- Unnskyld, vet du hvor vi egentlig er nå? Jenta ved siden av meg på internettkafeen ser spørrende opp fra dataskjermen. - Jeg mener, er vi i en slags by, eller?
-
Vi er like i nærheten av en småby som heter Puerto Plata, svarer jeg.
Jenta virker fornøyd med å ha blitt fortalt hvor hun befinner seg i
verden. Hun takker og taster inn det jeg nettopp sa i en melding til
chatte-partneren sin.
"EKSOTISKE, AVSLAPPENDE OMGIVELSER"
Jenta
kan tilgis. Det er ikke lett å orientere seg i Playa Dorada-komplekset.
På kartet er det merket av på nordkysten av den Dominikanske Republikk.
I virkeligheten kunne vi godt ha befunnet oss på en annen klode. Tykke
gjerder avskjermer Playa Dorada fra verden der ute. Stranden,
svømmebassenget, souvenirbutikker, diskotek, barer og restauranter
ligger aldri mer enn noen hundre meter unna; alt innenfor gjerdet som
omgir Occidental Grand Flamenco Hotel. Hotellgjestene spiser og drikker
gratis på hotellområdet. Menyen er variert: japansk, spansk,
meksikansk, italiensk og amerikansk. Her kan man fint være i to uker
uten å savne noe som helst. "All-inclusive resorts" heter det, og har
slått stort an de siste årene. Turistene slipper stress og kelnere som
ikke snakker engelsk. Innenlands har disse turistenklavene styrket
markedsdominansen til store turistmaskiner som Occidental. I småbyer
som Puerto Plata har mange små restauranter og butikker gått konkurs.
Turistene reiser ikke til byen for å spise når det er gratis innenfor
innhegningen.
- Vet du, jeg synes det er litt ubehagelig med all
denne oppvartingen. Særlig når jeg ser hvor nedlatende noen av gjestene
kan være overfor de som jobber her, sier kanadieren Bill, mens vi
sitter med føttene i vannet ved bassengbaren og tar i mot hver vår
iskalde - I går ble jeg kjørt rundt av en drosjesjåfør hele dagen. Han
ventet på meg i flere timer mens jeg gjorde det jeg skulle, og ville
bare ha noe lommerusk i betaling. Det føles ikke bra, forteller han.
"Allerede når man lander blir man henført av det deilige klimaet og den
fantastisk vakre naturen. Den er storslått, med tett tropisk frodighet
og praktfulle, ravfargede strender. Med Ving bor du direkte på stranden
i sjarmerende Sousa eller i velorganiserte Playa Dorada. Her lever du
ut drømmen om Karibia i eksotiske, avslappende omgivelser."
BØLGE AV PROTESTER
I
Puerto Plata, ti minutter og et lysår unna Playa Dorada, bor
hotellpersonalet. For noen tiår siden var byen praktisk talt ubebodd.
Nå jobber 25% av innbyggerne i turistnæringen. Hver morgen før
soloppgang blir de plukket opp av busser fra hotellene. Hver buss har
et navn og en logo på siden: Dorada Club Resort, Jack Tar, Gran Playa
Dorada, Club on the Green. Før soloppgang, og lenge før de første
turistene på Occidental Grand Flamenco begynner å våkne til liv, er de
allerede i ferd med å vaske gulvene og plukke blader opp av
svømmebassenget Turister som kjenner seg eventyrlystne kan ta en
spasertur utenfor gjerdet. Rett over gaten finner man kjøpesenteret,
som kun huser barer og souvenirsjapper. Langs høyre side av veien
ligger de andre hotellene, tolv i alt, på rekke og rad langs
strandlinjen. På venstre hånd er golfbanen. I enden av veien ligger det
ytre gjerdet, det som omslutter alle de inngjerdede hotellkompleksene.
For å komme til porten ut av Playa Dorada kan vi gå, men spaserturen
forbi den virker litt for lang for de fleste av oss. Vi kunne dog ha
unnet oss en guidet tur rundt i den Dominikanske Republikk fra innsiden
av en luftavkjølt minibuss. Men ikke i dag. - There is planned a big
revolution today, forteller den smilende dominikanske turoperatøren.
Det er generalstreik i den Dominikanske Republikk.
Etter 11.
september 2001 fikk turistnæringen i Den Dominikanske Republikk seg en
nesestyver. I fjor gikk økonomien over ende etter at en av landets
største banker gikk konkurs. Inflasjonen har redusert reallønningene
kraftig. I hovedstaden Santo Domingo har mange fattige mistet strømmen
etter at det nasjonale e-verket ble privatisert. Nå protesterer
fagbevegelsen mot regjeringen og IMFs økonomiske betingelser.
"I dag kommer feriegjester fra hele verden til Den Dominikanske Republikk for å nyte den vakre, frodige naturen og det deilige strandlivet. Øya har dessuten en fascinerende historie og en spennende blanding av kulturer, og det er mye å se. Alt fra små landsbyer til kaffe, kakao- og sukkerrørsplantasjer og brusende fossefall."
- BLEIKFEITE KJEMPEBABYER
I
Santo Domingo har minst fem demonstranter blitt drept av politiet og
regjeringsvennlige vigilanter, melder BBC. 60 skadet, 400 arrestert. I
gjennomsnitt blir 18 mennesker drept hver måned under opptøyer i
hovedstaden. Vi på Occidental Grand Flamenco Hotel tilbringer den samme
dagen ved bassengkanten.
- Har du tenkt over hvor avhengige vi er av disse menneskene? spør en
annen
bassengløve. Hva om de også hadde gått til streik og låst døren til
kjøkkenet? Vi hadde vært helt hjelpeløse. Vi er jo bare en gjeng
bleikfeite kjempebabyer.
Men det er ingen som streiker på Playa
Dorada. Stuepiken vasker rommet vårt skinnende rent som alltid, og
bartenderen rekker meg rom&cola med samme elskverdighet som i går.
Er de for fornøyde til å streike? For redde for konsekvensene? Jobbene
her er ettertraktet. Mange fabrikkarbeidere bruker lønna på
språkstudier på kveldstid for å få jobb i turistbransjen. Vaskedama
tjener 3000 pesos i måneden. Det er 600 kroner og betydelig mer enn en
arbeider på en sigarfabrikk eller i et et rombryggeri. Det finnes ingen
fagforeninger på Playa Dorada. Hva hadde skjedd med henne om hun hadde
streiket? Jeg føler meg som Ludvig XVI. Da den franske revolusjonen
brøt ut i 1789 var han på jakt i skogene rundt Versailles, lykkelig
uvitende om hva som var i ferd med å skje.
BREAKING NEWS
På
hotellet ser vi på CNN. Det er en reportasje fra Haiti. Over grensa,
noen timers kjøretur fra Playa Dorada, utkjemper haitisk politi
gatekamper mot bevæpnede opprørere. Opposisjonen krever president
Aristides avgang. Presidenten selv er i krisemøte i Caribbean
Community, CARICOM, og det er nå et åpent spørsmål hvor lenge han vil
holde seg ved makten.
Vi følger spent med på fjernsynsskjermen.
TV-bildene minner vagt om Black Hawk Down: fattige mennesker med
håndvåpen som skyter på hverandre i slitne bygater. Det skjer nå, rett
utenfor vårt eget gjerde, men fra barstolene ved bassenget hvor solen
skinner fra en skyfri himmel, virker CNN-reportasjen mer uvirkelig enn
Ridley Scotts Hollywood-action.
"Vings mest eksotiske comeback! Et tropisk paradis med palmekantede strender, frodig natur og vibrerende rytmer. Både drøm og virkelighet."
Dagen etter kommer
Bill for å si farvel. Datteren hans har blitt syk, kanskje av maten
eller det tropiske været. De avbryter ferien etter fire dager og reiser
tilbake til Canada. Bill måtte ut med tusen dollar til nye flybilletter.
- Det sved på pungen. Men det er jo bare penger. Jeg kan alltids tjene noen flere, sier han og ler.
Tips en venn