Tonga
Til tross for advarsler fra kongens nevø, Prins Tu'ipelehake, om at Tonga ville ende opp som en bananrepublikk, vedtok parlamentet nylig kongens forslag om innstramninger i pressefriheten på øygruppa. Resultatene av vedtaket har ikke latt vente på seg. I januar 2004 ble en newzealandsk eid avis raidet av tongansk politi i hovedstaden Nuku'alofa under mistanke om " pro-demokratisk virksomhet".
Men også lenge før Kong Taufa'ahau bestemte seg for å kneble pressen var det kritikk av hans tilfeldige måte å styre Tonga på. På 1980-tallet bestemte han seg for å åpne for oljeleting på Tongas kontinentalsokkel. Selv om oljeselskapene garanterte at den porøse korallbunnen ikke inneholdt en dråpe olje var Kongen var kongen likevel overbevist om det motsatte. Han satte i gang en kostbar prøveboring for statens regning. Uten resultater.
Helt fram til 11. september 2001 fikk Kong Taufa'ahau så å si fritt spillerom, og Tonga ble ansett som en harmløs øystat uten internasjonal interesse. Kongedømmet kom imidlertid i USAs søkelys etter en artikkel i Washington Post, der det ble spekulert i om Tonga-registrerte skip var eid av terroristorganisasjonen al-Qaida. Bakgrunnen for dette var at Tonga hadde introdusert et såkalt bekvemmelighetsregister for utenlandske skip. Landet gikk dermed inn i en konkurranse med andre stater som hadde tilbudt sitt flagg til veldig gunstige betingelser. Tonga måtte konkurrere med stater som Panama, Liberia og Marshalløyene, og kriteriene for hvem som kunne registrere skip ble dermed svært liberale. Men i april 2003 måtte bortimot 200 skip omregistreres etter at Tonga avgjorde å legge ned hele skipsregisteret. Avgjørelsen kom som et resultat av at den israelske kystvakten avslørte at et lasteskip under Tongas flagg var lastet med 50 tonn våpen som skulle til de palestinske selvstyreområdene. Bare to måneder etter denne hendelsen ble et annet Tonga-registrert skip avskåret av den franske marinen. Skipet var på vei til Italia med 1000 kurdiske flyktninger om bord. I kjølvannet av disse to hendelsene uttalte Tongas utenriksminister at skipsregisteret ble lagt ned fordi det var en fare for Tongas gode navn og rykte.
Andre interesser på havet gjorde at Tongas selvstendighet ble "truet" i 1972. Da erklærte noen tvilsomme australske forretningsmenn i "Ocean Life Foundation" republikken Minerva for etablert rett utenfor stuedøren til Kong Taufa'ahau.Minerva skulle opprettes utenfor Tongas territorialgrense på "Minervarevet". Revet ble demmet opp med store mengder sand, noe som resulterte i at det holdt seg over havoverflaten ved høyvann. Dette skulle være grunnlaget for "statens" territorium. For Kong Taufa'ahau var dette en trussel mot Tongas uavhengighet. En dag, da forretningsmennene var borte fra den kunstige øyen, invaderte han den og plantet Tongas nasjonalflagg på det høyeste punktet, etterfulgt av en avspilling av øygruppas nasjonalsang. Gleden over det nyervervede territoriet ble imidlertid kortvarig. Snart kom en kraftig tropisk storm, som vasket bort sanden og førte revet tilbake til sin opprinnelige form, under vannflaten.
I dag vil en kalle Tongas absolutte monarki en levning fra fortiden, men på den tiden kongedømmet ble opprettet ble det ansett som en moderne og fornuftig måte å styre den lille stillehavsnasjonen på. Særlig ble dette oppmuntret av vestlige misjonærer som fungerte som rådgivere for den sittende høvdingen. Da misjonærene ankom Tonga i 1820 var samfunnet preget av at høvdingenes makt over øygruppen var utglidende. Og det var med god hjelp nettopp fra misjonærene at den første kongen av Tonga ble utnevnt i 1845. Samfunnsstrukturen ble etter dette endret. Folk flest gikk bort fra de tradisjonelle polynesiske gudene og over til kristendommen. Kongen gjennomførte flere reformer, som blant annet førte til at landet ble delt opp i områder styrt av aristokrater som ble utnevnt av kongen. Kong Tupou I og misjonærene skapte med andre ord en samfunnsstruktur som var mer lik det britiske systemet enn det som tradisjonelt kjennetegnet andre øyer i Polynesia. Omveltningen av samfunnet på Tonga førte også til at Tonga aldri har vært kolonisert på samme måte som mange andre øygrupper i Stillehavet.
Historiens ironi er at dette samfunnet, som av vestlige stater en gang i tiden ble ansett å ha et moderne og bra styresett, i dag opplever massiv kritikk fra sine tidligere allierte. Brudd på menneskerettighetene i form av begrensning av ytringer og politisk aktivitet viser at monarkiet og makten til kongen og hans aristokrati står ovenfor store endringer.
Tips en venn