Opposisjonelle i Uganda ber donorer om å legge press på ugandiske myndigheter. Flere land har allerede gjort det.
Uganda
var et av de første hovedsamarbeidslan-dene for norsk bistand i Afrika.
Samarbeidet ble avbrutt under Idi Amin-styret, men ble gjenopp-tatt
under Museveni. I dag er landet den tredje største mottakeren av norsk
bistand. Støtten til Uganda har utgangspunkt i en femårig avtale, som
varer ut 2005 og formodentlig skal reforhandles. Astrid Huitfeldt,
Afrika-ansvarlig i AUF, mener det er på høy tid å stille strengere krav
til den norske bistanden: - Norsk Uganda-politikk har vært alt for
defen-siv. Det har blitt stilt altfor lite krav om demo-krati og
menneskerettigheter. Jeg mener bistan-den til sivile organisasjoner bør
fortsette, men det bør stilles sterkere krav til den delen av bistanden
som går til myndighetene, mener Huitfeldt.
- Hva slags krav?
- Vi
bør kreve at det blir avholdt reelle demokra-tiske valg, og si nei til
en tredje periode for Muse-veni. En tredje periode vil være synonymt
med å gjøre ham til president på livstid. Norge er en av de største
giverne til Uganda. Hvis Norge går mer aktivt ut og stiller krav til
bistanden, vil det merkes. Huitfeldt var i Uganda i november i fjor for
å delta på et møte med AUFs søsterorganisasjon; Uganda Young Democrats.
Møtet ble brutalt avbrutt av politiet.
Huitfeldt får støtte av Anne
Mugisha i Reform Agenda: - Museveni er lang på vei avhengig av
donorenes velvilje for å realisere sine politiske planer. Giverne
sitter derfor på et viktig kort i utviklingen fram-over og det vil bli
avgjørende hvordan de velger å spille det.
- Ugandas regjering har
vist liten evne til å be-kjempe korrupsjon, overholde
menneskerettighe-ter og følge loven. Dette er nødvendige
forutset-ninger for vellykket utvikling. Norske myndigheter bør
revurdere sin bistand til ugandiske myndigheter. Det er mer sannsynlig
at den vil berike noen få privilegerte ugandere enn at den vil hjelpe
de fattige, sier Mugisha. Resistance Army, som tidli Utviklingsminister
Hilde Frafjord Johnson understreker ovenfor X at norske myndigheter
følger utviklingen i Uganda nøye. - Fra norsk side legges det i økende
grad vekt på den delen av Norges samarbeid med Uganda som går på
styresett og demokratisering, og det er ikke tvil om at vi er bekymret
for utviklingen innen enkelte områder. Vi er i aktiv dialog med
ugandiske myndigheter og andre ugandiske og internasjonale aktører både
ved vår ambassade i Kampala og på politisk nivå. Norge har i dialogen
vektlagt at man støtter opp om prosessen med gjeninnføring av
flerpartisystem i Uganda og at en reell demokratisk prosess knyttet til
valgene i 2006, sier Johnson.
- Museveni har styrt landet i nærmere
tjue år og ønsker nå å endre grunnloven slik at han kan bli sittende
som president i en tredje periode. Hvis dette skjer, vil det få
konsekvenser for norsk bistand til Uganda?
- Her er man inne i en
prosess i Uganda, der det blant annet diskuteres endringer i grunnloven
og hvorvidt det skal avholdes en folkeavstemning om temaet. Fra norsk
side følges prosessen nøye, og i samtaler med ugandiske myndigheter
legges det vekt på at man i tiden frem mot president- og
parlamentsvalget i 2006 må sikre en åpen og demokratisk prosess, sier
Johnson.
Over halvparten av Ugandas statsbudsjett er i dag
finansiert gjennom bistandsmidler. De siste årene har flere giverland
uttrykt skepsis til måten pengene blir brukt på.
Den ugandiske
avisen The Monitor meldte i april at Storbritannia har holdt tilbake
omkring 10 millioner pund i bistand på grunn av misnøye med en
uforklart økning av Ugandas militærbudsjett. Også Danmark valgte i 2002
å redusere bistanden til Uganda, blant annet på grunn av militærets
okkupasjon av områder i Kongo. USA har også holdt tilbake penger på
grunn av korrupsjon og dårlig styresett. Utviklingsminister Frafjord
Johnson forteller at norske penger ikke blir brukt til militære formål.
- Den norske avtalen om budsjettstøtte gjelder støtte til
fattigdomsfondet, og kunne således ikke bli brukes til militærutgifter.
Andre givere gir generell budsjettstøtte til Uganda, noe Norge til nå
ikke har gjort. Det vil i løpet av året bli foretatt en ny vurdering av
om den eksisterende avtalen skal forlenges, og i den sammenheng vil
spørsmål knyttet til militærutgifter og demokratiutvikling bli nøye
vurdert. Denne vurderingen vil bli gjort i nært samarbeid med andre
givere, inkludert Storbritannia, sier Johnson.
Tips en venn