tredjedeler av befolkningen lever av selvbergingsjordbruk og fiske, men økt saltinnhold i jorda gjør jordbruk vanskelig. En annen viktig inntektskilde er salg av fiskelisenser til utenlandske skip. Tuvalerne har heldigvis oppdaget en uventet inntektskilde som kompenserer litt for manglende naturrikdommer. Landet har solgt sitt nasjonale internettdomene, .tv, til et firma i California. For dette mottar landet flere millioner dollar i året. Noe av pengene har allerede blitt brukt til å bygge skoler og legge veier, som tidligere var laget av knust korall. En annen inntektskilde er salg av frimerker til filatelister verden over og salg av mynter. Tuvalu er imidlertid avhengig av bistand. Australia, New Zealand og Storbritannia opprettet i 1988 "Tuvalu Trust Fund" for at Tuvalu skulle betale budsjettunderskuddet sitt og forbedre utviklingen i landet.
Landets øde plassering og beskjedne størrelse gjør det meget sårbart i forhold til klimatiske endringer. Det er ventet at innen 2050 vil temperaturene og havnivået i Tuvalu stige betraktelig. Det høyeste punktet på øygruppen er 4.5 meter over havet. Hvis havnivået fortsetter å stige, kan dette føre til at øyene rett og slett forsvinner. Disse dystre fremtidsutsiktene har fått lokale politikere til å engasjere seg i kampanjer for å redusere global oppvarming både nasjonalt og internasjonalt. På grunn av at flere land, deriblant Australia og USA, ikke har sluttet seg til Kyoto-avtalen, som har som mål å redusere CO2 utslipp, annonserte myndighetene i Tuvalu i fjor at de ønsker å saksøke USA og Australia på grunn disse landenes bidrag til den økt globale oppvarmingen. Myndighetene på Tuvalu prøver å rette søkelyset mot at de landene som bidrar minst til den globale oppvarmingen er de som blir sterkest berørt.
For å sikre framtiden til sine innbyggere tenker myndighetene realistisk. De har søkt myndighetene i Australia og New Zealand om å ta i mot Tuvalus befolkning i tilfelle stigende havnivå gjør det nødvendig å evakuere øyene. De venter fremdeles på svar.
Tips en venn