Den all-amerikanske frihandelsavtalen ALCA, som var planlagt etablert over hele Nord- og Sør-Amerika i januar 2005, har møtt så mye motstand at det sannsynlige utfallet blir et ALCA "extra light", bestående av bare fem land som allerede har hatt et omfattende frihandelssamarbeid i en årrekke. Uten støtte fra regionale kjemper som Argentina og Brasil, som så langt har satset på sitt eget frihandelsmarked Mercosur, er det ikke mulig å realisere Washingtons ambisiøse markedsprosjekt for den vestlige halvkule.
Inntil videre har USA fått med seg Canada, Mexico, Costa Rica og Chile i det som sannsynligvis blir et mini-ALCA. Avtalen blir i så fall lite mer enn et nytt navn på eksisterende handelsforbindelser. En alternativ strategi for å innføre frihandel sørover, kan bli utbyggingen av en egen frihandelssone gjennom Mellom-Amerika, den såkalte Plan Puebla-Panama. Gjennom denne, i tillegg til bilaterale avtaler med land som Colombia, Ecuador og Peru, øyner USA fremdeles et håp om å kunne isolere Mercosur-landene. USA håper at dette på sikt vil føre til landene i denne regionale frihandelssonen i Sør velger å slutte seg til en kontinental frihandelsavtale, i form av fullverdig ALCA.
KONTINENTAL MOTALLIANSE
- USA har det ikke enkelt nå, sier under et besøk i Oslo.
Han
er aktiv i Frente Amplio, Uruguays største venstreparti, og koordinator
for den uruguayanske folkeaksjonen mot ALCA. Han er dessuten en av
Uruguays delegater til Alianza Social Continental, som holder et stort
møte hver januar i Cubas hovedstad Havanna. Et hovedmål med disse
møtene er å danne en anti-frihandelsfront av sympatiserende
parlamentarikere i hele Latin-Amerika. Cuba er for øvrig den eneste
staten som ikke ble invitert til å bli med i ALCA. - Havanna har blitt
et fristed hvor vi kan tenke ut våre egne strategier for å motarbeide
nordamerikanernes planer om å gjøre hele kontinentet til et
frihandelsmarked, sier Osta. I tillegg til disse møtene, fotfølger
alliansen ALCA ved å stille opp med deltakere fra sivilsamfunnet eller
arrangere protester hver gang frihandelsdelegatene møtes, det være seg
i Québec eller i Miami.
- Et særdeles positivt aspekt ved all
den irritasjonen og motstanden som ALCA-planene har skapt, er at vi på
venstresiden i Latin-Amerika for første gang står samlet over
landegrensene på hele kontinentet.
Aktivistene i Sør samarbeider dessuten med fagforeninger i USA og Canada.
NEKTER Å SELGE SEG
-
Alle må være klare over at ALCA ikke er et prosjekt for integrasjon,
men for dominans. Det er ikke internasjonal handel vi er imot, alle
landene trenger desperat handelen, særlig ettersom de har blitt presset
til å utvikle svært ensidige økonomier av liberalistenes
arbeidsdelingsteori.
Mye av grunnen til at ALCA står i stampe, er at regjeringene i Argentina og Brasil har skiftet holdning i privatiseringsspørsmålet etter hardt press fra folkelige bevegelser. Det er ikke lenger akseptabelt å selge ut vannverk, havneanlegg, helse- og utdanningsinstitusjoner bare for å fylle på med kontanter i skrantende statsbudsjetter. Osta forteller at Alianza Social Continental har et tett samarbeid med viktige regjeringer, spesielt med Brasil, Argentina og Venezuela.
REALIST
- Jeg vil imidlertid ikke idealisere situasjonen i Brasil, sier Osta.
- President Lula har måttet inngå en rekke kompromisser med landets høyrekrefter for i det hele tatt å kunne styre.
Han påpeker at Lulas valgseier ikke innebar noen revolusjon.
- De gjennomfører riktignok reformer, men et prosjekt for sosial omvelting kan det ikke beskrives som.
Alianza
Social Continental støtter Mercosur-forhandlerne under ALCA-samtalene,
selv om heller ikke et velfungerende Mercosur ville innebære en
sosialistisk revolusjon. Det er nok av konservative som støtter
regionale proteksjonistiske tiltak mot Nord-Amerikas utkonkurrerende
masseeksport.
- Hadde det ikke vært positivt for de latinamerikanske landene å få fri tilgang til markedene i Nord?
-
For det første bør handelen skje mellom land som ligger nært hverandre.
For det andre tror jeg ikke at Ricardos teori om komparative fortrinn
fungerer i vår moderne verden. Å importere billige fra Kina er bare
ikke rasjonelt for det landet som gjør det.
Det politiske engasjementet gjør en travel mann. Utenom å være uruguayanernes mann i Havanna, sitter 29-åringen som medlem i komiteen som arrangerer World Social Forum. Et par dager etter dette intervjuet fløy han til Osta Roma for å planlegge neste års forum i Porto Alegre, Brasil.
Tips en venn